Bloggarkiv

Siste innlegg

  • Nytt Allegro – september 2017 kan du nå lese her.
  • Allegro 77 – September 2017
  • Konsert i den finske ambassade 13. juni, 2017
  • Myraløkka 18. juni.
  • Tur til London

Arkiv

Kategorier

Bloggarkiv

før 2014

Pianisten Aimard signerer torsdag 18. februar

En av vår tids mest respekterte pianister, franske Pierre Laurent Aimard, signerer CD-er etter konsertslutt. Møt opp ved Vennenes salgsdisk i 1. etg, og sikre deg en signert CD.

 

Aimard-18.-februar-2016

EKSTRANUMRENE på torsdagens fantastiske konsert var: Sibelius – Valse Triste og Khatsjaturjan – Lezginka.

Med 18-20 OFO-konserter årlig

Intervjuer Per-Johan B. Bogerud, OFV-medlem.

Samboer- og medlemsparet Tone Bache og Egil Fritsø fra Drammen antas å inneha rekorden som trofaste konsertgjengere når Oslo-Filharmonien konserterer på scenen i Oslo Konserthus! Med 7 års medlemskap har de rukket over et anselig og variert utvalg repertoarer.

DSC00863

– Samboer- og medlemsparet Tone Bache og Egil Fritsø fra Drammen skulle være lett å gjenkjenne. Som OFV-medlemmer er de regelmessig tilstedeværende på OFO’s konserter og arrangementer i OFV’s regi; her på konserten i Den Brasilianske Ambassaden 11. februar i år (Foto: Per-Johan B. Bogerud)

Vi har ikke kunnet unngå å legge merke til at Tone og Egil har «gått igjen» på Oslo-Filharmoniens (OFO) konserter, men ikke bare der og da, men også engasjerte til stede på konserter i Oslo-Filharmoniens Venners (OFV) regi på ambassader og på OFO’s utenlands turnéer. Vår nysgjerrighet ble etter hvert så tirret over parets store glede over klassisk musikk, at vi gjorde avtale om et møte med våre to klassiske entusiaster i Dagligstuen på Hotell Continental.

Hvordan kom dere i kontakt med OFV ?

– Gjennom jungeltelegrafen, svarer de to i kor, og legger til: Med oppfordring om å melde oss inn som medlemmer. Med vår felles interesse for klassisk musikk, forstod vi at OFV-medlemskap ville ha noe å tilby oss begge.

Setter dere noen grense for klassisk musikk ?

– Egil svarer kvikt: Komposisjoner før 1900 skiller seg ut hva angår min smak for klassisk musikk! Begge nikker til hverandre når Beethoven (1770-1827) og Berlioz (1803-69) blir nevnt som fremragende komponister. Når det gjelder nyere musikk, er Egil helt klar i sin oppfatning i det han understreker: – Livet er for kort til å bruke tid til å lytte til dagens modernistiske musikk!

Hva synes dere om Vennekonsertene ?

– Vi liker Vennekonsertene, både musikalsk og sosialt. De etterfølgende sosiale vennetreffene bidrar til at medlemmer og ledsagere blir bedre kjent med hverandre. Samtidig får man god anledning til å snakke sammen om klassisk musikk og utveksle synspunkter om kveldens konsert. Det er nyttig å lytte til hvordan andre oppfatter OFO’s tolkning av forskjellige komposisjoner.

Hva får dere ut av å delta som «fast følge» på OFV’s utenlandsreiser ?

–  Å følge OFO på utenlands turnéer er både interessant og opplevelsesrikt, svarer Tone og Egil uten nøling. Særlig spennende sier de det er å være norske publikummere når Oslo Filharmonien holder konserter i veletablerte, europeiske konserthus.

Til slutt spurte vi samboerparet hva de mener om miljøet i OFV.  Deres svar ble samstemt:

– Miljøet i OFV er veldig hyggelig! Det har noe å gjøre med felles interesser, fastslår de.

Og hvordan mener dere OFV’s styre ivaretar medlemmenes interesser ?

–  Det gjør en meget god jobb! lyder Tone og Egils klare svar.

En alpesymfoni – til topps i vårens Vennekonsert!

En betraktning av Per-Johan B. Bogerud, OFV-medlem.

