Blogg

Siste innlegg

  • Konsert i den finske ambassade 13. juni, 2017
  • Myraløkka 18. juni.
  • Tur til London
  • Myraløkka søndag 18. juni kl 15.
  • Nytt Allegro – juni 2017 kan du nå lese her.

Arkiv

Kategorier

Velkommen til bloggen. Her vil du kunne bli oppdatert om alt som skjer i Oslo-Filharmoniens venner. Vi vil også oppfordre alle medlemmer til å dele opplevelser og informasjon med alle, har du noe på hjertet, kort eller langt, send det inn til Oslo-Filharmoniens venner » ofvenner@gmail.com

Blogg

Kontakt oss også på sosiale media

Facebook: @Oslo-Filharmoniens Venner

Twitter: @OfVenner

Instagram: @filharmoniens_venner

Konsert i den svenske ambassaderesidensen

Tirsdag 16 februar 2016 åpnet H.E. Ambassadør Axel Wernhoff og frue Monika Wernhoff den nyrestaurerte svenske ambassaderesidensen for Oslo Filharmoniens Venner. Residensen fremsto i all sin prakt. Ambassadøren ønsket velkommen og Filharmoniens «egne» musikere, ledet ann av Per Flemstrøm (født I Uppsala), på fløyte, Gonzalo Moreno (født i Madrid) piano og Per Hannisdal på fagott.Sverige1Sverige2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Per Flemstrøm startet sammen med Moreno å spille«Fantasi» for fløyte og piano av Gabriel Faure. Nok en fransk komponist skrevet for fagott og piano av Camille Saint Saens. Deretter fulgte den svenske komponisten Gunnar de Frumeri som var oppvokst i et meget musikalsk miljø i Nacka. Allerede som 5 åring begynte han å fantasere ved pianoet. Han oppholdt seg i Wien og Paris, videre i Salzburg. Han var meget produktiv. En flott avslutning av Filharmoniens musikere som spilte: trio for fløyte,fagott og piano av Ludvig van Beethoven.

Sverige3

Musikerne ble takket med den tradisjonelle røde rose av Liss R. Laan (styremedlem i Vennene). Ambassadøren og hans frue ble takket for at de åpnet sin flotte residens og overrakt et nydelig kunstfat.

 

 

Pianisten Aimard signerer torsdag 18. februar

En av vår tids mest respekterte pianister, franske Pierre Laurent Aimard, signerer CD-er etter konsertslutt. Møt opp ved Vennenes salgsdisk i 1. etg, og sikre deg en signert CD.

 

Aimard-18.-februar-2016

EKSTRANUMRENE på torsdagens fantastiske konsert var: Sibelius – Valse Triste og Khatsjaturjan – Lezginka.

Fantastiske omtaler fra turnéen til Edinburgh

Oslo-Filharmonien gjorde stor suksess under Edinburgg International Festival i august, og fikk strålende kritikker. Her er noen av dem:

Edi-concertEdi-interview 1Edi-interview 2Carol Main

 

Solen skinte over OFV’s sommerkonsert på Oslo Bymuséum 2. juni!

Av konsertskribent Per-Johan B. Bogerud, OFV-medlem.

Tirsdag 2. juni startet med plaskregn og kalde vinddrag rundt hus- og gatehjørner. Det var hustrig å bevege seg utendørs. I særdeleshet med tanke på å måtte sitte gjennomvåt på Venneforeningens sommerkonsert. Men utpå ettermiddagen revnet skydekket, og presis kl. 19.30 kunne styre-medlem Liss Laan som konsertansvarlig, ønske en tilnærmet fullsatt Ballsal på Bymuséet hjertelig velkommen til en annerledes ambassadekonsert. Hun rettet et ekstra velkommen til OFO’s kvartett, som for første gang skulle opptre sammen.

Liss Laan innledet med en kort orientering om Oslo Bymuséum med sin bakgrunn i Frogner Hovedgård. Den er kjent fra middelalderen, i 1896 kjøpt av Oslo kommune. Hovedbygningen oppført av Bernt Anker. I henhold til invitasjonen, hadde Liss Laan lykkes å tromme sammen fire av Filharmoniens toppmusikere. Disse var: Elise Båtnes, fiolin, Henninge Landaas, bratsj, David Friedeman Strunk, obo og Bjørn Solum, cello.

Fire av OFO’s toppmusikere utgjorde OFO-kvartetten som 2. juni underholdt på OFV’s sommerkonsert. Fra venstre: David Friedman Strunk, obo, Elise Båtnes, fiolin (til daglig 1. konsertmester i Oslofilharmonien), Henninge Landaas, bratsj og Bjørn Solum, cello.

