De mørke vinterkveldene er her. Og konsertsesongen er godt i gang. Men vi kan ikke gå på konsert hver kveld – dessverre vil noen mene! Vi vet at de som er interessert i klassisk musikk, også er interessert i annen kultur – også litteratur. Hvis du ikke kan gå på konsert, hva er da bedre enn en hjemmekveld i godstolen, med en god roman, om klassisk musikk? Et skikkelig Kinderegg! Her vil vi anbefale en serie på fire romaner og to enkeltstående romaner som kanskje ikke kan konkurrere med en kveld på konsert, men som absolutt løfter en hjemmekveld.
Om livet i orkesteret
Vi begynner med serien på fire romaner om symfoniorkesteret Stockwell Park Orchestra fra London. Dette er et amatørorkester av så høy kvalitet at de spiller både Bach, Beethoven, Brahms, Bruckner, Mahler og Strauss, for å nevne noen av komponistene som står på programmet deres. Bøkene er skrevet av Isabel Rogers, som har spilt i orkester, dog ikke i et symfoniorkester. Disse fire bøkene er godt skrevet, er morsomme, har et vidunderlig persongalleri av musikere, har en god «story» og de gir et herlig innblikk i hverdagslivet i et symfoniorkester, både på prøver, under konserter – og på puben etterpå.
I den første boka i serien Life, Death and Cellos, står orkesteret overfor økonomisk ruin etter at orkesterets dirigent faller død om på podiet, tipper bakover og skader orkesterets viktigste velgjører som sitter på første rad. Bare ved å tilby henne å synge med orkesteret, kan givergleden gjenopprettes. En av orkesterets cellister arver en Stradivari, som så blir stjålet.
I bok nr 2, Bold as Brass, vil Stockwell Park Orchestra knytte tettere kontakt med lokalsamfunnet, og inviterer ungdommer fra to nærliggende skoler til å spille med dem i en sesong. De arrogante, rike musikkelevene fra privatskolen Oakdean College kommer ikke så godt overens med de røffe musikkelevene fra mer fattigslige Sunbridge Academy, og når ting forsvinner og rykter sprer seg, begynner situasjonen å bli stygg. Og det er før en berømt og selvhøytidelig samtidskomponist vil ha et ord med i laget. Dette er UngFilharmoni på vei mot katastrofen!
I den tredje boka, Continental Riff, reiser orkesteret på turné til kontinentet. De skal bl.a. spille en Brucknersymfoni, og har med seg fire innleide musikere på Wagnertuba. En av disse markerer sterke pro-Brexit-synspunkter og legger seg grundig ut med lokalbefolkningen, igjen og igjen, til orkesterledelsens store fortvilelse. Katastrofen er aldri langt unna, men det meste går bra, ikke minst takket være en praktfullt skildret tysk turnéplanlegger med jerndisiplin.
I «The Prize Racket», som er den siste boka i serien – og kanskje den beste og mest spennende – melder orkesteret seg på en direktesendt musikkonkurranse på TV, ikke minst med håp om å hente hjem premien på 50.000 pund. Kan et fullt symfoniorkester konkurrere med jazzband, hornkvartetter, harpeensembler, orkesterets egen velgjører som synger på portugisisk med ni celloer og en absurd, selvhøytidelig, moderne poet, som ikke skyr noen midler for å fjerne konkurrenter? TV-produsentene er ikke bekymret for resultatet: de gjør absolutt alt for gode seertall….
Serien om Stockwell Park Orchestra er meget velskrevet. Men ikke minst: jeg har aldri opplevd bedre verbale beskrivelser av klassisk musikk og hvordan det er å spille denne musikken! Når orkesteret spiller verk av f.eks. Bach, Mahler og Bruckner, beskriver Isabel Rogers det på et slik måte at du nesten hører musikken! Her har musikkanmeldere mye å lære!
Den sanne historien om Vivaldis stjerneelev
Neste bok ut er «The Instrumentalist» av Harriet Constable. Vi befinner oss nå i Venezia i 1704. I denne byen, med all sin glitrende prakt, er desperasjon og fattigdom aldri langt unna. I bokas første sider møter vi den prostituerte moren til nyfødte Anna Maria, som ikke ser noen annen utvei enn å levere babyen til barnehjemmet Ospedale della Pietà. Vi kommer inn i Anna Marias liv når hun er åtte år. Hun er en av de tre hundre foreldreløse jentene 
som vokser opp innenfor Ospedale della Pietàs vegger. Og, ja, det var der Vivaldi virket. På den tiden er Pietàs orkester, Figlie di Coro, et av de aller beste i Italia, og jentene med musikalsk talent kjemper om en plass i orkesteret. Anna Maria er begavet, og er besatt av tanken på å bli Venezias største fiolinist – og komponist, og det virker som om ingenting kan stoppe henne, verken hennes medelever eller maestroen.