Overskriften henleder oppmerksomheten på en Vennekonserten 7. mai: Richard Strauss’ En alpesymfoni – verket som fortoner seg som et landskapsmaleri i toner! Komposisjonen består av 24 enkeltdeler, betegnet som om de er tatt rett ut av en værmelding fra Meteorologisk institutt,  f.eks.: Soloppgang, tåke, solen blir borte, stille før stormen, tordenvær og storm, solnedgang.

DSC00954

En fullsatt og spilleglad Oslo-Filharmonien under Vennekonserten på scenen i Oslo Konserthus 7. mai 2014, her under overrekkelsen av en velfortjent blomsterbukett til dirigenten Vasily Petrenko. Galant ga han den vakre buketten videre til en av de kvinnelige fiolinistene, som overrasket tok imot ! (Foto: Per-Johan B. Bogerud)

Det er utrolig at Oslo-Filharmonien gjennom fremføringen av denne komposisjonen, til de grader kan påvirke en tilhørers forestillingsevne. Denne evnen gikk som en rød tråd gjennom hele fremføringen av vårens Vennekonsert.

Richard Strauss alpesymfoni er et musikalsk bevis på at komponering av klassisk musikk sannelig er det muliges kunst! – Publikums begeistring var som sedvanlig stor.

Tradisjonen tro etter en Vennekonsert, inviterte styret i Oslo-Filharmoniens Venner til et Vennetreff i «Glasshuset». De 120 medlemmene med ledsagere ble traktert med en forfriskning, mens man vandret rundt og hilste på hverandre og utvekslet synspunkter om kveldens vennekonsert.

DSC00975

Et sentralt trekløver ved innledningen til Vennetreffet etter Vennekonserten i Konserthuset 7. mai 2014 , her fotografert i Glasshuset. Fra venstre: Thor Einar Stien Thorvaldsen, leder av Oslo-Filharmoniens Venner, Ingrid Røynesdal, Oslo-Filharmoniens adm. direktør som tiltrådte i fjor og dirigent Vasily Petrenko, klar for sin 2. sesong sammen med Oslo-Filharmonien. Boken han glad viser frem, THE NORWAY WAY, ble overrakt ham av lederen i Oslo-Filharmoniens Venner og antas å være en tilsiktet «lærebok» om vårt fedreland ! (Foto: Per-Johan B. Bogerud)

Vennetreffet var en fin anledning for Oslo-Filharmoniens adm. direktør, Ingrid Røynesdal, til å hilse på vennene og orientere om Oslo-Filharmoniens planer for neste sesong. Hun uttrykte spesiell glede over å kunne omtale en nyhet: En familieserie med 4 konserter. Hun fremhevet også programposten «Bak notene», som er en nyttig innføring i hver enkelt konsert. Orienteringene holdes i «Glasshuset» kl. 19.00 frem til 10 minutter før konsertstart.

Ingrid Røynesdal la ikke skjul på at Orkesteret har store forventninger til sin nye dirigent, som har fått «en flying start» både i inn- og utland. Hun nevnte spesielt Orkesterets gjennomslag, under Vasily Petrenkos dirigentstokk, i fjorårets BBC PROMS (to konserter) i Royal Albert Hall i London. Hun vektla Orkesterets utenlands turnéer som særlig utfordrende og utviklende.Årets turné til Japan hadde vært spesielt vellykket. Mottakelsen Japans klassiske publikum ga Oslo-Filharmonien var overveldende, konstaterte Ingrid Røynesdal med en stor grad av stolthet. Flere utenlands turnéer ligger på beddingen, røpet hun.

Også Oslo-Filharmoniens dirigent, Vasily Petrenko, hilste venneforsamlingen. Han nyttet anledningen til å ønske velkommen til sin 2. sesong med Oslo-Filharmonien. Hans planer innebærer på mange måter en ny giv for orkesteret. Han har tidligere tilkjennegitt at han vil satse på klassisk musikk også med appell til ungdom. Petrenkos holdning er målbevisst. Dette gir han klart uttrykk for i forordet til sesongprogrammet for 2014-15. Hans hilsen på Vennetreffet bar preg av å være en programerklæring ikke bare for kommende sesong, men også for fremtiden. Vi kan altså vente oss et vidt og spennende klassisk repertoar fra Oslo-Filharmonien i årene som kommer.

