Nok en gang sørget den svenske ambassaden for at medlemmer av Oslo-filharmoniens Venner fikk en minnerik opplevelse. Gjestene ble tatt godt i mot av ambassadøren og hans medarbeidere, og det ble servert noe å drikke, mens gjestene «minglet» og så seg om i de vakre stuene.
Ambassadør Mikael Eriksson ønsket velkommen, og ga uttrykk for stor begeistring over dette arrangementet, som han karakteriserte som en fantastisk fin tradisjon.
Ambassadøren fortalte videre om det vakre bygget, og kunne bl.a. fortelle at bygget var tegnet av arkitekten Ove Ekman og oppført i 1871. Etter at den svenske staten kjøpte eiendommen i 1906, ble bygningen ombygd til nybarokkstil og med nye tilbygg av arkitekten Fredrik Liljekvist, som også er arkitekten bak «Dramaten» i Stockholm. Siden 1906 har bygget vært residensen til den svenske ambassadøren i Norge. Ambassaden er den eldste svenskeide bygningen i Norge. Ambassdøren fortalte at det var mye svensk kunst i ambassaden – og noe norsk, bl.a. et portrett av den danske poeten Goldstein, malt av Edvard Munch.
Kjellaug Norr var ansvarlig for arrangementet fra Venneforeningens side, og hun takket ambassadøren for at han stilte ambassaden til rådighet for konsert og mottakelse. Hun kunne også fortelle at den første ambassadekonserten venneforeningen arrangerte var i den svenske ambassaden, og at det er på den svenske ambassaden det er avholdt flest ambassadekonserter.
Så var det klart for konsert, denne gangen med en ganske uvanlig besetning: tre blåsere og én på piano. På trompet stilte Axel Sjøstedt og Jonas Haltia og på klarinett Fredrik Fors, alle svenske. Gonzalo Moreno spilte piano. Jonas Haltia åpnet med Trompetsonate nr. 1, i fire små satser, av Giovani Buenaventura Viviani, et stykke han spilte på piccolotrompet, en lysklingende trompet med liggende ventiler. Han fulgte opp med Pebble Dream fra samlingen Sentimental Pebbles av Bjørn Morten Christophersen, denne gangen på flygelhorn, som hadde en mye rundere og varmere klang enn piccolotrompeten. Begge stykkene ble strålende akkompagnert av Gonzalo Moreno på piano.
Neste mann ut var Fredrik Fors med sin klarinett. Han skulle spille et stykke av Lillebror Söderlund. Fredrik kunne fortelle at Søderlund var vel kjent i Sverige for mange av sine sanger, men at han hadde en beskjeden produksjon av orkestermusikk. Det stykket Fredrik hadde funnet fram til, Liten suite for klarinett og piano, i fire satser, hadde han aldri spilt før, og han var ganske sikker på at vi fikk være med på en Norgespremiere!
Fredrik hadde enda et stykke på programmet, Vise etter Torn Erik, for klarinett og piano. Det var i programmet oppført som et stykke av Nils Lindberg, men Fredrik hadde senere funnet ut at det faktisk var komponert av Lillebror Söderlund, men arrangert av Nils Lindberg. Det var uansett et nydelig stykke, med elementer av jazz og svensk folkemusikk. Det var flere som fikk assosiasjoner til Jan Johansson og hans Jazz på Svenska og Musik genom fyra sekler.
Axel Sjøstedt avsluttet konserten, med musikk av danske Thorvald Hansen. Thorvald Hansen var trompetist i Det Kongelige Danske Orkester, et orkester som i dag er operaorkesteret i København. Axel kunne fortelle at Hansen nok er ukjent for andre enn trompetister, ikke minst fordi han kun komponerte for trompet og kornett. Axel spilte hans Sonate for kornett og piano.
Publikum var svært begeistret for konserten, og musikerne mottok stor applaus – og blomster fra venneforeningen.
Etter konserten var det servering av nydelig fingermat og vin, og mer tid til mingling og sosialt samvær. Et særdeles vellykket arrangement!
Bjørn Petter Ulvær