Fire av OFO’s toppmusikere utgjorde OFO-kvartetten som 2. juni underholdt på OFV’s sommerkonsert. Fra venstre: David Friedman Strunk, obo, Elise Båtnes, fiolin (til daglig 1. konsertmester i Oslofilharmonien), Henninge Landaas, bratsj og Bjørn Solum, cello.

Et trykt program med konsertens repertoar og presentasjon av de fire OFO-musikernes musikalske meritter, bar preg av at dette skulle bli en sommerkonsert med stil. Den ble åpnet med Kvartett C-Dur P IX:21 med Franz Krommer (1759-1831) som komponist. Musikkstykket bestod av allegro (i hurtig, livlig tempo), adagio ( i meget langsomt tempo) og rondo (hovedtemaet vendte regelmessig tilbake).

OFO-kvartetten fortsatte med Fantasy Op. 2 komponert av Benjamin Britten (1913-1976). Han var en britisk komponist, pianist og dirigent; en av 1900-tallets fremste komponister.

Sommerkonserten ble avsluttet med Kvartett F-Dur KV 370, en komposisjon av Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791)-

Et interessant poeng i denne sommerkonserten var en introduksjon av hvert musikkstykke fremført av oboisten Strunk. Han gjorde dette på en lettfattelig, delvis også humoristisk måte, slik at publikum lettere kunne få innsyn i komponistenes tankeverden. Akkurat slik de fleste konsertene i Konserthuset innledes med «Bak notene». De fremmer den musikalske forståelsen, spesielt blant ikke-musikere som lytter med et åpent sinn. Det er jo nettopp derfor noen hver av oss går på konsert, ikke sant? Med åpent sinn, altså!

LIss takker

Liss Laan, konsertansvarlig, takker og påskjønner OFO-kvartetten (samme musikerrekkefølge som på foregående bilde) med vårlige blomsterbuketter for sommerkonsertens flotte musikkprogram.

Sommerkonserten på Bymuséet stod ikke tilbake for tradisjonen med sosialt samvær i etterhånd. Rundt småbordene i Herregårdskroen   fant vennemedlemmer og ledsakere hverandre over et glass vin (eller to?), alternativt alkoholfritt. Praten gikk høylydt og begeistret, slik den alltid gjør når OFV-venner og ledsakere utveksler konsertopplevelser.

Det anses som sikkert at sommerkonsertens publikummere ønsker seg gjentakelse av dette evenementet. For som det fremgår av innbydelsen: Det blir et flott program! – Og det ble det, virkelig!

Årsmøte, Vennekonsert og Vennetreff onsdag 22. april 2015

Tilbakeblikk ved Per-Johan B. Bogerud.

Onsdag 22. april bokstavelig talt «gikk» i arrangementer i regi av Venneforeningen i Konserthuset:
Årsmøte 2015, Vennekonsert og Vennetreff.

Lars Hallvard Flæten orienterer om valgkomitéens tanker omkring forsterkning av OFV’s sammensetning av styret. Sekretær Margit Fuglesang konsentrerer seg  som referent og styreleder Tor Einar Stien Thorvaldsen er årsmøtets ordstyrer.

Lars Hallvard Flæten orienterer om valgkomitéens tanker omkring forsterkning av OFV’s sammensetning av styret. Sekretær Margit Fuglesang konsentrerer seg som referent og styreleder Tor Einar Stien Thorvaldsen er årsmøtets ordstyrer.

Årsmøte 2015 ble avviklet med ca. 40 medlemmer til stede i den såkalte «Spissen» innenfor foajéen. Til behandling forelå (som vanlig) alle punkter som er fastsatt av foreningens statutter, med ett unntak: Et medlem etterlyste et punkt i tillegg: «OFV-medlemmers 5 minutter». Det fikk tilslutning, men nådde dessverre ikke å bli behandlet, til fordel for en lang diskusjon om forsterkning av styret ut over det antall styremedlemmer statuttene fastsetter. Posten ble derfor droppet og forslaget ble derved henvist som post på neste årsmøte.

Når det gjelder resultatet av valget, begrenser vi oss her til å nevne gjenvalg av  Tor Einar Stien Thorvaldsen som styreleder, da styret i sin helhet vil informere om dette i årsmøtets referat.

 

 

Vennekonsertens eminente svenske dirigent, 87-årige Herbert Blomstedt,  hadde en sikker hånd over  Oslo-Filharmoniens fremførelse av Anton Bruckners komposisjon Symfoni nr. 7, E-dur.