Til slutt oppfordret dirigenten medlemmene i Oslo-Filharmoniens Venner til å ta med seg familie, venner og bekjente på orkesterets konserter. – I will be happy to see everyone, la han til med et lunt smil og et glimt i begge øyekrokene!

Munch og ekspresjonismen tema for Oslo-Filharmonien

Forsinket, men velment  omtale ved  Per-Johan B. Bogerud, OFV-medlem.

Under gledelig gjensyn av  vår forrige dirigent, Jukka-Pekka Saraste ,  markerte Oslo-Filharmonien 150-års jubiléet for Edvard Munch med tre påfølgende konserter 14., 15. og 16. november i henholdsvis  Oslo Konserthus  med Oslo-Filharmonien, Munch-muséet med kammerkonsert og Universitetets Aula med klassisk musikk.

Ketil

Forfatter og musiker Ketil Bjørnstad, tidligere klassisk pianist med debut i Oslo-Filharmonien i 1969, var på «hjemmebane» som veiviser i og forteller om musikken på samtlige tre OFO-konserter i anledning 150-års jubiléet for Edvard Munch.

Edvard Munch var jo ingen komponist, men forfatter Ketil Bjørnstad,  med sin  bakgrunn også  som klassisk pianist,  i 1969  med debut i Oslo Filharmoniske Orkester og i  1973 med sin  første plateutgivelse med egen musikk, falt  naturlig inn som veiviser  og forteller om musikken på samtlige tre konserter.  Orkesteret  sammen med solistene  og forfatteren utgjorde et sammensveiset akkompagnement  til minne om Norges største kunstmaler!

 

Vi for vår del runder gjerne av med å sitere konsertmesteren som i et intervju i programheftet blir spurt  om hva han ønsker at publikum skal sitte igjen med etter konserten: – At musikken har berørt  dem, har vært balsam  for sjelen!  – Det var jo akkurat slik vår sjelelige følelse var da vi forlot salen etter torsdagens konsert!

Alt i alt tre  «annerledes» konserter  – fordi de profesjonelt kombinerte musikk, tale og sang! – Full score til Oslo-Filharmonien! –

Wagners «Den flygende hollender» tok av i en konsertant samstemt kraftsats!

Kåserende glimt fra Vennekonserten ved Per-Johan B. Bogerud, medlem av OFV.

For en sørlending, født i Tvedestrand, hvor Richard Wagner skal være inspirert av en stormfull reise mellom Riga og London, satt jeg under hele Vennekonserten med følelsen av å være tilbake på den blide sørlandskysten.

Allikevel var ikke alt som det var i gode, gamle dager der sørpå. Midt i natten så og hørte jeg frådende bølger. Vinden var alt annet enn en svalende sørlandsbris.  Jeg hørte rop og skrik og kraftig blafring i seilene. Plutselig hørte jeg lyd av trompeter og pauker, fioliner og celloer og andre velklingende instrumenter. Etter hvert også klangfulle, delvis fortvilte høye kvinne- og dype mannsstemmer.

Like plutselig skimtet jeg i halvmørket en pent antrukket mann, som jeg straks forstod måtte være kapteinen! Han befant seg på skutas bro, hvorfra han gestikulerte i øst og i vest. Av og til så det ut til at kapteinen holdt på å miste fotfestet i de verste stormkastene, men han tok seg fort inn igjen. Noen kommando rop kunne jeg ikke høre. Derimot forstod jeg at kapteinen førte sitt eget «språk», med fortløpende signalisering med følsomme arm- og fingerbevegelser; enkelte ganger trakk han også på skuldrene.  Det var utrolig å konstatere, midt i det frådende kaoset, at kapteinen oppnådde samstemt   gehør fra hele sitt musikalske mannskap. Hvis det forekom noen ulyder, måtte det være stormkastene som ulte!

