I februarnummeret til Gramophone, som må kunne karakteriseres som det alle viktigste magasinet for klassisk musikk, får den norske cellisten Amalie Stalheim glimrende omtale av sin innspilling av Benjamin Brittens «Three Cello Suites». Britten skrev disse stykkene for cellisten Mstislav Rostropovich, og det er jo litt morsomt at Amalie Stalheim nylig fikk til låns fra Dextra Musica en Guadagnini fra 1783, som har tilhørt Rostropovich. Til denne innspillingen har imidlertid Stalheim brukt en Ruggieri fra 1687.
Anmelderen Charlotte Gardner skriver at hun nyter Stalheims grasiøse lyrikk og gyldne, tonal glød, enten det er servert som bitt eller balsam, og at komplekse stemmer, dansende rytmer og lunefulle stemninger gjenskapes med et spill som er like spennende som vakkert.
Hun avslutter slik: «Alt i alt er det en stille, fengslende, ubeskjedent vakker verden som Stalheim har skapt. En som absolutt er verdt å bli kjent med».