Vennekonsertens eminente svenske dirigent, 87-årige Herbert Blomstedt, hadde en sikker hånd over Oslo-Filharmoniens fremførelse av Anton Bruckners komposisjon Symfoni nr. 7, E-dur.

Vennekonserten ble kveldens clou, med den velkjente, svenske, 87-årige dirigenten Herbert Blomstedt (1927-). På repertoaret stod Anton Bruckner med komposisjonen Symfoni nr. 7, E-dur, under fremføring av Oslo Filharmoniske Orkester. Det vil ikke være å overdrive at det ble et hjertelig gjenhør med Blomstedt, i det han i perioden 1962-1967 var knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester som sjefdirigent sammen med Øivin Fjeldstad. Han huskes også spesielt da han ledet orkesteret på den aller første europaturnéen med konserter i blant annet Berlin-Filharmonien og Amsterdam Concertgebouw. Før Oslo var Blomstedt sjefdirigent i Norrköping og Malmö, og i 1967 overtok han ledelsen av Danmark Radios Symfoniorkester. Deretter fulgte sjefsstillinger hos Staatskapelle i Dresden, San Francisco Symphony Orchestra, NDR-orkesteret i Hamburg og Gewandhausorchester i Leipzig, der han var kunstnerisk leder frem til 2005. Blomstedts merittliste omfatter også æresdirigent for hans tidligere faste orkestre i København, Stockholm, Leipzig og San Francisco, også for Bamberger Symphoniker og NHK Symphony Orchestra i Tokyo.

En vakker og velfortjent blomsterbukett ble overrakt dirigent Herbert Blomstedt, som samtidig  mottar publikums hyldest. Elise Båtnes, 1. konsertmester, fryder seg på dirigentens vegne.

En vakker og velfortjent blomsterbukett ble overrakt dirigent Herbert Blomstedt, som samtidig mottar publikums hyldest. Elise Båtnes, 1. konsertmester, fryder seg på dirigentens vegne.

Som om ikke dette skulle være nok, utgjør Blomstedts plateinnspillinger hundrevis av utgivelser, og bare med Staatskapelle i Dresden utgjør de over 130 verktitler! Blant disse er alle symfoniene til Beethoven og Schubert.

Blomstedts forrige konserter i Oslo var i februar 2014 med verk av Prokofjev og Berlioz. Utover hans direksjon av Anton Bruckner på Vennekonserten 22.04., dirigerte Blomstedt 23.04. også Oslo-Filharmonien i en konsert med Wolfgang Amadeus Mozart Symfoni nr. 34, C-dur K. 338.

Blant Blomstetds nyere utgivelser med Gewandhaus er også Bachs Messe i h-moll, innspilt i Thomas-kirken med Gewandhaus Kammerchor og berømte solister. I en forhåndsomtale skrev det svenske musikkmagasinet OPUS: «Blomstedts entusiasme, pondus og varme smitter ikke bare av på de medvirkende, men også på lytterne»!

Og det er det mange i Oslo som kan bekrefte! fastslår Vennekonsertens programhefte i sin i sin presentasjon av Blomstedts fantastiske karriere.

Var Vennekonserten å betrakte som et «Vorspiel», utgjorde Vennetreffet i Glasshuset et «Nachspiel». Mange «klassiske venner» hadde sluttet seg til kveldens Vennetreff og bidro også der til å skape en begeistret stemning. Den ble forsterket av at Vennekonsertens eminente dirigent Herbert Blomstedt, også var til stede i Glasshuset og kastet ytterligere glans over en opplevelsesrik kveld i Venneforeningens regi! –

Det var feststemning over Vennetreffet i Glasshuset etter Vennekonserten, særlig da dirigenten Herbert Blomstedt beæret «vennene» med sitt nærvær, her i samtale med Thor Einar Stien Thorvaldsen, OFV’s styreleder (lengst til høyre). På venstre flanke gjenkjenner vi OFV’s styremedlem Margit Fuglesang (med en kurv) og på hennes venstre side Leif Eriksen, OFO’s og OFV’s faste,  profesjonelle reiseoperatør fra Escape.

Det var feststemning over Vennetreffet i Glasshuset etter Vennekonserten, særlig da dirigenten Herbert Blomstedt beæret «vennene» med sitt nærvær, her i samtale med Thor Einar Stien Thorvaldsen, OFV’s styreleder (lengst til høyre). På venstre flanke gjenkjenner vi OFV’s styremedlem Margit Fuglesang (med en kurv) og på hennes venstre side Leif Eriksen, OFO’s og OFV’s faste, profesjonelle reiseoperatør fra Escape.