I samme øyeblikk som Wagner-skuta var kommet i litt smulere farvann, oppdaget jeg at jeg befant meg i Konserthusets store lasterom – med hoveddekket fylt av Oslo-Filharmoniens Orkester (109 musikere), Filharmoniens Kor (120 sangere) og Den norske Studenter sangforening (50 sangere), underveis supplert av 6 fremragende sangsolister på rollelisten, og ikke å forglemme OFO’s nye, eminente dirigent Vasily Petrenko! Jeg må heller ikke glemme tilhørerne, som når anledningen bød seg, ga til kjenne sin overveldende begeistring –  i særdeleshet helt til slutt – for samtlige aktørers fremføring på dekket «midtskips»!

Æres den som æres bør! Jeg må også ha nevnt rollelistens imponerende aktører: Daland, en norsk sjømann: Stanislav Shvets, bass; Senta, hans datter: Orla Boylan, sopran; Erik, en jeger: Steve Davislim, tenor; Mary, Sentas amme: Ann-Beth Solvang, mezzosopran; Dalands styrmann: Brenden Gunnel, tenor og hollenderen; Johannes Duisburg, bassbaryton.  En spesiell honnør til Johannes Duisburg, som pga. sykdomsforfall gikk inn i denne rollen på korteste varsel! Uten til forkleinelse for de øvrige sangerne, var hans barytonstemme meget markant – for ikke å si rungende! Samtlige sangere fremførte sine roller med kraft og sanglig følelse. Det var smil og tristhet om hverandre. Kanskje mest tristhet, da det jo var en høydramatisk, intrigespekket forestilling som utspant seg «midtskips». Mimikken hos kapteinen var også et studium verdt! Hans konsentrasjon var som et lyn ut av dirigentstokken!

I konsertens programhefte har jeg kommet over et portrettintervju med en av OFO’s musikere, Inger Besserudhagen. Til slutt i intervjuet blir hun stilt et personlig spørsmål: – Hva ønsker du at publikum skal sitte igjen med etter konserten?    Åpent og ærlig svarer hun: – At de skal kjenne seg beveget helt inn i sjelen. At de skal merke at vi faktisk bretter oss ut og gir av oss selv! Jeg tror sannelig at vi alle kjente oss konsertant beveget lengst mulig inn i hver vår sjel! Gratulerer, Vasily Petrenko! Og tusen takk for din fortolkning av Richard Wagners «Der fliegende Holländer» – et minne for resten av livet! – Mange «vennemedlemmer» sluttet seg til «treffet» i Glasshuset etter konserten. Da var det tid for oppsummering av kveldens konsertante opplevelse! –    

