For ett år siden ble Simon Halsey engasjert som kunstnerisk rådgiver og dirigent for Oslo Filharmoniske Kor. Vi var mange som så på dette som et skikkelig skup: Det var utrolig morsomt at Oslo Filharmoniske Kor får en av verdens mest anerkjente kordirigenter som sin leder!
Simon Halsey har nemlig en unik posisjon innen klassisk kormusikk. Han er en betrodd rådgiver om korsang for verdens største dirigenter, orkestre og kor. Vi tar neppe munnen for full når vi sier at han har vært avgjørende for å endre nivået på symfonisk sang over hele Europa. Fra 2001 til 2015 ledet han Rundfunkchor Berlin (hvor han nå er æresdirigent), og under hans ledelse fikk koret et rykte som et av de fineste profesjonelle korensembler internasjonalt. Halsey igangsatte også innovative prosjekter på ukonvensjonelle arenaer og formater. Halsey er også en høyt respektert lærer og akademiker, og han har flere æresdoktorater.
I fjor fikk vi oppleve koret synge Maurice Duruflés gregoriansk inspirerte Requiem under Simon Halseys ledelse. Og i tillegg opptrådte koret og Halsey på Julekonsertene. Fantastiske opplevelser begge to! Dette halvåret får vi oppleve koret og Simon Halsey i Mozarts Requiem og en spennende påskekonsert der de fremfører verk av Peteris Vasks, Igor Stravinskij og Johannes Brahms. Mye å glede seg til!
Koret har øvelser hver mandag og Simon Halsey er i Oslo til hver øvelse. Vi møtes til en prat på Konserthuset et par timer før øvelsen. Som nevnt over, var det et skup å få Simon Halsey til Oslo Filharmoniske Kor, og mitt første spørsmål er naturlig nok hvorfor han valgte å komme til Oslo.
Hva fikk deg til å ville ta på deg Oslo Filharmoniske Kor?
– Kunstverdenen har det vanskelig i Storbritannia akkurat nå. Jeg har jobbet hele livet mitt i Birmingham, og byen ble erklært konkurs for et par år siden. Dette betyr slutten på byens støtte til kunst. Så da Oslo viste interesse for meg, virket det som et godt tidspunkt å utforske nye muligheter! Så, her er jeg!
Simon har en imponerende merittliste, sannsynligvis uten sidestykke som korleder og dirigent. Han har vært første gjestedirigent og korambassadør ved Orfeó Català Choirs i Barcelona, Conductor Laureate ved Rundfunkchor Berlin, korleder for City of Birmingham Symphony Orchestra Choruses, første gjestedirigent ved WDR Rundfunkchor og professor ved Escuela Superior de Música Reina Sofía. Han er korleder emeritus ved London Symphony Orchestra and Chorus og professor emeritus i musikk ved University of Birmingham. For å nevne noen av hans stillinger. Ingen er i en bedre posisjon til å karakterisere eller vurdere Oslo Filharmoniske Kor. Derfor spør jeg ham om hans førsteinntrykk av koret.
– Du vet, hele mitt yrkesliv har handlet om store, amatørkor. Jeg er veldig godt kjent med denne typen kor. Jeg elsker entusiasmen deres, intelligensen deres, deres commitment! Sang er noe som lyser opp sjelen deres. Og de er i bunn og grunn alle det samme dyret. Standarden i Oslo Filharmoniske Kor er ikke annerledes enn i London Symphony Chorus.
Simon fortsetter: – Men det er forskjeller. Oslo-koret består hovedsakelig av sangere fra Oslo-området. De har alle mer eller mindre samme norske kors grunnleggende sangstil og korlyd. Det er en lett, ren sang, veldig presis. Det er et fokus i lyden deres. Og lagarbeidet er utmerket. Det gir mening, ikke sant, når man tenker på norsk kultur og tradisjoner? Orfeó Català Choirs i Barcelona er veldig annerledes. Det er utelukkende katalansk, de brenner for katalansk uavhengighet. De har alle individuelle sangtimer hver uke, og derfor er vokale responser bedre, men kan være vanskeligere å jobbe med som et team, og å blande lyden av de fantastiske, trente stemmene.
Som en kontrast til dette, er London Symphony Choir en veldig internasjonal blanding av folk fra hele verden. De har alle forskjellige utgangspunkt. Siden mange oppholder seg i London en relativt kort periode, er det hele tiden en stor utskiftning av sangere. Men i Oslo er de her for livet. På grunn av slike forskjeller må jeg jobbe annerledes med disse korene på prøvene, men resultatet er likt. Alt i alt gjorde Øystein (Fevang, redaktørens kommentar) en fantastisk jobb med koret. Det er et glad kor i god form!
Hva er dine ambisjoner for Oslo Filharmoniske Kor?
– Først og fremst trenger vi noen flere tenorer, og vi har ikke nok basser, som alle kor. For det andre må vi følge opp vokal- og språkundervisningen. Omtrent 40 % av vårt repertoar er på tysk, 40 % på latin og 20 % på andre språk. De norske sangerne er veldig flinke i språk, men å synge et fremmedspråk er veldig annerledes enn å snakke det. Det er et teknisk problem vi må forbedre. For å gjøre det har jeg engasjert verdens beste språkcoach.
– For det tredje trenger vi også individuelle sangtimer hit. Deretter mener jeg vi må følge med på korarbeidet i Bergen Filharmoniske. De har et flott oppsett med blant annet et utvalg ungdomskor, noe som er viktig for å sikre fremtiden. Vi har engasjert deres kordirigent, Håkon Matti Skrede, for å hjelpe oss med å utvikle koret videre, med inspirasjon fra deres modell.