 

En tankeställare
I et intervju på siden osloby i Aftenposten 23.04.15 stiller avisen Herbert Blomstedt følgende spørsmål: – Hvordan er du som dirigent? Streng? Og han svarer til ettertanke:

  • Jeg er veldig krevende, gir aldri opp. Jeg skal jo vise veien til musikken slik jeg oppfatter den, og har ansvaret for musikerne så de yter sitt beste. Musikk kan uttrykke alle intellektuelle følelser: I musikken kan man elske, hate, drømme, og det finnes en ideell verden i musikken. Derfor er musikken et forbilde og noe fascinerende og perfekt. Vi blir aldri perfekte som mennesker, men musikken er en veldig inspirasjon og et uttrykk for livet. –

Løp og kjøp CD/DVD-innspillinger med OFO og solister ved OFV’s salgsdisk i Konserthusets foajé!!

Reportasje ved Per-Johan B. Bogerud.

OFV’s hjemmeside www.ofvenner.no slo i fjor et slag for salg av klassiske CD- og DVD-innspillinger fra Venneforeningens salgsdisk i Konserthusets foajé. Formålet med oppslaget var å gjøre OFV-medlemmene og andre interesserte konsertgjengere oppmerksomme på de mange gode tilbudene på klassiske CD-og DVD-innspillinger. For å forsterke interessen for kjøp av disse, går vi denne gangen et skritt videre med å minne om at fra tid til annen inngår lederen av salgsdisken, Inger Waatsveen, avtale med solister om å signere sine innspillinger som selges over disk etter en konsert.

Forut for kveldens konsert, reklamerte salgsdiskens medhjelper, Ruth Boxall, for Håvard Gimses signering av innspillinger etter konsertslutt.

Forut for kveldens konsert, reklamerte salgsdiskens medhjelper, Ruth Boxall, for Håvard Gimses signering av innspillinger etter konsertslutt.

Slik gikk det altså til at etter konserten 20. mars i år stilte Håvard Gimse velvilligst opp i salgsdisken etter å ha vært solist med Oslo-Filharmonien i Sergej Rachmaninoffs klaverkonsert nr. 3, d-moll op 30. Solisten var en klassisk nytelse å lytte til. Vi som satt tett på scenen, fikk på nært hold med oss Gimses sterke konsentrasjon over tangentene – endatil uten å ha noter å støtte seg til! Det var et perfekt samspill mellom Oslo-Filharmonien og Gimse som solist gjennom denne komposisjonen. Så hadde da også publikum god grunn til å slippe løs sin begeistring. Gimse fulgte opp med å kvittere med et dacapo solonummer på klaveret som avslutning. Da var publikum så konsentrert om hver eneste klavertone, at man kunne ha hørt en knappenål falle på gulvet!

Rachmaninoffs klaverkonsert nr. 3, med Håvard Gimse som solist,  er fullbrakt. Her mottar han  i ærbødig positur, publikums velfortjente hyldest!

Rachmaninoffs klaverkonsert nr. 3, med Håvard Gimse som solist, er fullbrakt. Her mottar han i ærbødig positur, publikums velfortjente hyldest!

Rachmaninoffs klaverkonsert nr. 3 måtte være en perfekt «oppvarmning» for Håvard Gimse, som umiddelbart etter konserten innfant seg bak Venneforeningens salgsdisk for å signere flere av sine innspillinger. Det flokket seg en kø av et kjøpevillig publikum allerede før Håvard Gimse var på plass for å signere sine innspillinger.

Det var folksomt rundt Håvard Gimse der han ved  salgsdisken satt klar til å signere innspillinger.

Det var folksomt rundt Håvard Gimse der han ved salgsdisken satt klar til å signere innspillinger.

For å si det litt populært: Håvard Gimses signerte innspillinger gikk «som varmt hvetebrød», takket være konsertens «Vorspiel» med signataren ved flygelet!

Konserten ble avsluttet med Ludwig van Beethovens komposisjon Symfoni nr. 4, B-dur op 60. Om Oslo-Filharmoniens fremføring av dette musikkstykket er det bare en ting å si: Beethoven er og forblir Beethoven!

Leder av OFV’s salgsdisk, Inger Waatsveen, veileder en publikummer som potensiell kjøper av innspillinger. Bakerst i midten Håvard Gimse som konsentrerer seg om å signere.

Leder av OFV’s salgsdisk, Inger Waatsveen, veileder en publikummer som potensiell kjøper av innspillinger. Bakerst i midten Håvard Gimse som konsentrerer seg om å signere.