Nasjonalromantisk og klassisk høstkonsert i regi av to Venneforeninger

Resymé av Per-Johan B. Bogerud, OFV-medlem. Oslo-Filharmoniens Venner og Nasjonalgalleriets Venneforening var 8. oktober for første gang sammen om å arrangere en historisk felleskonsert, som ble arrangert i Nasjonalgalleriet. Ved åpningen av Høstkonserten kunne Liss. R. Laan, styremedlem i Oslo-Filharmoniens Venneforening, og Hans Chr. Magnus, formann i Nasjonalgalleriets Venneforening, ønske om lag 130 «vennemedlemmer» velkommen til «alle tiders konsert» i muséets auditorium! ofv ngv 3 En spesiell velkomst ble rettet til konsertens aktører: Filharmoniens egen Arve Moen Bergset, fiolin og hardingfele og Gudrun Skretting, flygel. Deretter Elise Gillebo, sang og Thea Gjærum Kjeve, hennes akkompagnatør på flygel. For ikke å forglemme Nasjonalgalleriets kurator, Frode Haverkamp, som stod for programmets nasjonalromantiske del! «Høydepunkter fra Norges malerihistorie» var temaet for kurator Haverkamps presentasjon. Innledningsvis ønsket kuratoren velkommen til Musikkaften i Galleriet – under akkompagnement av malerkunst! Dernest trakk han opp rammen for sitt tema: At vi er sikkert alle enige om at originaler er å foretrekke fremfor for reproduksjoner, mens CD-innspillinger kan aldri komme opp mot musikk fremført i samme rom. Kurator Haverkamp knyttet noen kommentarer til en serie lysbilder av kjente nasjonalromantiske malerier som «bakteppe» for sitt tema. Etter sin presentasjon inviterte kuratoren «vennemedlemmene» ut i salene hvor originalmaleriene ville utgjøre hva han kalte «et lite blikkfang»: Harald Solberg: Vinternatt i Rondane (1914). Adolph Tidemand (1814-1876): Haugianerne. Motivet med Hans Nielsen Hauge stående på en krakk i storstua på en bondegård. Adolph Tidemand og Hans Gude: Brudeferden i Hardanger (1848). Christian Skredsvig: Vinje som setergutt (1887). Vi må også ta med følgende nasjonalromantiske malere, som Haverkamp fremhevet fra samme periode: Thomas Fernley, Eilif Petterssen, Erik Werenskiold, Halfdan Egedius, Oda Krohg, Nicolai Astrup, Frits Thaulow, Johan Chr. Dahl. Oppfordring: Opplev «live» Nasjonalgalleriets nasjonalromantiske avdeling med malerikunst! Repertoaret for felleskonsertens  klassiske underholdning inneholdt bl. a. flere komposisjoner av Edvard Grieg. Fremførelse av Ole Bulls Seterjentens søndag fikk applaus som tilkjennega at dette musikkstykket står i en særklasse hos publikum! Velkjente Brudemarsj frå Seljord ble (selvfølgelig!) spilt på hardingfele av vår egen OFO-musiker, Arve Moen Bergset. Veslemøys sang av Johan Halvorsen fikk også anerkjennende klapp! Repertoaret inkluderte i tillegg  kjente komponister som   R. Schumann, G. Tveit, Richard Strauss og Sigurd Lie. Arrangørene inviterte «vennemedlemmene» på velsmakende fingermat og vin «backstage» i Auditoriet og Tor Einar Stien Thorvaldsen, leder i Oslo-Filharmoniens Venner, benyttet samtidig anledningen til å takke for det gode samarbeidet med Nasjonalgalleriets Venneforening. Det var nok kveldens unike Høstkonsert som var samtaleemne. Så populært var programmet, at noen uttrykte ønske om «en omvendt gjentakelse», med klassisk musikk øverst på agendaen! Hvem vet, kanskje blir det for full musikk ved neste «vennekorsvei»!? –

Høstkonsert

HØSTKONSERT – VENNEFORENINGENE TIL
Oslo Filharmonien og Nasjonalgalleriet.

TIRSDAG 8. OKTOBER 2013. Kl. 18

Stedet for høstkonserten blir i Nasjonalgalleriet, Universitetsgaten 13.
Vi blir presentert for «noen høydepunkter fra Norges malerihistorie».
Deretter blir det konsert med Filharmoniens egen Arve
Moen Bergset, fiolin og hardingfele. Gudrun Skretting klaver.
Vi vil også få høre sopranen Elise Gillebo med hennes akkompagnatør Thea Kjeve.
Etter omvisning og konsert vil det bli servert vin og noe å bite i.

Påmelding tirsdag 17. september OBS! 18.00 – 19.00 til Liss R. Laan 66 84 83 42
eller Tor Einar Thorvaldsen 924 04 995.
Prisen blir kr. 350,00. Det er viktig at beløpet betales FØR konserten da dette er et
samarbeide med to Venneforeninger.

Innbetaling til kontonr. 1503 25 20321 HUSK å merke
innbetalingen med navn.
Frist for innbetaling er tirsdag 24. September, same dato for avbestilling før klokken 12.00.
Vel møtt til et spennende arrangement!

Oslo-Filharmonien i Royal Albert Hall, 2. og 3. september 2013

Oslo-Filharmonien møtt med ellevill begeistring i Londons Royal Albert Hall

Inntrykk  rapportert  av OFV-medlem Per-Johan B. Bogerud.

 

Oslo-Filharmonien i Royal Albert Hall

Oslo-Filharmonien i Royal Albert Hall

Interessen for de tradisjonsrike  PROMS-konsertene i London i sommermånedene var også i år  stor.  Oslo-Filharmonien gjorde sitt klassiske inntog i hovedstadens  berømte Royal Albert Hall 2. og 3. september under årets PROMS-avslutning. Forventningene var store hos et ellevilt publikum som strømmet til – i særdeleshet blant de  35 deltakerne fra Oslo-Filharmoniens Venner,  som gjennom reiseoperatør Leif Eriksen i  Sabra Tours AS’ Kulturreiser  hadde sikret  seg etterspurte PROMS-billetter.

