Torsdag 24. april spiller Hilary Hahn og Oslo-filharmonien Antonín Dvořáks strålende fiolinkonsert. Dvořák er utvilsomt mest kjent for de fleste for sin fantastiske 9. symfoni ´Fra den nye verden´, som han komponerte mens hans oppholdt seg i Amerika. Det vet de fleste. Ja, så skrev han noen slaviske danser. Og der stopper det for de fleste når det gjelder kunnskap om Dvořák. I anledningen fiolinkonserten har vi samlet noen interessante fakta om Antonín Dvořák.
Enkle kår
Antonín Leopold Dvořák ble født 8 september 1841 i en liten landsby i Böhmen, nord for Praha, og var den eldste av 14 barn. Han vokste opp i enkle kår. Faren hans var en vertshusvert og slakter som også spilte siter profesjonelt for å få endene til å møtes. Unge Antonin fungerte som slakterlærling, og ble etterhvert med faren i det lokale orkesteret.
Foreldrene hans oppmuntret Antoníns musikalske trening til tross for deres relativt fattige bakgrunn. Den unge Dvořák studerte senere orgel, fiolin og piano. Han spilte bratsj i det böhmiske provinsteaterorkesteret, og opptrådte på restauranter og på ball. I 1871 trakk han seg fra orkesteret for å konsentrere seg om å komponere, og tjente til livets opphold ved å undervise i piano.
I 1873 giftet Dvořák seg med Anna Čermáková, etter å ha kurtisert og blitt avvist av Annas søster, Josefina! Dvořák og hans kone fikk totalt ni barn. Han tok en jobb som kirkeorganist, noe som garanterte en bedre og stabil inntekt, større sosial status og mer tid til å komponere.
Løftet fram av Brahms
Dvořáks tidlige komposisjoner ble verken anmeldt eller fikk noen offentlig fremføring. Den selvkritiske komponisten brente til og med noen av sine tidlige verker. Det var faktisk Johannes Brahms som løftet Dvořák fram i offentlighetens søkelys. Brahms la merke til ham under en konkurranse om det østerrikske statsstipendet for komponister, der Brahms var dommer.
I 1877 ga forleggeren Fritz Simrock Dvořák i oppdrag å skrive noen slaviske danser for pianoduett. Dette skjedde etter anbefaling fra Brahms. Stykkene var rettet mot det lukrative hjemmemarkedet, der nasjonalfølelsen var i sterk vekst. Notene til de åtte dansene ble utsolgt på én dag, og sikret Dvořáks berømmelse.
Tragedien
I 1877 rammet imidlertid en tragedie familien. I august døde hans ett år gamle datter, og fire uker senere døde hans tre år gamle sønn. Tragedien satte musikalske spor i form av kantaten Stabat Mater for solister, kor og orkester samt strykekvartetten i d-moll.
Dårlig potethøst!
Dvořák hadde skrevet sin 7. symfoni (1885), og sendt partituret til Simrock, forleggeren. Komponister mottok vanligvis et forskudd i slike tilfeller, men Simrock sitt forskudd uteble. Da klaget komponisten over at han hadde tålt en dårlig potethøst og trengte virkelig pengene. Det viste seg at Simrock hadde nektet å trykke Dvořáks korrekte fornavn ´Antonín´ på omslaget, og insisterte på det germanske navnet ´Anton´.
Utvist
Dvořák var spesielt populær i Storbritannia, og denne statusen brakte Dvořák til England, ofte som dirigent av egne verk. Etterhvert ble han utnevnt til æresdoktor i Cambridge i 1891. Han besøkte England ni ganger, og noen av hans hovedverk fikk sine urfremføringer i Birmingham, London og Leeds. Ved en anledning, da Dvořák var i London for å overvære en fremføring av sin pianokonsert i Crystal Palace, gikk han inn i det han trodde var et vanlig kaffehus. Det viste seg imidlertid at han hadde tatt seg inn i den ærverdige private, medlemsklubben Athenaeum Club. Han ble umiddelbart kastet ut.
En lukrativ kontrakt i New York
I 1892 fikk Dvořák tilbud om å bli direktør for National Conservatory of Music i New York. Det ble lokket med et forbløffende honorar. For litt undervisning og ledelse, og fire måneders ferie, ble han lovet den ufattelige lønnen på 15 000 dollar – 25 ganger det han fikk betalt i Praha, og verdt rundt 500 000 pund i dagens kroneverdi. Han oppholdt seg i New York til 1895.
I løpet av sin tid i Amerika produserte Dvořák tre av sine mest kjente verk, strykekvartett nr. 12 i f-dur, kjent som ‘den amerikanske’, cellokonserten i h-moll, og symfoni nr. 9, ´Fra den nye verden´.
Men Antonín lengtet hjem. Han gikk sjelden ut (det hevdes at han led av agorafobi, redsel for å gå ut på egenhånd) og tilbrakte til og med sommeren med et tsjekkisk samfunn i Iowa. I 1895 ble det en uoverensstemmelse om lønnen hans, og han bestemte seg for å returnere til Böhmen. Dvořáks forlot New York før slutten av vårsemesteret, uten intensjon om å returnere.
Fostret talenter
Dvořák glemte aldri hvordan Brahms hadde bidratt til hans karriere, og han la selv stor vekt å hjelpe andre komponister fram i lyset. Han bidro sterkt til andre tsjekkiske komponisters karriere, som Josef Suk og Vítězslav Novák. I 1897 giftet Dvořáks datter Otilie seg med Suk. Samme år ble Dvořák utnevnt til medlem av juryen for Wiens kunstnerstipendium, og ble senere hedret med en medalje.
Dvořák skrev sin opera Rusalka i en alder av 60 år. Da hadde han bare tre år igjen å leve. Premieren fant sted i Prahas nasjonalteater hvor Dvořák selv en gang hadde spilt som musiker i husbandet. Et av operaens vakreste øyeblikk er den fantastiske ´Sang til månen´-arien.
Togspotteren Dvořák
Dvořák en engasjert togspotter, og i sine unge år tilbrakte han timer på Franz Josef jernbanestasjon i Praha. Det sies at han kunne timeplanen utenat. Og når han underviste, ba han alltid elevene om å beskrive i detalj alle togreiser de nylig hadde foretatt. Mens han var i New York, utviklet han en ny lidenskap, for dampskip – og duer.
Antonín Leopold Dvořák døde 1. mai 1904.
——-
(Kilder: ClassicFM, Wikipedia, dvoraknyc.org og flere)