– Deretter må vi vokse, for sakte å øke antallet musikere fra 100 til 120. Den internasjonale standarden for et symfonisk kor er 80 for et profesjonelt kor, 120 for et amatørkor. Vi trenger det tallet for å konkurrere med orkesteret i lyd, for eksempel når vi fremfører en Mahler-symfoni. Det interessante er at for 100 år siden var korene mye større. Mye av musikken vi spiller nå er skrevet for kor med 200-300 sangere! Og i tillegg ble sangerne plassert foran orkesteret, ikke bak som vanlig i dag.
– Deretter jobber vi med repertoaret. Vi trenger et repertoar som gjør øving variert, attraktivt, morsomt og underholdende. Og selvfølgelig attraktiv for publikum. Det er viktig at koret trener i alle stilarter, både fra klassisk repertoar og samtidsverk.
– Til slutt må vi komme oss ut, synge i utlandet, sammen med andre kor.
Simon er en anerkjent sanginstruktør. For å forstå hvordan han jobber med koret, lurer jeg på hvordan han strukturerer en øvelse med koret. Simons svar er overraskende. Det handler bare delvis om sangpedagogikk, og det handler ikke bare om å forstå stykket de synger. Det handler også om organisering!
– Vel, prøven må være grundig organisert. Det er viktig at jeg holder koret sultent og interessert. Reduser frustrasjon. Vi begynner i tide, vi har pausen som lovet og vi blir ferdige i tide. Det må være kaffe. Temperaturen i øvingssalen må være varm og behagelig. Som dirigent må jeg opptre profesjonelt. Alt i alt må sangerne ha en god opplevelse. Da er variasjon viktig. Vi har prøver en gang i uken, og jeg prøver å gjøre hver prøve forskjellig. De må ikke kjede seg.
– Men ting går ikke alltid som planlagt. Det er viktig å «lese rommet» og gjøre nødvendige endringer deretter. For eksempel er den akustiske situasjonen i Oslo Konserthus utfordrende, og hvordan du jobber med koret må tilpasses dette. Og symfonikor er merkelige dyr, på den måten at jeg forbereder dem, og noen andre dirigerer dem under konserten, og den dirigenten kan endre tempoet, og mange andre ting.
I mars skal du fremføre Mozarts Requiem. Det ville vært veldig interessant å lære hvordan koret forbereder seg, øver og så videre, helt til konserten? For eksempel, når begynner du å jobbe med det stykket?
– Vi har vanligvis 6-8 øvinger før en konsert. I dette tilfellet kjenner sangerne det ganske godt, så 3-4 øvelser er nok. Vi begynte faktisk forrige helg. Men vi blander Mozart med Stravinskij og Brahms i alle våre øvelser denne måneden, i forberedelsene til våre to konserter, påskekonsertprogrammet og rekviemet. Det er en god blanding for sangerne. Som jeg har påpekt tidligere, er det viktig at prøvene er varierte og at sangerne har det gøy!
Du har en lang og feiret historie med mange kor. Hva anser du som din høyeste prestasjon så langt i karrieren?
Spørsmålet krever noen øyeblikks tenkning. Ikke overraskende, med tanke på Simon Halseys lange og varierte karriere. – I Birmingham bygde jeg en familie av kor. Totalt hadde vi 500–600 sangere tilknyttet orkesteret. Vi hadde en sanger i hver gate i byen! Alle snakker om oppsøkende virksomhet nå til dags, og på den måten nådde orkesteret dypt inn i byen.
– Det neste jeg vil nevne er noe jeg gjorde under tiden min med Rundfunkchor Berlin. Vi presenterte innslag fra sesongprogrammet på en måte du ikke ville forventet. De ble fremført på scenen, i fabrikker, på jernbanestasjoner osv. Koret viste seg å være ekstremt viktig i byen, og hvis økonomien i byen blir dårlig, er koret det siste som skal kuttes.
Finnes det komponister av orkesterverk som utgjør tøffere utfordringer for kor som Oslo Filharmoniske Kor?
– Ja, Beethoven og Bach er spesielt vanskelige!
Simons svar kan komme som en overraskelse, i hvert fall for meg, siden jeg ikke selv er sanger. Han utdyper: – Å synge Beethoven er krevende og slitsomt for sangerne fordi det går så høyt over så lang tid. Og Bach er vokalt veldig krevende. Det tar mye tid å lære stykkene hans. Og selvfølgelig er komponister som Schönberg vanskelige av en annen grunn. Det er vanskelig for sangeren å finne de riktige tonene.
Til slutt, Simon, har du tid til noe annet enn å dirigere kor?
– Jeg er veldig heldig, for jobben min tar meg rundt i verden. Jeg elsker å utforske stedene jeg besøker. For tiden jobber jeg også med Tasmanian Symphony Orchestra og kor, og jeg elsker stedet. Det er lett å reise dit, å oppleve det fantastiske landskapet, regnskogen, fjellene osv. Jeg føler meg virkelig privilegert som får gjøre det jeg gjør!
Simon Halsey fremstår som en moderne dirigent. En dirigent som kombinerer dyp faglig innsikt og høy kompetanse med menneskelig innsikt, en som stiller krav, men samtidig viser forståelse. Vi som står Oslo-filharmonien og koret nær føler oss privilegerte som har Simon med oss, og vi gleder oss virkelig til neste konsert med Simon og koret, med Mozarts Requiem, i mars!