Ambassadekonsert i Venneforeningens regi «best ever» !

Konsertanmelder og fotograf: Per-Johan B. Bogerud, OFV-medlem.

Det er med en viss risk at skribenten tar sjansen på å rangere Venneforeningens konsert i Den   Østerrikske Ambassaden 17.februar som «best ever». Når han allikevel gjør det, er det fordi at hele arrangementet med godt og vel 50 tilstedeværende medlemmer med enkelte ledsakere, sammen med vertskapet, ambassadør H. E. Dr. Thomas Wunderbaldinger og hans norskfødte frue Reidun, at alle bidro til å skape en meget god stemning. Denne ble forsterket av sopransangerinnen Isa Katharina Gericke og hennes akkompagnatør Gunnar Flagstad på klaver.

Med stil. Ambassadekonsertene står ikke tilbake for stil. Som i et hvert konserthus presenteres ambassadekonsertene i stilige programhefter. Programmet for denne konserten hadde overskriften «Im Chambre Séparée». Altså ikke et rom, men i en mottakelsessal. Ikke en eneste av de fremsatte stolene var ledige. Den tilnærmete trengselen bidro til at deltakerne kom ekstra nær hverandre, med mulighet for å ha gode samtaler. Fra første stund lå da også stemningen på et sosialt høyt nivå, slik det alltid gjør på OFV’s ambassadekonserter.

Velkommen. Liss Laan, styremedlem i OFV, strålte som alltid da hun i begeistrete ordelag ønsket den forventningsfulle forsamlingen hjertelig velkommen. Like hjertelig rettet hun spesielt velkommen til konsertens profesjonelle underholdere. Isa Katharine Gericke og Gunnar Flagstad åpnet med en sang nettopp med tittelen Chambre Séparée av Richard Heuberger. Hennes flotte sopranstemme, følsomt akkompagnert av Gunnar Flagstad på klaver, oppnådde full oppmerksomhet blant tilhørerne. Denne åpningssangen markerte en klassisk ramme med varierte sanger gjennom hele konsertprogrammet.

«Midt i». Isa hadde valgt å gjøre et uventet avbrekk i sangprogrammet. Hun hadde gått inn i den norske litteraturen der hun visste at André Bjerke er representert med et dikt med musikalsk relevans. Diktet har tittelen «Musikkens gleder». For det var jo nettopp gleder hun og akkompagnatøren foredro i kveldens konsert! Med tilslutning fra sopransangerinnen følger in extenso André Bjerkes tankevekkende dikt, som inneholder enkelte underfundigheter:

 

DSC02063

Østerrikes ambassadør, H.E. Dr. Thomas Wunderbaldinger ønsket en fullsatt mottakelsessal velkommen til ambassadekonserten i Venneforeningens regi.

MUSIKKENS GLEDER, av André Bjerke:

Nei, denne lille versespøken
er ingenlunde umoralsk.
Den handler bare om en frøken
som var særdeles umoralsk.

 

Hun traff en dag i Stortingsgaten
to pianister: Jens og Mads,
og myk som Måneskinssonaten
var damen alt i første sats.

 

Det var så fyldig klangregister
i dette rike instrument
at selv to mindre pianister
ble overveldet av talent.

 

DSC02083

Fotografen trommet sammen «et tverrsnitt» av tilhørerne på Venneforeningens konsert. Fra høyre: Gunnar Flagstad, konsertens akkompagnatør, Manuel Eilenhaupt, OFV-medlem, ambassadør H.E. Dr. Thomas Wunderbaldinger, Isa Katharina Gericke, sopransangerinne, Tor Einar Stien Thorvaldsen, OFV-leder, Liss Laan, styremedlem i OFV/ambassadekonsertenes primus motor og ambassadørens norskfødte frue Reidun.

O, hvilken edel kunst å vinne
når man av fag er pianist.
Et Bechenstein-flygel av en kvinne
som bare venter sin Franz Liszt!

 

Og begge virtuoser ville
straks følge dette flygel hjem.
De ropte begge: «La meg spille
en ungarsk rapsodi på Dem!»

 

De to sloss om spilleretten,
var slått av sjalusiens kval,
og i den musikalske tretten
ble tonen avgjort atonal.

 

Men damen sa: «Er det nødvendig?»
Det kom Chopin-melodiøst:
«Klaver kan spilles firhendig».

Og slik ble dissonansen løst. –

 

DSC02073

Ambassadekonsertens kunstneriske underholdere mottar tilhørernes unisone applaus: Sopranen Isa Katharina Gericke og pianisten Gunnar Flagstad.

