Blogg

Arkiv
Kategorier
Velkommen til bloggen. Her vil du kunne bli oppdatert om alt som skjer i Oslo-Filharmoniens venner. Vi vil også oppfordre alle medlemmer til å dele opplevelser og informasjon med alle, har du noe på hjertet, kort eller langt, send det inn til Oslo-Filharmoniens venner » ofvenner@gmail.com

Ambassadekonsert i Venneforeningens regi «best ever» !

Konsertanmelder og fotograf: Per-Johan B. Bogerud, OFV-medlem.

Det er med en viss risk at skribenten tar sjansen på å rangere Venneforeningens konsert i Den   Østerrikske Ambassaden 17.februar som «best ever». Når han allikevel gjør det, er det fordi at hele arrangementet med godt og vel 50 tilstedeværende medlemmer med enkelte ledsakere, sammen med vertskapet, ambassadør H. E. Dr. Thomas Wunderbaldinger og hans norskfødte frue Reidun, at alle bidro til å skape en meget god stemning. Denne ble forsterket av sopransangerinnen Isa Katharina Gericke og hennes akkompagnatør Gunnar Flagstad på klaver.

Med stil. Ambassadekonsertene står ikke tilbake for stil. Som i et hvert konserthus presenteres ambassadekonsertene i stilige programhefter. Programmet for denne konserten hadde overskriften «Im Chambre Séparée». Altså ikke et rom, men i en mottakelsessal. Ikke en eneste av de fremsatte stolene var ledige. Den tilnærmete trengselen bidro til at deltakerne kom ekstra nær hverandre, med mulighet for å ha gode samtaler. Fra første stund lå da også stemningen på et sosialt høyt nivå, slik det alltid gjør på OFV’s ambassadekonserter.

Velkommen. Liss Laan, styremedlem i OFV, strålte som alltid da hun i begeistrete ordelag ønsket den forventningsfulle forsamlingen hjertelig velkommen. Like hjertelig rettet hun spesielt velkommen til konsertens profesjonelle underholdere. Isa Katharine Gericke og Gunnar Flagstad åpnet med en sang nettopp med tittelen Chambre Séparée av Richard Heuberger. Hennes flotte sopranstemme, følsomt akkompagnert av Gunnar Flagstad på klaver, oppnådde full oppmerksomhet blant tilhørerne. Denne åpningssangen markerte en klassisk ramme med varierte sanger gjennom hele konsertprogrammet.

«Midt i». Isa hadde valgt å gjøre et uventet avbrekk i sangprogrammet. Hun hadde gått inn i den norske litteraturen der hun visste at André Bjerke er representert med et dikt med musikalsk relevans. Diktet har tittelen «Musikkens gleder». For det var jo nettopp gleder hun og akkompagnatøren foredro i kveldens konsert! Med tilslutning fra sopransangerinnen følger in extenso André Bjerkes tankevekkende dikt, som inneholder enkelte underfundigheter:

 

DSC02063

Østerrikes ambassadør, H.E. Dr. Thomas Wunderbaldinger ønsket en fullsatt mottakelsessal velkommen til ambassadekonserten i Venneforeningens regi.

MUSIKKENS GLEDER, av André Bjerke:

Nei, denne lille versespøken
er ingenlunde umoralsk.
Den handler bare om en frøken
som var særdeles umoralsk.

 

Hun traff en dag i Stortingsgaten
to pianister: Jens og Mads,
og myk som Måneskinssonaten
var damen alt i første sats.

 

Det var så fyldig klangregister
i dette rike instrument
at selv to mindre pianister
ble overveldet av talent.

 

DSC02083

Fotografen trommet sammen «et tverrsnitt» av tilhørerne på Venneforeningens konsert. Fra høyre: Gunnar Flagstad, konsertens akkompagnatør, Manuel Eilenhaupt, OFV-medlem, ambassadør H.E. Dr. Thomas Wunderbaldinger, Isa Katharina Gericke, sopransangerinne, Tor Einar Stien Thorvaldsen, OFV-leder, Liss Laan, styremedlem i OFV/ambassadekonsertenes primus motor og ambassadørens norskfødte frue Reidun.

O, hvilken edel kunst å vinne
når man av fag er pianist.
Et Bechenstein-flygel av en kvinne
som bare venter sin Franz Liszt!

 

Og begge virtuoser ville
straks følge dette flygel hjem.
De ropte begge: «La meg spille
en ungarsk rapsodi på Dem!»

 

De to sloss om spilleretten,
var slått av sjalusiens kval,
og i den musikalske tretten
ble tonen avgjort atonal.

 

Men damen sa: «Er det nødvendig?»
Det kom Chopin-melodiøst:
«Klaver kan spilles firhendig».

Og slik ble dissonansen løst. –

 

DSC02073

Ambassadekonsertens kunstneriske underholdere mottar tilhørernes unisone applaus: Sopranen Isa Katharina Gericke og pianisten Gunnar Flagstad.

Etter at Isa hadde deklamert dette diktet, hørtes alminnelig humring fra stolrekkene! Hun nådde inn hos et lydhørt publikum også med André Bjerkes «musikalske» diktning!

Av plasshensyn kan vi ikke gå i ytterligere detaljer, men nevner bare enkelte kunstnere som er opphavet til sangene som fulgte: Franz Lehár med en kjærlighetssang fra operaen Giuditta: Meine Lippen sie küssen so heiss. Her var det nok noen hver som mintes «gode tider»! Franz Schubert med An die Musik inngikk også i programmet. Isa skapte liv over sangene ved samtidig å agere med litt skuespill: Flere ganger danset hun mens hun sang, hun trallet skøyeraktig der dette passet inn og hun la vekt på mimikk. Av og til registrerte vi også enkelte skuldertrekk. Det var vel for å understreke sangteksten der det kunne være tvil om meningen?

DSC02079

Konsertens vertskap, ambassadør H.E. Dr. Thomas Wunderbaldinger og hans frue Reidun mottar Venneforeningens velfortjente takk på vegne av styremedlem Liss Laan for deres gjestfrihet. Til venstre: OFV-medlem Manuel Eilenhaupt som overraskende under konserten debuterte med solosang.

Det skal innrømmes da Isa fremførte sangen Schwipslied (Eine Nacht in Venedig) av valsekongen Johann Strauss, at skribenten falt pladask for denne sangen (fordi han er svak for komponisten!) Konsertens program var satt sammen slik at det var mange av tilhørerne som kunne nikke gjenkjennende til både tekst og melodi. Good old days dukket opp i tilhørernes minne.

Ingen vellykket konsert  uten et eller flere dacapo. Så også her i Den Østerrikske Ambassaden. Isa Katharina Gericke og Gunnar Flagstad ble til slutt «beblomstret» av Liss Laan som takket i høye toner (vi var jo på konsert!) Det vanket også stor takk og overrekkelse av en gave til ambassadøren og hans frue Reidun for deres gjestfrihet, som inkluderte en stående buffet med rikelig utvalg av velsmakende fingermat og do. drikkevarer.

Konsertens sosiale del varte til langt ut i en sen kveldstime. En minnerik ambassadekonsert kunne dermed bokføres som et meget vellykket arrangement «best ever»!