Og orkesterets maestro, uten at det er nevnt eksplisitt, er utvilsomt Vivaldi. Han ser talentet hennes, og velger henne som sin stjerneelev. Anna Maria vet at hun må gjøre alt som står i hennes makt for å tilfredsstille denne briljante, men vanskelige mannen. Vi følger Anna Marias utvikling som fiolinist og menneske fra barndom til ungdom, og hennes stadig tettere relasjon til maestroen. Men når Anna Marias stjerne stiger, også offentlig, og truer med å overskygge mentorens stjerne, blir drømmen hun så målbevisst har forfulgt satt i fare….
Historien om Anna Maria er en sann historie, hun har faktisk eksistert som en stor fiolinist i Venezia og Ospedale della Pietà. I boka antydes det at det var hun som komponerte Vivaldis La Stravaganza og at hun hatt en finger med i utviklingen av De Fire Årstider.
Dette en historie om en ung jentes ukuelige – og til tider hensynsløse – ambisjoner og vei til toppen, om tap og triumf. Men det er også en bok om livet som musiker i Venezias mannsdominerte musikkliv på den tiden. Det er en rikt beskrevet og spennende historie. Forfatteren Harriet Constable har gjort en god jobb med denne historien, der mye er hentet fra det som finnes av kilder og dokumenter fra den tiden. Det er fascinerende å komme tett på Vivaldi som menneske og komponist, men det kan kanskje innvendes at han fremstilles i overkant negativt. Men hvem vet, kanskje var ingen enkel mann å forbolde seg til. Uansett, dette er en meget leseverdig bok.
Vi møter Mozart, gjennom livet til hans librettist Lorenzo Da Ponte
«Meeting Mozart» av Howard Jay Smith er en roman hentet fra Lorenzo Da Pontes «hemmelige» dagbøker. Lorenzo Da Ponte er den jødiskfødte presten som skapte librettoene til Mozarts Figaros bryllup, Don Giovanni og Cosi Fan Tutte. Romanen er en smart plottet og leseverdig historisk roman som spenner over flere tidsperioden, fra Da Pontes liv til Da Pontes etterkommere. Den involverer Mozart, mysterier, maskerader, opera og spioner. Men først og fremst handler den om den utrolige livshistorien til Mozarts librettist. I følge én anmelder er «Meeting Mozart» «den musikalske ekvivalenten til Da Vinci-koden». Det er kanskje å trekke litt langt, men at boka er meget leseverdig, er det ingen tvil om.
Romanen åpner i en krigsherjet jødisk ghetto i Italia i 1944, da en operaelskende, jødisk-italiensk amerikansk soldat, Jake Conegliano, oppdager Lorenzo Da Pontes hemmelige dagbøker. Og, ja, Da Ponte skrev faktisk dagbøker. Forfatteren indikerer at disse dagbøkene er sterkt redigerte, og at de egentlige dagbøkene, de «hemmelige», er betydelig «saftigere» og inneholder historier som ikke tålte datidens lys, både om Da Ponte selv, om Mozart og andre av deres samtidige. I løpet av et særdeles fargerikt liv er Da Ponte en librettist, en gambler, en poet, en kvinnebedårer, en drapsmistenkt og, ikke minst, en nær venn av Mozart. I romanen følger vi de to unge menn på søken etter den perfekte opera – og det gode liv. Vi møter også flere av samtidens komponister, bl.a. Telemann. Boka gir et fascinerende innblikk i datidens musikkliv i Wien.
I dagbøkene avslører Da Ponte hvordan han måtte konvertere til katolisismen for å overleve antisemittismen i sin tid. Da Ponte flykter etter hvert til USA. Han gjør suksess i New Yorks kulturliv og blir også den første jødiske professoren i italiensk ved Columbia University i New York. Gjennom hele livet fortsatte han å praktisere sin jødiske tro i hemmelighet. Som åpen jøde ville han ikke kommet noen vei.
I denne historiske sagaen, som strekker seg over flere generasjoner, og det er paralleller mellom Da Pontes utfordringer og de vanskeligheter hans etterkommer Jake Conegliano står overfor i etterkrigstidens USA. I likhet med sin berømte slektning, må også Jake skjule sin jødiske herkomst for å jobbe for CIA og spore opp rømte nazister, inkludert de som myrdet mange av hans italienske slektninger.
Gjennom sitt gode språk, glimrende fortellerkunst og den besnærende kombinasjon av fakta og fiksjon, gir forfatteren oss en dypere kunnskap om historie, klassisk musikk og opera. Dette er en fantastisk historie og en absolutt fryd å lese.
Bøkene er på engelsk. Du kan likevel kjøpe bøkene om Stockwell Park Orchestra og «The Instrumentalist» i nettbutikkene til både Norli, Ark og Bokkilden. «Meeting Mozart» kan du kjøpe f.eks. på Amazon.com.