Fagottrekka i Oslo-filharmonien er styrket med en ny musiker: Johannes Herjö er ansatt som alternerende solofagottist. Han kommer fra stillingen som solofagottist i Stavanger Symfoniorkester, en posisjon han har hatt siden 2023. Og før det var han alternerende solofagottist i Aalborg Symfoniorkester.
I tillegg til sine faste orkesterjobber har Johannes vært gjestesolofagottist i Copenhagen Phil og Norrköping Symfoniorkester i lengre perioder. Han har også vikariert som solofagottist i flere ledende symfoniorkestre i Norden, som Sveriges Radios Symfoniorkester, Göteborgs Symfoniorkester, Bergen Filharmoniske Orkester og andre.
«Inte jätteentusiastisk»
Johannes er født i 1997, fra Örebro i Sverige. Han begynte å spille fagott som 11-åring, mens hans far var lærer på musikkskolen i Linköping, så musikk var en del av hverdagen for unge Johannes. Det var en kollega av faren, fagottisten Åke Allerth, som mente Johannes burde spille fagott – ganske enkelt fordi det var mangel på fagottister.
– Jeg var «inte jätteentusiatisk» for ideen, og det ble så som så med øving, sier Johannes. Jeg hadde imidlertid veldig lyst på et litt kostbart modellfly, og pappa lovte å kjøpe modellflyet hvis jeg øvde 20 minutter hver dag. Og slik ble det!
Som 15-åring ble Johannes med i et «Vinterferieorkester», et symfoniorkester for unge i samarbeid med Norrköping Symfoniorkester. Han forteller: – På den første dagen forsov jeg meg, og ville egentlig droppe det hele. Men pappa åpnet ikke for noen diskusjon: «Du åker»! Og det var bra! For der traff jeg Linus Björnstam, den gang nyansatt solofagottist i Norrköping Symfoniorkester. Han ble en stor inspirasjon for meg. Og da jeg etterhvert begynte på Musikkonservatoriet Falun, ble det mer alvor og skikkelig øving.
Studerte under Ole Kristian Dahl
Johannes valgte deretter å studere videre ved Musikkonservatoriet i København i tre år. Deretter ble det studier ved Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst i Mannheim under professor Ole Kristian Dahl, nå også solofagottist i Oslo-filharmonien, og altså Johannes sin nærmeste kollega.
Hvordan er det og spille sammen med din tidligere lærer?
– Vi samarbeider så lett. Det betyr først og fremst at det er lettere å spille sammen. Og vi kommer rett til musikken fordi vi kjenner hverandres spillestil, klang og musikalske uttrykk. Det er trygt for alle i gruppen.
Bygge en sterkere basis
Jeg spør Johannes om hvilke forventinger og mål han har for jobben i Oslo-filharmonien. – Jeg ser fram til å utvikle meg mer. F.eks. arbeide med dirigenter med en sterkere profil. Også gleder jeg meg til å spille mer det store, klassiske repertoaret, og at basisen min kommer på et høyere nivå, både musikalsk og rutinemessig. Der skiller jo Oslo-filharmonien seg fra Stavanger Symfoniorkester, som må spille mer litt av hvert. Da er det vanskeligere å opprettholde nivået for det klassiske kjernerepertoaret. Målet er å nå et nivå som holder gjennom hele min fremtidige musikkarriere.
Elsker det
Du spiller i Carl Nielsen Kvintetten. Hvorfor det og kommer du til å fortsette med det?
– Carl Nielsen Kvintetten er en blåserkvintett med fløyte, obo, klarinett, horn og fagott. Vi har holdt på siden 2020. Vi har det så utrolig bra sammen, både musikalsk og personlig. Slike vellykkede ensembler vokser ikke på trær. Det har vokst fram et nært vennskap mellom oss. Jeg elsker det, det er fantastisk og kult – og det er sunt. Fordi man lærer seg samspill, og det gir en liten «break». Man får mer rom for seg selv, det er friere og man kan utforske og prøve nye ting. Og, ja, jeg vil fortsette å spille der!
Johannes fortsetter: – Og jeg håper å fortsette med å gjeste andre orkestre. Det er veldig lærerikt, man tilegner seg ulike spillestiler, det bygger inn en «awareness», en økt bevissthet og årvåkenhet og en bredde som man kan ta med seg hjem for å øke kvaliteten i eget spill.
Hvilke komponister liker du best å spille?
Svaret kommer uten betenkningstid: – Mozart og Strauss! Mozart fordi han skriver så vakkert! Hans ornamenter, hans modulering (i.e. bytte av toneart underveis i stykket, reds. anm.) er fantastisk, det er så personlig skrevet og han treffer så mye dypere enn hans samtidige komponister. Strauss fordi han er en fantastisk musikalsk forteller, i tonediktene får orkestreringen fram bildene. Han komponerer som en fantastisk forfatter!
Bruckner en tålmodighetsprøve
Og jeg må jo nesten spørre ham om det er noe han ikke liker å spille. – Jeg er ikke så begeistret for å spille Bruckners symfonier. De har en fantastisk orkestrering for messing, men slett ikke for fagott. For fagott er det noen få, lange toner, lite eller ingenting å gjøre og egentlig en tålmodighetsprøve. Jeg går heller på prøven for å oppleve musikken, sier Johannes med en latter.
Er det et verk du ikke har spilt som du drømmer om å spille?
Dette er et spørsmål som utløser lang tenketid. Han er jo en erfaren musiker, og han har kanskje vært gjennom det meste, tenker jeg mens jeg venter. Etter en stund kommer svaret: – Allan Petterssons 7. symfoni! Den er heftig!
Og det er et svar man kan forstå! Petterssons 7. symfoni er komponistens mest spilte verk, og musikken er kjent for sin enorme følelsesmessige kraft, dype alvor, sterke kontraster og intense dissonanser.
Fjellvandring
Med fast stilling i Oslo-filharmonien, spill i Carl Nielsen Kvintetten og gjestespill, blir det tid til noe som ikke er musikk?
– Ja, jeg er veldig glad i fjellvandring, gjerne med telt. Det er deilig å komme seg helt bort fra sivilisasjonen. Også bruker jeg tid på trening, for å holde meg i form. Det er ganske fysisk å spille fagott, du må gi et høyt lufttrykk. Også ergonomisk kan fagottspill være litt krevende, spesielt for skuldrene. Styrketrening er viktig for alle, men kanskje spesielt for oss musikere, som har en svært stillesittende arbeidshverdag. Målet er å være sterkere i kroppen enn det spillet trenger, avslutter Johannes.
Vi ønsker Johannes Herjö velkommen, og er ikke i tvil om at orkesteret har en glimrende fagottgruppe med ham på laget!
Bjørn Petter Ulvær