Etter at Isa hadde deklamert dette diktet, hørtes alminnelig humring fra stolrekkene! Hun nådde inn hos et lydhørt publikum også med André Bjerkes «musikalske» diktning!

Av plasshensyn kan vi ikke gå i ytterligere detaljer, men nevner bare enkelte kunstnere som er opphavet til sangene som fulgte: Franz Lehár med en kjærlighetssang fra operaen Giuditta: Meine Lippen sie küssen so heiss. Her var det nok noen hver som mintes «gode tider»! Franz Schubert med An die Musik inngikk også i programmet. Isa skapte liv over sangene ved samtidig å agere med litt skuespill: Flere ganger danset hun mens hun sang, hun trallet skøyeraktig der dette passet inn og hun la vekt på mimikk. Av og til registrerte vi også enkelte skuldertrekk. Det var vel for å understreke sangteksten der det kunne være tvil om meningen?

DSC02079

Konsertens vertskap, ambassadør H.E. Dr. Thomas Wunderbaldinger og hans frue Reidun mottar Venneforeningens velfortjente takk på vegne av styremedlem Liss Laan for deres gjestfrihet. Til venstre: OFV-medlem Manuel Eilenhaupt som overraskende under konserten debuterte med solosang.

Det skal innrømmes da Isa fremførte sangen Schwipslied (Eine Nacht in Venedig) av valsekongen Johann Strauss, at skribenten falt pladask for denne sangen (fordi han er svak for komponisten!) Konsertens program var satt sammen slik at det var mange av tilhørerne som kunne nikke gjenkjennende til både tekst og melodi. Good old days dukket opp i tilhørernes minne.

Ingen vellykket konsert  uten et eller flere dacapo. Så også her i Den Østerrikske Ambassaden. Isa Katharina Gericke og Gunnar Flagstad ble til slutt «beblomstret» av Liss Laan som takket i høye toner (vi var jo på konsert!) Det vanket også stor takk og overrekkelse av en gave til ambassadøren og hans frue Reidun for deres gjestfrihet, som inkluderte en stående buffet med rikelig utvalg av velsmakende fingermat og do. drikkevarer.

Konsertens sosiale del varte til langt ut i en sen kveldstime. En minnerik ambassadekonsert kunne dermed bokføres som et meget vellykket arrangement «best ever»!

Oslo-Filharmonien med braksuksess på klassisk turné i Tyskland og Luxembourg.

Oppsummering av Per-Johan B. Bogerud, medbrakt skribent og fotograf.

Oslo-Filharmonien (OFO) har tradisjon for å dra på utenlandsturné. I perioden 04.-10.11.14 la Orkesteret ut på en «kortreise» til Friedrichshafen, Baden-Baden og Køln i Tyskland med avslutning i Luxem-bourg. Det hører også med at en gruppe interesserte medlemmer av Oslo-Filharmoniens Venner (OFV) deltar som supportere, denne gangen representert med 22 medlemmer, med Køln og Luxembourg som deres reisemål.

Store forventninger
Etter å ha stått opp i otta, møttes forventningsfulle OFV-medlemmer på Oslo Lufthavn grytidlig på avreisedagen. Der stod OFV-leder Thor Einar Stien Thorvaldsen, for anledningen reiseleder s. m. sin   «assisterende» Manuel Eilenhaupt, klare med flybilletter og program. Take-off’en og flighten med SK 4755 til Frankfurt gikk smertefritt. Med en av denne flyplassens langdistanse shuttlebusser ble passasjerene transportert inn til mottaket for bagasjen. For alene å finne frem på Frankfurt Lufthavn ville GPS ha vært en passende veileder. Takket være god oppmerking, fant de 22 OFV-medlemmene frem til en ventende turistbuss uten at noen var savnet. En turbuss stod klar til å bringe gruppen videre til Køln. Med en tre timers lang busstur til Køln, var det mellomveis behov for en lunsjstopp i Rüdesheim, velkjent og sjarmerende turistby.

Det er alltid spennende hva som venter «losjerende» på et ukjent hotel, men innsjekkingen gikk knirkefritt på hotellkjeden EDEN HOTELs  «Früh am Dom», nabo til den historiske Kølnerdomen. Det er aldri noe problem for OFV-medlemmer å bli innbyrdes kjent med hverandre på en utenlandsturné. Allerede første kveld ble deltakerne rystet sammen under en fellesmiddag på en utvalgt restaurant, der gruppen på tysk vis fikk service av ypperste klasse. Slik service gjentok seg hver gang medlemmene gikk til bords, uansett hvor!

