La oss bare gå rett på konklusjonen: Gårsdagens førjulsarrangement på Lysebu ble så vellykket at alle de fire arrangørene, Oslo-filharmoniens Venner, den danske ambassaden, Fondet for dansk-norsk samarbeid og Lysebu, ble enige der og da om å gjøre dette til en årlig foreteelse!
De 0ver 100 gjestene ble tatt i mot i Lysebus vakre peisestue og servert gløgg og julekaker. Samtidig benyttet mange anledningen til å se Jette Frølichs fine julekunst. Etter en halv time med hyggelig sosialt samvær, gikk forsamlingen over i den stilfulle Kavalersalen, der strykekvartetten fra Oslo-filharmonien satt klar.
Danmarks ambassadør i Norge, Louise Bang Jespersen, ønsket velkommen. Ambassadøren fortalte at den forestående julehøytid ikke var den eneste grunnen til arrangementet. Vi markerte også den forestående avslutningen på Danmarks formannskap i EU ved nyttår. Hun kunne fortelle at dette har vært et år som absolutt ikke hadde vært «business as usual», men heller et år med en rekke svært krevende oppgaver som det danske formannskapet i EU har måttet håndtere.
Louise Bang Jespersen ga ordet videre til Kjellaug Norr fra Oslo-filharmoniens Venner som presenterte strykekvartetten. De fire musikerne var Daniel Dalnoki på førstefiolin, Åshild Breie Nyhus på annenfiolin og hardingfele, Anders Rensvik på bratsj og Johannes Martens på cello – og hardingcello (!). Mer om hardingcelloen senere.
Konserten åpnet med musikk for hardingfele og hardingcello. Hardingcelloen har fire underliggende strenger, akkurat som hardingfela. Men hardingcelloen har fem overliggende strenger, mot fire på en vanlig cello. Derfor kan ikke en hvilken som helst cellist settes seg ned å spille hardingcello, det krever trening og tilvenning. Johannes Martens kunne fortelle at det fantes tre hardingcelloer i Norge, laget nylig av Ottar Kåsa, som er direkte etterkommer (tipp-tipp-tipp oldebarn!) etter Myllarguten! Åshild og Johannes startet med et stykke som skulle være velkjent for det danske publikum, etterfulgt av Bruremarsj fra Seljord/Flodens død, en norsk/svensk trad.
Deretter skiftet Åshild og Johannes ut sine hardinginstrumenter med sine ordinære instrumenter, og Anders og Daniel endret scenen. Kvartetten bød på en herlig samling av skandinavisk folkemusikk (arrangert av Den danske strykekvartett), julemusikk og et klassisk stykke av Carl Nielsen. Vi fikk oppleve herlige stykker med drivende rytmer som løsnet dansefoten både her og der, morsomme, kreative og velklingende arrangementer av folkemusikk, melankolske stykker fra middelalderen, og stykker med innslag av jazz – og ikke minst Carl Nielsens vakre Andante amoroso, 2. sats fra hans strykekvartett nr. 1. Åshild kunne fortelle at hennes far Sven Nyhus, kjent folkemusiker og bratsjist i Oslo-filharmonien, bodde i huset til Carl Nielsens datter mens han studerte i København!
Oslo-filharmonien er verdenskjent for sin helt spesielle strykerklang, og flere blant publikum bemerket den varme, gode klangen i strykekvartetten. Et begeistret publikum ga de eminente musikerne velfortjent trampeklapp og applaus .
Da er det bare å glede seg til neste jul!
Bjørn Petter Ulvær
