Tirsdag 10. juni åpner den danske ambassadøren til Norge ambassadørboligens dører for medlemmer av Oslo-filharmoniens Venner. Da inviterer hun til mottakelse og konsert. I den anledning har vi hatt en prat med ambassadøren, Louise Bang Jespersen.
Hun tar i mot oss i ambassadens vakre ambassadørbolig i Villaveien på Vindern, samme sted som mottakelsen og konserten avholdes. Hun presenterer seg som «Louise», og vi skjønner umiddelbart at vi møter en moderne – kanskje typisk nordisk? – ambassadør, som er uformell og flink til å omgås mennesker, men samtidig ytterst profesjonell. «Min tittel er ´Louise´» har hun sagt en gang.
Men først noen fakta: Louise er utdannet cand.polit. ved Københavns Universitet og har tidligere vært ambassadør til Belgia, Luxemburg og Den Hellige Stol (Vatikanstaten). Hun har ellers arbeidet med bl.a. EU, handelspolitikk, innovasjon og næringsliv og vært Director for presse og kommunikasjon í det danske utenriksdepartementet.
Først, takk for at du stiller din vakre ambassadørbolig til rådighet for mottakelse og konsert med Oslo-filharmoniens Venner. Kan jeg spørre deg om hva det var som gjorde at du syntes dette var en god idé?
Svaret kommer med stor entusiasme: – Ja, men det er en helt fantastisk mulighet! Det er jo en gave å kunne trekke topp musikere inn hit! Jeg elsker de store konsertene med stort orkester. Det er jo overveldende! Men de mindre, intime konsertene gir noe helt annet. Man er tett på og fornemmer musikken på en annen måte, og det er så fascinerende å se musikerne arbeide. Nei, jeg var ikke et nanosekund i tvil om at dette ville jeg takke ja til – og med stor glede!
En god venn
Hva er ditt forhold til klassisk musikk?
– Jeg vil ikke karakterisere meg selv som en stor kunst- og kulturkjenner, men jeg elsker klassisk musikk. Det er som en god venn! Hvor mye jeg lytter og hva jeg lytter til varierer mye, det går opp og ned. Men, som med en god venn, så er det noe jeg alltid vender tilbake til. Og det er fordi den musikken vekker noen følelser på en helt spesiell måte. Jeg forbinder ofte den klassiske musikken med ulike perioder i mitt liv, f.eks. da barna var små, da vi var på en bestemt utepost o.l.
Jeg spør Louise om hun har noen komponistfavoritter. – Nei, ingen spesielle. Jeg elsker bredden og variasjonen i den klassiske musikken, alt fra stillferdige klaverstykker til store orkesterverk. Og hva man liker å høre kommer selvsagt an på hvilken sinnsstemning man er i. Det er heller slik at jeg liker å fordype meg i en komponist eller en genre i en periode. Vi markerte Carl Nielsens jubileum for noen år siden, og jeg benyttet anledningen til å gjenbesøke ham og hans liv og bli bedre kjent med mennesket Carl Nielsen, ved blant annet å besøke hans barndomshjem på Fyn. Carl Nielsen-museet i Odense er forøvrig verdt et besøk.
Velge tre malerier
Hva med ditt forhold til kunst og kultur generelt?
– Jo, jeg elsker å gå på museum! Når jeg går på museum, foretrekker jeg kortere besøk og så heller gjenbesøke utstillinger. Kunst og kultur pirrer jo ens nysgjerrighet! Det gir oss tid til å reflektere. Når vi har tatt barna med på museer, har vi moret oss med at hver og en av oss måtte velge tre malerier vi ville ha med hjem! Det synes vi var en god måte å oppleve museer sammen med barna på.
Louise legger entusiastisk til: – Og Oslo har jo et fantastisk kulturtilbud! Jeg tror at Nasjonalmuseet, Munch og andre museer trekker annen kunst til Oslo. Det har da skjedd en imponerende stor oppblomstring innen kunst og kultur i Oslo de siste årene, som jeg ser det.
Og legger til: – Og jeg har selvsagt hørt Oslo-filharmonien flere ganger, og setter stor pris på de konsertene.
Danmark er jo godt kjent for nordmenn som feriedestinasjon, men hvor godt mener du nordmenn kjenner til Danmark som kulturnasjon?
Gjenfinner hverandre
– Jeg tror faktisk at mange også setter pris på kulturtilbudet. Nordmenn kjenner jo til dansk design, arkitektur, film og serier og kunstmuseer som Louisiana. Nei, jeg tror nordmenn har relativt god kjennskap til dansk kultur. At vi har samme språk hjelper jo på det. Men kanskje tar vi hverandre for gitt…. Jeg tror faktisk at vi gjenfinner interessen for hverandre i disse turbulente tider.
Er det sider ved dansk kunst og kultur vi burde bli bedre kjent med?
Louise svarer litt nølende: Nei, jeg kan ikke peke på noe spesifikt….. Men, de fleste går jo etter de store institusjonene, og kanskje burde flere besøke de små museer, som f.eks. Karen Blixen-museet, Carl Nielsen-museet og liknende. Gå utenfor den slagne vei!
Hun fortsetter: – Men det er jo også mye dansk-norsk kulturutveksling og dansk kultur å oppleve i Oslo! Jeg hadde nylig fornøyelsen av å åpne en portrettutstilling på Bogstad gård med bilder av danske Jens Juel (som levde på siste halvdel av 1700-tallet, red. anm.) sammenstilt med norske Håkon Gullvåg. På Vigelandsmuseet kan man fra fredag 6. juni oppleve Emily Gernilds malerier og Sonja Ferlov Mancobas skulpturer, begge danske kunstnere. Det er to virkelig fine utstillinger, som løper fram til høsten – og som bestemt er besøket verdt. Og til slutt: fondet for dansk-norsk samarbeid arrangerer mange interessante seminarer, forfattersamtaler osv. Ja, det skjer riktig mange ting – det er bare å følge med!
Farlig spørsmål
Jeg spør Louise om det er noe hun savner i Oslo, sammenliknet med København. Dette er selvsagt et «farlig» spørsmål å stille en ambassadør. Og Louise svarer selvsagt som den profesjonelle diplomaten hun er. Men likevel opplever jeg at hun er helt oppriktig. Hun mener det virkelig: – Jeg leter ikke etter det jeg savner. Som diplomat er jeg der jeg er, og det er utrolig fascinerende å finne nye ting. Jeg ser hele tiden etter noe nytt å oppleve. Jeg har f.eks. oppdaget utendørsforestillinger, som Peer Gynt og Maridalsspillet med den vidunderlige norske naturen som bakteppe. Fantastisk!
Til slutt, Louise, hvor lenge blir du i Oslo?
– Som ambassadører er vi typisk et sted fire år ad gangen, og denne perioden er snart over. Men jeg har fått forlenget perioden med ett år! Man innstiller seg på å reise etter fireårsperioden, men det er selvsagt litt vemodig å skulle reise når man trives så godt som jeg gjør her. Derfor var det en gave å få et år til! Jeg vet ikke hvor veien går videre deretter. Det kan selvsagt være slitsomt for familien å bytte bosted på denne måten, men vår erfaring har vært at det også binder familien tettere sammen. Innimellom alt det nye, har man alltid hverandre, avslutter ambassadøren.