Ved starten av denne sesongen ble Gabriel Boezi Gjerpe ansatt som basstrombonist i Oslo-filharmonien. Gabriel er en erfaren musiker, og kommer fra stillingen som solo basstrombonist i DR Symfoniorkesteret i København. Han har tidligere vært ansatt på basstrombone i Operaorkesteret og i Stabsmusikken. Og han har vært vikar i Oslo-filharmonien.
Oslo-gutt
Gabriel er født i London, ved en tilfeldighet, som han selv sier, fordi foreldrene hans var stipendiater i London på den tiden. Men oppveksten hadde han på St. Hanshaugen i Oslo. Han begynte å spille trombone da han gikk i 4. klasse på Steinerskolen på Hovseter. Det var et godt korpsmiljø på skolen, og de kule gutta spilte i korpset, forteller han. Helst ville han spille trommer, men en venn av familien overtalte han til å spille trombone. Korpset hadde en entusiastisk messingkvintett, og musikantene der ble fort Gabriels forbilder. Og da Robert Solberg Nilsen overtok som dirigent for korpset, økte Gabriels engasjement og interesse.
– Vi var en god gjeng, og det ble virkelig kult å spille i korpset! Lise Solberg Nilsen var spillelæreren min. Robert og Lise satte en profesjonell standard og det ble ganske seriøst veldig tidlig. I 9. klasse sa spillelæreren at jeg hadde et talent og burde satse på trombone og musikken, å begynne og øve seriøst. Det var faktisk en lettelse å bestemme seg for det! Jeg vet ikke hva annet jeg skulle satset på. Så deretter ble det musikklinja på Foss videregående, Barratt Dues Unge Talenter og en kort periode i Amsterdam før jeg vendte tilbake til Barratt Due og tok min bachelor der. Til slutt tok jeg en mastergrad ved Norges Musikkhøgskole. Under mastergraden var jeg stipendiat i Oslo-filharmonien.
Savnet strykerne!
Du spilte basstrombone i Stabsmusikken i noen år. Hvorfor forlot du den jobben til fordel for et symfoniorkester?
– Jeg lærte mye i de tre årene jeg var der. Det er et lite orkester, og det blir nesten litt kammermusikalsk. Men, jeg savnet faktisk å spille med strykere! Jeg har alltid vært glad i den symfoniske klangen. Derfor var det veldig stas da jeg prøvespilte for en stilling i Operaen og fikk jobben der.
For mange er en jobb i Oslo-filharmonien et karrieremål. Er det sånn for deg også?
– Ja, absolutt! Men det er et mål jeg ikke har turt å sette meg! En drøm jeg ikke har turt å drømme. Jeg hadde aldri forestilt meg at denne stillingen skulle komme nå. At jeg sitter her nå, i fast stilling, er ganske surrealistisk. Og for meg som Oslo-gutt, er det ikke noe som matcher dette. Til og med en stilling i Berlinerfilharmonikerne ville kommet til kort!
Rekker aldri kjede seg
Vi prater litt om livet som musiker i et symfoniorkester, og om forskjellene på å spille i operaorkesteret og i et mer rendyrket symfoniorkester. – I Oslo-filharmonien, som i DR Symfoniorkesteret, bytter man repertoar hver uke. Hver uke er spennende, og man rekker aldri kjede seg! Som musiker i et symfoniorkester må du opprettholde en god spilleform og en stor grad av fleksibilitet. En annen ting er at det er ganske artig å oppleve hvor annerledes det er å spille samme program flere ganger etter hverandre. Jeg merker stor forskjell fra første gang til andre gang, og spesielt fra andre til tredje gang, som f.eks. det vi spilte for tredje gang nå under Proms. Andre og tredje gang senker vi kanskje skuldrene litt, lytter mer og fokuserer mer på samspillet. Det ble veldig bra!
Mahler vinner
Er det noen komponister eller verk du ser spesielt fram til å spille?
– Ja, Strauss og Mahler skriver fantastisk musikk, og trombone- og tubarekka blir brukt flittig. Men jeg er jo en Brahms-fan og han skrev også utrolig fint for trombonen. Likevel, det er nok Mahler som vinner. Noen av trombonestemmene hans er rett og slett så gøy å spille! Jeg ser fram til å spille Alpesymfonien og Mahler 2, som jeg ikke har spilt før.
Gabriel forteller at han har spilt en del i storband, noe han liker veldig godt. Han savner det litt, men det blir ikke mye tid til det nå.
Til slutt, Gabriel, har du andre interesser enn musikken?
– Jeg er først og fremst langt over gjennomsnittet interessert i å lage mat! Det har nok med min italienske bakgrunn, sammen med en mor som lager god mat, å gjøre. Så liker samboeren min og jeg å sykle, spesielt det som kalles «bike packing», der du drar på sykkeltur i villmarka med telt og utstyr. I tillegg driver jeg med yoga og trening for å holde meg i form. Det er viktig for en musiker!
Vi ønsker Gabriel hjertelig velkommen i Oslo-filharmonien, og er ikke et øyeblikk i tvil om at orkesteret nå har en råsterk trombonegruppe!
Tekst og foto: Bjørn Petter Ulvær