En konsertanmeldelse  i THE TIMES etter OFO’s første konsert,   ga  «top score»! Repertoaret omfattet  Tsjajkovsky Symphony No. 1, Winter Dreams,   Szymanowsky Violin Concerto Nr. 1 og Rachmaninov Symphonic Dances. Den verdensberømte latviske, kvinnelige  fiolinisten Baiba Skride var «en klassisk nytelse» å lytte til med hennes  Stradivarius  fra 1734. Så var da også etterfølgende  applaus ikke til å ta feil av: Samspillet mellom Oslofilharmonikerne og kveldens unike fiolinist bokstavelig talt «satt i benkeradene»! Med referanse til fiolinisten, avslutter The Times’  anmelder med følgende karakteristikk av fiolinistens  fremførelse: – I didn’t want the dream to end»!

Begeistringen var ikke mindre under Oslo-Filharmoniens andre PROMS-konsert 3. september: Stillheten i Albert Hall var «øredøvende» under fremføringen av Bethoven Piaono Concerto No. 2, med «vår mann», Christian Ihle Hadland på flygel.  Hans elegante orkesterfølge på flygelet  endte med en så langstrakt applaudering at han overga seg  i et solo ekstranummer! Dette  slo særlig   godt  an hos de 35 tilstedeværende «venne-medlemmene»! Repertoaret for øvrig under denne konserten bestod  av Bruckner Symphony Nr. 4. Den utgjorde en anerkjennende «klassisk finale» for Vasily Petrenkos  og Oslofilharmonikernes innpass  i  BBC’s  veletablerte PROMS-konserter. I år  bestod de  av 72 fremførelser!

Vasily Petrenko hadde som Oslo-Filharmoniens 37-årige nye dirigent sin offisielle utenlandske debut nettopp på disse to PROMS-konsertene i  Albert Hall. Om ham skrev The Times’ konsertanmelder blant annet følgende: – Vasily Petrenko, the Oslo Philharmonic’s new chief conductor, showed no sign of being in hot water after his  reported comments to a Norwegian newspaper that orchestras “react better when they have a man in front of them , rather than a “cute girl”. Anmelderen fremholder videre: – “I certainly couldn’t detect any space between  conductor and players during Rachmaninovs Sypmphonic Dances , still less a gender gap . Biting rhythms , bantamweight textures, piquant clarity, here was the perfect corrective to Simon Rattle’s overly plush new recording. Petrenko’s grip was most productive  in the crawling tempos reached during the central waltz, each instrumental  tendril delicately fingered until the dancers found the energy to advance. Wonderful! – Emotional moods also fell under his thumb.” Det eneste anmelderen har å sette fingeren på, er at publikum «avledet» den fine stemningen  i Albert Hall med å klappe mellom hvert intermesso!

Oslo Filharmoniske Orkester kan etter «fremtoningen» i Royal Albert Hall,  gå neste års planlagte, utenlandske konsertpresentasjoner   fortrøstningsfullt i møte. Da står nemlig Japan med foreløpig 10 konserter «på repertoaret» – inkludert «støttespillere» fra Oslo-Filharmoniens Venner, hvorav mange forventes å ville  slutte seg til!

Når  Venneforeningen  følger med Oslofilharmonikerne på utenlandsturné, er det tradisjon at første kveld  innleder  turprogrammet med en fellesmiddag. Formålet er utover å samles om et godt måltid på en hyggelig restaurant,   å hilse på og bli ordentlig kjent med hverandre. Neste dag under Londonoppholdet gikk med til en busstur i strålende sommervær  til Windsor Castle, anført av  en dyktig kvinnelig , norsktalende guide, Turid Roseby, fastboende i London.  I tillegg   var det fritt frem for «vennedeltakerne»  å  velge mellom verdensbyens   utrolig mange  underholdningstilbud  og et stort utvalg av muséer samt ikke å forglemme shopping i handlegatene Regent Street og Oxford  Street! Reporteren registrerte at engelske pund fikk mange norske  «klassiske ben» ben å gå på under det kortvarige, men opplevelsesrike besøket i London! –