Kølnerdomen et ruvende byggverk
Neste dag ble OFV-medlemmene tatt med på en tretimers «rundkjøring» i Køln, ledet av en profesjonell, engelskspråklig kvinnelig guide. Av severdigheter er Kølnerdomen et ruvende minnesmerke: Påbegynt i 1248, innviet i 1322 og fullført først i 1880. Den var lenge et av verdens største byggverk, som ble sterkt skadet under 2. verdenskrig (RAF’s angrep med 1000 bombefly 30.-31. mai 1942). Alt er nå restaurert og gjenoppbygd.

En nesten fulltallig gruppe OFV-medlemmer foran den berømte Kølnerdomen under en guidet runde i storbyen.

En nesten fulltallig gruppe OFV-medlemmer foran den berømte Kølnerdomen under en guidet runde i storbyen.

OFO-konsert med øredøvende tilrop og dacapo!
Stor var både spenningen og forventningen onsdag kveld da OFV-medlemmene i god tid før kl 20 samlet seg i foyeren til Køln Konzerthaus for å overvære Oslo-Filharmoniens tredje «tyske» forestilling. Orkesteret innledet «typisk norsk» med «Velkommen med Æra» av Geir Tvedt (1908-1981), som også stod på repertoaret med bl. a. komposisjonene «Langeleiklåt», «Hastverksbrudlaup» og «Suite nr. 4 Brudlaups Suiten». Sjelden er vel norske (folke)melodier blitt mottatt med slik taktfast klapping som bare et tysk konsertpublikum kan prestere!

Komposisjoner av Haydn og Rachmaninov
Neste avdeling på repertoaret omfattet et av Josef Haydns mest kjente komposisjoner: «Konsert for fiolincello og orkester C-Dur», med Moderato/Adagio/Allegro molto. Den franske solisten, Gautier Capucon, spilte fremragende på fiolincello. Begeistringen for solistens eminente samspill med orkesteret vakte så stor begeistring i salen, at han til slutt måtte kvittere med et solonummer! Også etter fremføringen av dette musikkstykket, ville konsertpublikumet nesten ikke slippe taket på solisten.

Etter OFO’s «well done» i Køln Konserthus, har dette firkløveret god grunn til å se glade og fornøyde ut. Fra høyre: Vasily Petrenko, Oslo-Filharmoniens  dirigent, Ingrid Røynesdal, OFO’s adm. dir., Gautier Capucon, fiolincellist/solist og Alex Taylor, OFO’S Artistic Planning Manager.

Etter OFO’s «well done» i Køln Konserthus, har dette firkløveret god grunn til å se glade og fornøyde ut. Fra høyre: Vasily Petrenko, Oslo-Filharmoniens dirigent, Ingrid Røynesdal, OFO’s adm. dir., Gautier Capucon, fiolincellist/solist og Alex Taylor, OFO’S Artistic Planning Manager.

Etter pausen var det mange konsertpublikummere som fikk sin forventning til Oslo-Filharmonien oppfylt, da den fremførte Sergej Rachmaninovs Symfoni nr. 2 e-Moll op. 27. Komposisjonen er mangeleddet med Largo – Allegro moderato/Allegro molto/Adagio/Allegro vivace. Orkesteret spilte «som aldri før», noe som ble hevdet av en publikummer som kunne uttale seg med tyngde. Det er til å undre seg over hvordan det er mulig, etter at dirigenten, Vasily Petrenko, har fått alle instrumentene «i spill», med dirigentstokken, ja, med hele sin kropp inkludert venstre lillefinger(!), klarer å få filharmonikerne med seg i takt og tone, for dernest å dirigere orkesteret over i et roligere leie. Denne «kunsten» opptok skribenten i særdeleshet da dirigenten ledet musikerne inn i Rachmanimovs Allegro vivace; dette musikkstykkets kraftfulle finale. Den ikke bare satt i konsertsalens vegger, men den gikk rett til himmels!

OFO’s ensemble mottar stående velfortjent applaus som ingen ende ville ta etter konserten i Køln Konserthus.

OFO’s ensemble mottar stående velfortjent applaus som ingen ende ville ta etter konserten i Køln Konserthus.

Tredje dag i Køln hopper vi stille over da den var satt av til egen disposisjon. Hotellet lå midt i sentrum med handlegater på kryss og tvers, slik at den tyske valutaen fikk ben å gå på. For noens vedkommende var kjøpelysten konsentrert om julegaver. På kveldstid var det ny samling om en fellesmiddag på en velrenommert restaurant.

