Torsdag 5. og fredag 6. november fremfører Oslo-filharmonien, Oslo Filharmoniske Kor og Bergen Filharmoniske Kor Edward Elgars storslåtte oratorium The Dream of Gerontius. Elgar er ikke den mest spilte komponisten i Oslo Konserthus, og mange av oss er kanskje ikke så godt kjent med denne fascinerende komponisten. Vi har derfor samlet noen fakta om Elgar.
Selvlært
Elgar, født i 1857, hadde lite formell musikkutdanning. Hans far var organist, fiolinist, pianostemmer og drev en musikkforretning i Worcester i England. Det var i farens musikkforretning at den unge Edward fikk tilgang til partiturer og lærte å spille flere ulike instrumenter. Han leste det han kom over av musikkteori. Senere søkte han på musikkonservatoriet i Leipzig, men til hans store skuffelse, kom han ikke inn.
En flittig brevskriver
Elgar var veldig glad i å sende brev til sine nærmeste. Brevene hans antok ulike former. Han skrev en gang til August Jaeger (som han kalte ‘Nimrod’, derav tittelen på en av hans Enigma Variations): «Trist vær – God musikk – Leverpiller – Kalomel – Inntektsskatt – Ingen sykling – Nye støvler – Dårlig golf – osv osv – Fyll opp livet til din forhatte E.E.» Hans kjærlighetsbrev, brev til museer og hans humoristiske kommentarer til kolleger har vært gjenstand for mye litterær og musikalsk, vitenskapelig diskusjon.
Jobbet i advokarfirma
Elgars suksess kom sent i livet, og han måtte livnære seg ved å akkompagnerte lokale grupper og kor og å gi fiolin- og pianotimer. Dette var imidlertid ikke spesielt lukrativt, og han jobbet derfor i en periode i et advokatfirma for å få endene til å møtes.
Ivrig amatørkjemiker
Elgar elsket vitenskap og hadde et hjemmelaboratorium i hageskuret sitt («The Ark») hvor han utførte kjemieksperimenter. Han oppfant til og med en «svovelhydrogengenerator», og kjemiske flekker kan fortsatt sees på manuskriptet til oratoriet The Kingdom.
Gjennombruddet kom sent i livet
Elgar måtte vente helt til han var 42 år gammel før han fikk sitt gjennombrudd, da med Enigma Variations i 1899. Han vokste, som nevnt, opp i den lille byen Worcester, utenfor det etablerte musikkmiljøet i London. Han var jo i tillegg selvlært, og både var og følte seg som en outsider på grunn av sin bakgrunn.
Elsket ordspill, anagrammer og gåter
Elgar var veldig begeistret for koder, gåter og ordspill. Enigma Variations fra 1899 er også hans mest mystiske. Hver av de fjorten variasjonene har en kryptisk undertittel som relaterer til en bestemt person (eller dyr) i Elgars liv, inkludert hans kone, hans forlegger, ulike venner og studenter.
En skikkelig hit
Kort tid etter at han hadde skrevet sin Pomp and Circumstance March No. 1. i 1901, fortalte han en venn at han hadde en melodi ‘som ville slå dem flat’. Han hadde rett: Verket ble en kjempesuksess, ikke bare i England, men gjorde ham kjent i store deler av verden. Under premieren ropte publikum to ganger etter ekstranummer, og på kort tid ble marsjen en av tidenes favoritter på engelske arrangementer.
Teknologisk innovatør
Fra 1926 tok Elgar grammofonen på alvor og begynte å spille inn sine egne verk. Han er den første komponisten som utforsker denne teknologien på alvor og spiller inn flere av sine store orkesterverk. Han var tett knyttet til Gramophone Company (HMV), og han var den offisielle hedersgjesten da de åpnet de legendariske Abbey Road Studios i London (bedre kjent som The Beatles sitt studio) i 1931 ved å dirigere Pomp and Circumstance March No. 1.
Innspilling via telefonlinje fra sykesengen
I januar 1934, da Elgar lå alvorlig syk og døende i sitt hjem, ønsket plateselskapet HMV å spille inn hans Triumphal March. Løsningen ble at HMV la en direkte telefonlinje fra Abbey Road Studios i London og hjem til Elgars seng. Elgar kunne dermed lytte til musikerne i London gjennom telefonlinjen, og gi instruksjoner og tilbakemeldinger til dirigenten og musikerne fra sin egen seng.
Friluftsmann
Elgar var et ivrig friluftsmenneske som begynte med golf i 1892, begynte å sykle lidenskapelig i 1900 og senere i livet prøvde han seg på trearbeid.