En av de sist ansatte musikerne i Oslo-filharmonien er trombonisten Lukas Flink. Det er en ganske morsom historie bak hans ansettelse. Dette hadde seg nemlig slik at Lukas og hans gode venn og medstudent på Norges Musikkhøgskole, Aksel Engebakken Berg (du kan lese intervjuet med ham HER), begge søkte samme stilling som alternerende solo på trombone i Oslo-filharmonien. I løpet av tre prøveuker spilte de begge med orkesteret. Det var åpenbart så vanskelig for juryen å velge mellom de to at begge to fikk tilbud om jobb! Så nå sitter de to kameratene side om side på bakerste rekke i orkesteret!
Lukas forteller at han kort etter resultatet i Oslo-filharmonien også vant prøvespill for alternerende solotrombone i Kungliga Hovkapellet, som er den Kungliga Operaens orkester. Han har foreløpig svart verken ja eller nei på dette tilbudet…
Begynte som 6-åring
Men la oss spole tilbake til begynnelsen. Hvem er Lukas? At han er svensk hører vi, men hvor i Sverige kommer han fra, og hvordan og hvorfor ble det trombone?
– Jeg er 22 år og kommer fra Malmø, fra en familie med mye musikk. Begge mine foreldre var treblåsere, men hvorfor ble det trombone? Tja, det bare ble sånn…, kanskje fordi alle kidsa syntes det så så kult ut med trombone, sier han med en latter.
– Det startet nok på Kulturskolen, der jeg begynte da jeg var 6 år gammel. Jeg var egentlig for ung, men en trombonelærer ville gjerne ta i mot en 6-åring, og sånn ble det. Jeg bodde i Malmø til jeg var 16 år, deretter flyttet jeg til Stockholm for at studere musikk på videregående. Og etterhvert begynte jeg på Norges Musikkhøgskole, i 2022.
Men tilbake til ansettelsen i Oslo-filharmonien. For mange musikere er en jobb i Oslo-filharmonien et karrieremål, en posisjon de får etter å ha jobbet i andre orkestre i Norden eller internasjonalt. Lukas, hva tenker du om at du allerede nå er ansatt i Oslo-filharmonien?
– En orkesterjobb har alltid vært målet. Helt fra første gang jeg hørte Oslo-filharmonien spille, tenkte jeg: «Det er stort hvis jeg en gang kan spille der»! Og nå er jeg her! Det er rart å sitte i drømmejobben, og det uten en tidsramme. Det er jo litt vanskelig å lande tanken på at dette er siste stopp. Men det er jo akkurat dette jeg har lyst til!
Deltatt i Eurovision Young Musicians
I likhet med flere norske musikere, har også Lukas deltatt i Eurovision Young Musicians. Hvordan opplevde han det?
– Det var spesielt på så mange vis. At jeg vant i Sverige var en stor overraskelse. I Eurovision Young Musicians konkurrerer du mot alle, uansett instrument, og som trombonist er du da en underdog. Jeg forventet absolutt ikke å komme til finalen, men det var veldig kult. Mitt mål var å gjøre mitt beste i konkurransen. Det var veldig interessant å se det høye nivået i Montpellier. Varmt var det, også, det var 40 grader, og veldig dårlig airconditioning.
Du er i dag den yngste i Oslo-filharmonien. Hvordan tror du det vil være?
– Jeg har vært yngst mange ganger, f.eks. da jeg spilte i Det Norske Blåseensemble. Jeg har aldri kjent på det som et problem. Kolleger har alltid gitt meg like mye tillit som de har gitt andre. Det går jo begge veier: hvis man forholder seg profesjonelt til andre, så oppstår det god dynamikk, uansett alder.
Apropos Blåseensemble: kommer du til å fortsette med det?
– Nei, det er en 100% stilling, så jeg kan ikke spille der fast lenger. Men jeg skal være med på en innspilling i juni, der vi spiller Vivaldi. Det er jo selvsagt stor kontrast mellom Blåseensemble og Oslo-filharmonien. Blåseensemble er en unik arbeidsplass, fordi vi spiller mye barokkmusikk, mer rytmisk musikk, ofte på barokkinstrumenter. Vi spiller mye, fordi Blåseensemble ikke har strykere.
Lukas forteller at han har spilt i ulike ensembler gjennom årene, men at han nå ikke spiller fast i andre orkestre. – Litt synd, fordi det er veldig kult å gjøre, sier han.
Vekselstrombonist
Selv om Lukas er ung, startet han å spille tidlig og er, til tross for sin unge alder, allerede en erfaren musiker. Han har bl.a. vært fulltidsansatt i det profesjonelle Det Norske Blåseensemble i ett og et halvt år. Disse erfaringene har gjort ham til en moden og reflektert musiker, med et gjennomtenkt forhold til musikken og hans egen rolle.
Det kommer også tydelig fram når jeg spør ham om hva som er hans kvaliteter som musiker, hvorfor han tror at han ble tilbudt jobb i Oslo-filharmonien.
– Jeg har alltid sett på meg selv som en allsidig musiker. Jeg har holdt på med mye, har hatt en en fot overalt, i ulike genre. Det gjør at jeg lett tilpasser meg et variert repertoar. Og det er en styrke. Jeg er da også ansatt som «vekselstrombonist», en ny rolle i orkesteret. Det vil si at jeg veksler mellom tenortrombone og basstrombone. Jeg trives med nettopp dette, å kunne veksle mellom de to instrumentene.
Mest nervøs mandag morgen
Er du nervøs før konserter?
– Det kommer an på hva som skal spilles. Noen stykker kjenner man jo godt, andre ikke. Utfordringen vår, som trombonister, er at at vi ikke får spille så mye solo som f.eks. trompet og horn. Vi får derfor ikke den samme mengdetreningen på solo som andre. Og når vi så skal ha solopartier, ja, da blir man litt nervøs. Men egentlig er jeg mest nervøs mandag morgen, når prøvene begynner. Da er det er klar forventning til at man er klar og kan det man skal spille.
Hva ser du mest fram til som musiker i Oslo-filharmonien, og har du noen favorittkomponister?
– Det skal bli kult å gjøre Mahler 2 neste sesong. Men generelt gleder jeg meg til å spille så god musikk med et så godt orkestrer hver dag! Jeg liker jo naturlig nok å spille senromantikken og senere, siden det er der trombonen har en viktig rolle. I disse periodene har egentlig alt sin sjarm, som Strauss, Mahler, Sjostakovitsj og Prokofjev.
Arrangerer og komponerer
Har du andre interesser, Lukas?
Lukas ler når jeg stiller spørsmålet. Det er tydelig at det ikke er tid til annet enn musikk: – Jeg har et livslangt forhold til musikken. Men i tillegg til å spille, arrangerer jeg mye, dvs. jeg skriver arrangementer for blåseensembler, for korps og kammerorkestre. Så liker jeg lage mat, men det har det ikke blitt mye tid til i det siste.
Veien fra å arrangere til å komponere er ikke lang, så jeg spør Lukas om han også komponerer: – Ja, jeg har skrevet litt. Jeg hadde komposisjon som fag tidligere. Men jeg har lite tid til det nå for tiden. Dessuten er det vanskelig å komponere uten å vite om det skal fremføres. Jeg er mest kreativ når jeg har en deadline, når jeg føler presset. Et press innenfor gitte rammer skaper kreativitet! Men komponering er veldig givende og jeg lærer mye av det, avslutter Lukas.
Vi ønsker Lukas hjertelig velkommen til orkesteret!