Utpå fredag formiddag var det oppbrudd fra Køln og i en behagelig turbuss med en særdeles dyktig kvinnelig sjåfør, gikk ferden til Luxembourg. Litt slitne etter en lang bussreise, valgte OFV-medlemmene en rolig kveld med fellesbespisning, mens feststemningen var på samme nivå som under oppholdet i Køln.

Dram «på huset»!
Lørdag formiddag ble deler av Luxembourg utforsket pr. turistbuss frem til gamlebyen, der guiden orienterte om romernes besettelse av byen som i forna da’r var omgitt av en bymur. Over et dalsøkk var det blitt bygget en viadukt, som ennå kunne beskues.   En treretters lunsj var bestilt på en restaurant der restaurantsjefen holdt oppsyn med gruppens ankomst. Han var et eneste stort smil og glad over å ønske følget med nordboere et hjertelig velkommen med et varmt håndtrykk. En av kelnerne tok en trall eller flere mens han fra bord til bord lystig serverte de norske gjestene! «På huset» servertes en dram med påfyll!

En gruppe OFO-musikere slappet godt av på en restaurant etter Orkesterets braksuksess i Køln Konserthus. Fra venstre: Aslak Juva, fiolon, Inga Birkjeland, cello, Øivind Torp, bratsj, Arne Jørgen Øian, fiolin , Vegard  Johnsen, fiolin, Hans Morten Stensland, fiolin, Ingeborg Fimreite, fiolin og Hans Josef Groh, cello.

En gruppe OFO-musikere slappet godt av på en restaurant etter Orkesterets braksuksess i Køln Konserthus. Fra venstre: Aslak Juva, fiolon, Inga Birkjeland, cello, Øivind Torp, bratsj, Arne Jørgen Øian, fiolin , Vegard Johnsen, fiolin, Hans Morten Stensland, fiolin, Ingeborg Fimreite, fiolin og Hans Josef Groh, cello.

Luxembourgs skreddersydde konserthus
Tilbake til hotellet var det tid for å samle krefter før OFV-medlemmene tok taxier til byens fantastiske Philharmonie – Grand Auditorium; på godt norsk Konserthuset, dog uten sammenlikning med vårt i Oslo! Bygningens arkitektoniske utforming etterlot ingen tvil om at her lå Luxembourgs kulturelle storstue. Konsertsalen ble sagt å være skreddersydd for konserter, noe som fremgikk av akustikken, som bidro til å fylle det store rommet med musikk som ga gjenlyd. Hadde vi bare hatt det slik i vårt hjemlige konserthus», var nok en tanke som slo noen hver av utøverne i ensemblet og OFV-medlemmene. Konsertens repertoar var nesten som det ellers hadde vært under turnéen, med den forskjell at norske Trine Thing Helseth, som vanlig imponerte stort som solist på sin blankpussete trompet. Imponerende var også hennes smakfulle kreasjon, som hun i hui og hast hadde måttet gå til innkjøp av fordi kofferten med kveldens bekledning måtte meldes savnet i bagasjemottaket på Luxembourg flyplass. Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Hun tok seg virkelig flott ut, samtidig som hun tok sitt publikum med storm. Den stormfulle applausen endte da også med en trompetsolo som vil bli husket lenge.

På egen hånd
Søndag 9. november ble en tiltrengt hviledag for noen av OFV-medlemmene, mens andre tråkket rundt i byen, glade til sinns over at handelsstanden holdt søndagen hellig. Noen i reisefølget valgte stillhet i en katolsk kirke med seremoniell som skiller seg fra en norsk gudstjeneste. Det er interessant å oppleve forskjellen i måten en katolsk menighet forholder seg til sin tro på, i motsetning til vårt hjemlige sakrale trossamfunn.

Hjem, kjære hjem!
Intetanende om at hjemreisen skulle bli forsinket med ett døgn, ble OFV-medlemmene busset til Luxembourg flyplass, for der å bli meddelt at SAS flight SK 2584 hadde fått tekniske problemer. Etter «mye frem og tilbake» var det ingen annen utvei enn at flyreisen måtte kanselleres. En kaospreget situasjon ble tatt profesjonelt hånd om av stedlig SAS-personale, som ordnet med gratis middag, overnatting og frokost på et nærliggende hotell.

Siste døgn av «kortreisen» ble dermed opplevd som lang dags ferd mot natt, med noen timers ventetid på flyavgang fra Kastrup. Med spesiell glede over å ha unngått flytekniske problemer på den tilbakelagte hjemturen, følte OFV-medlemmene lettelse over å være trygt tilbake i fedrelandet!   –