Vårt forhold til de store komponistene er preget av den musikken de har produsert. Vi vet mindre om hverdagene deres, hvordan de levde. De feiret nok jul akkurat som sine samtidige, dvs. de besøkte familien, de gjenopptok kontakten med venner, de ga hverandre gaver. Her er noen uhøytidelige historier fra julen til noen av våre mest kjente komponister.
Beethoven møter Haydn 1. juledag 1790
Det er julen 1790 i Bonn, Beethovens hjemby. Franz Joseph Haydn, som på det tidspunktet var en av tidens store og anerkjente komponister, passerte gjennom byen på vei til London. Bonns erkebiskop og kurfyrste, Maximilian Franz, som var en opplyst kunstelsker, inviterte Haydn til en fest til ære for ham 1. juledag. Også byens fremste musikere var invitert. Selv om vi ikke har middagsselskapets nøyaktige gjesteliste, var den 20 år gamle Beethoven nesten helt sikkert til stede. Han var ikke bare ansett som Bonns beste pianist og en fremadstormende komponist. Franz støttet aktivt Beethovens karriere, bl.a. ved å gi ham muligheten til å studere i Wien, sørge for en plass i hofforkesteret og tilby et stipendium osv.
Beethoven og Haydn møtte ganske sikkert hverandre, men hva de snakket om vet vi ikke. Men unge Ludwig gjorde utvilsomt inntrykk på den erfarne Haydn. Da Haydn igjen stoppet i Bonn, halvannet år senere, konkluderte han med at Beethovens enestående talent krevde oppfølging av den aller beste, nemlig Haydn selv. I november 1792 ankom Beethoven Wien som Haydns nyeste elev, med bagasjen full av partiturer og skisser. Og dermed startet det mest betydningsfulle kapittelet i hans utvikling som komponist.
Mozart: Aloysia eller Constanze?
Teatersangerinnen Aloysia Weber var 17 år da hun begynte å ta timer hos Wolfgang Amadeus Mozart i Mannheim. Den 21 år gamle komponisten ble raskt betatt av den unge sangerinnen og skrev en arie til henne. Men Mozarts far Leopold ønsket ikke at en tidkrevende forelskelse skulle komme i veien for sønnens karriere, og insisterte på at Wolfgang Amadeus skulle dra til Paris.
Mozart kom tilbake 1. juledag året etter, i 1798, for et kort opphold i Weber-familiens hjem. Full av forventing så han fram til å treffe Aloysia igjen. Men det gikk ikke som han hadde håpet. Til Mozarts fortvilelse lot Aloysia som hun ikke kjente ham igjen! Nå var ikke Mozart en som graver seg ned i fortvilelse. Og i hvert fall ikke i julen! Mozart rettet blikket mot Aloysias yngre søster, Constanze. Og vi vet hvordan den historien endte: de to giftet seg som kjent til slutt.
Wagner som «Årets ektemann»
Richard Wagner ville aldri vinne prisen som «Årets ektemann», men av og til kunne han vise seg fra sin beste side. Etter at hans kone Cosima fødte parets tredje barn, Siegfried, i 1869, begynte Wagner å arbeide på en ny komposisjon. Han holdt det hemmelig og la innviklede planer for å overraske henne på bursdagen hennes, 25. desember 1870. Denne julemorgenen våknet Cosima Wagner til lyden av et lite ensemble som spilte ektemannens nye stykke, kalt «Siegfried Idyll». Vakkert og romantisk gjort av ektemann og pappa Richard!
Sibelius: Livet er best etter julen
Selv om Jean Sibelius ikke var religiøs, gjorde han et unntak én gang i året: Han stilte opp i den kristne julefeiringen. Men Sibelius var ikke så begeistret for julen. Faktisk virket høytiden å gi ham en bemerkelsesverdig nedtur. Han sa dette om julen til sekretæren sin: «Rett etter at julen er over, blir ting bedre og livet er gøy igjen». Familien Sibelius var likevel samlet i julen. Barna sang sanger faren deres hadde komponert nettopp for anledningen. Hans julesanger, som fortsatt er en viktig del av den finske høytidstradisjonen, gir ingen hint om komponistens mørke syn på julen.
Johannes Brahms sin faste juletradisjon
Vi kommer ikke utenom Johannes Brahms. Med det skjegget likner han på julenissen! Og ikke bare det. Det sies at Brahms var en glad og generøs fyr i juletiden. Brahms var en mann med faste rutiner. På julaften spiste Brahms en god middag sammen med venner, og av til med Clara Schumann alene. For Brahms bød 1. juledag på en sterk tradisjon, som Brahms tok veldig alvorlig. Det begynte med en lunsjavtale på tavernaen «Zum Roten Igel» (Det Røde Pinnsvin), en taverna der også Schubert i sin tid vanket. Tavernabesøket ble etterfulgt av en lur (!) på en nærliggende kafé. Deretter var det hjem for å pakke og gjøre klart til avreise til den årlige festivalen som hertugdømmet Sachsen-Meiningen holdt til hans ære. Brahms beholdt denne juletradisjonen helt fram til sin død.
———-
Kilde: wqxr.org