Det skjer mye i trombonerekka i Oslo-filharmonien i år. Aksel Engebakken Berg ble ansatt som alternerende solotrombonist 1. januar, Lukas Flink begynner som tuttitrombone med plikt til basstrombone 1. april og Gabriel Gjerpe begynner 1. august som basstrombonist. Det hører også med til historien at Aksel og Lukas, studiekamerater fra Norges Musikkhøgskole og gode venner, begge søkte og var gjennom prøvespill til det de trodde var én stilling i Oslo-filharmonien. Så endte det hele med at begge to fikk tilbud om jobb i orkesteret!
Nå er altså førstemann, Aksel Engebakken Berg, på plass, og vi har hatt en prat med ham. Aksel er godt i gang og spiller under Nyttårskonsertene 6. og 7. januar. Vi møter ham på Restaurant Haakon over en kopp kaffe. Og det er klart vi er litt nysgjerrig på den nye trombonisten: Han er ung, for tiden orkesterets yngste, og har fått jobben som alternerende solotrombonist. Det er ingen liten bragd! Så, hvem er han?
– Jeg er altså 23 år, fra Lier og jeg begynte å spille trombone som 8-åring, i Tranby Skolekorps og på Lier kulturskole. At det ble trombone er en tilfeldighet. En dag på SFO ble vi presentert for ulike instrumenter, og jeg synes trombonen var så kul på grunn av sliden! Jeg kommer ikke fra en musikerfamilie, selv om moren min spilte litt i korps i sin barndom og faren min spiller litt piano. Men det var jo en del musikk rundt meg. Kanskje jeg har litt musikk i genene, likevel!
Aksel fortsetter: – Jeg fortsatte i korps, og hadde det veldig gøy der. Etterhvert begynte jeg på musikklinja på St. Hallvard Videregående i Lier. Men før det, da jeg var 15 år, begynte jeg på Unge Talenter på Barratt Due musikkinstitutt og var der i fire år. Det var fire utrolig lærerike år! Der hadde jeg Terje Midtgård som lærer, og det er jo litt sprøtt å tenke på at nå overtar jeg hans stilling i Oslo-filharmonien. Deretter ble det tre år med bachelorstudier på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. Høsten 2024 begynte jeg på masterstudiet på Norges Musikkhøgskole, og det kommer jeg til å fortsette med parallelt med jobben i Oslo-filharmonien dette halvåret.
Kan du fortelle litt om hvordan ansettelsesprosessen var?
– Det har vært en lang prosess. Lukas og jeg søkte jo den samme jobben, og prøvespillet var i februar 2025. Etter prøvespillet ble vi to tilbudt tre prøveuker hver i orkesteret, i perioden mars til oktober. Jeg spilte i Wagners Parcifal, tredje akt, og Mahlers symfonier nr. 5 og nr. 7. Det var tøffe og krevende stykker å spille, så det var en stressende periode. Men da var det jo så kult at vi begge ble tilbudt jobb!
Å få jobb i Oslo-filharmonien før du er ferdig utdannet er ikke alle forunt. Han må da være usedvanlig dyktig? Men jeg lykkes ikke med å lokke den beskjedne, unge mannen utpå. – God? Jeg vet ikke det…. Jeg har bare vært så utrolig heldig! Jeg kan ikke helt skjønne det. Det har alltid vært en drøm å spille i dette orkesteret, og så er min første jobb å spille her! Jeg er bare så utrolig glad og lettet.
Jeg prøver meg på en annen innfallsvinkel. Hva kjennetegner Aksel som musiker? Hvorfor ble han valgt til denne jobben? Og det er morsomt å høre at han har et bevisst forhold til egne kvaliteter: – Jeg tror jeg har en ganske tydelig og enkel spillestil, som det er lett for andre å følge. Så har jeg en jevn og fin klang.
Hvordan tror du det blir å ha en ledende posisjon, som alternerende solo, og samtidig være den yngste i orkestreret?
– Ja, det er et godt spørsmål, og det blir sikkert utfordrende. Jeg har jo ikke så mye erfaring som mange andre. Forholdet til Lukas bekymrer meg ikke. Vi kjenner hverandre godt, er gode venner og bare glade på hverandres vegne. Lukas er forøvrig også tilbudt jobb i Operaen i Stockholm, så vi får se hva som skjer.
Du spiller under Nyttårskonsertene. Hvordan er det?
– Det er kjempegøy! Det er gøy å spille et mer publikumsvennlig program. Også er det jo gøy med Pernille Sørensen som konferansier.
Jeg spør Aksel hvordan han forbereder seg til en konsert. – Jeg pleier å høre på innspillinger av musikken. Så ser jeg litt i partituret, for å få en oversikt over hva som skjer. Selve det å spille er ofte ikke så vanskelig, når jeg har gjort meg kjent med noen kanskje litt krevende partier. Men det er fint å ha sett gjennom stykket, vite hva de andre spiller – og selvsagt hvor jeg skal inn. Jeg øver ikke så mye på konsertdagen. Det er viktig å spare leppene.
Hva ser du mest fram til som trombonist i Oslo-filharmonien?
Svaret kommer raskt, med liten betenkningstid og mer stor begeistring: – Turnéen! Det blir utrolig gøy! Gleder meg til alle de fantastiske stedene vi skal spille. Også ser jeg fram til de ordinære konsertene. Audun (Breen, solo trombone, reds anm.) har vært ekstra snill og lar meg spille 1. trombone både i Bruckners 8. symfoni og i Stravinskys «Vårofferet». Gleder meg ekstra til det. Men ellers liker jeg veldig godt å spille Mahler, som jeg spilte mye i fjor. Hans musikk er virkelig helt der oppe! Og Sjostakovitsj.
Til slutt, Aksel, blir det tid til annet enn jobb og studier?
– Kanskje ikke så mye, men jeg er glad i alt av ballsport, så jeg håper å få tid til å spille litt mer fotball, tennis og lignende framover.
Vi ønsker Aksel hjertelig velkommen til orkesteret, og kommer til å ha et spesielt øye på trombonerekka i tiden som kommer!