Tradisjonen med å fremføre Georg Frideric Händels Messias er like uatskillelig fra adventstiden som popartistenes julekonserter. Det er egentlig en underlig tradisjon, siden Messias opprinnelig ble komponert som et musikkverk beregnet for oppføring i påsken, først fremført i Dublin 13. april 1742. Det er derfor underlig at dette mesterverket gradvis ble et allestedsnærværende verk før jul. I løpet av de siste 100 årene har Messias blitt en juleklassiker, og har nesten alltid utsolgte forestillinger, både i Oslo, andre steder i Norge og over hele Europa. For mange amatørkor er dette verket et tilbakevendende høydepunkt i repertoaret deres. Bare i Norge har jeg funnet minst 13 oppføringer av Messias denne julen! Men mer om dette senere!
Messias-opptredener finnes i alle størrelser. Den opprinnelige hadde stemmene til 16 menn og 16 gutter, akkompagnert av et lite instrumentalt ensemble (mest sannsynlig én musiker per instrument). Men senere forestillinger har vært av det mektige slaget, der f.eks. Halleluja-koret er blitt sunget av opptil 600 entusiastiske sangere, støttet av et stort orkester og orgel!
Händel: Et bemerkelsesverdig talent – også kommersielt
Händel var jo ikke engelskmann, til tross for at han tilbrakte store deler av sitt liv i London, fra 1710 til sin død 49 år senere. Han ble født i Halle i Tyskland i 1685, forøvrig samme år som landsmannen Johann Sebastian Bach. De to møttes aldri, dessverre! Tenk hvilken samtale det kunne ha vært!
Fra ungdomstiden viste den unge Händel et bemerkelsesverdig talent for å komponere og spille orgel og andre tangentinstrumenter. Han komponerte sin første opera, Almira, som 18-åring. Han reiste mye i Italia og mestret italiensk utmerket. På samme måte tilegnet han seg den engelske livsstilen da han flyttet dit. Han fikk etterhvert en enestående posisjon som operakomponist og komponerte 40 operaer i løpet av de neste tre tiårene. Han utviklet sin egen, karakteristiske stil for å skrive operaer på italiensk til slike høyder at han kunne skrive sin briljante opera Rinaldo på bare to uker.
Händel var også kjent for sin skarpe forretningssans. Han visste godt hvordan han skulle tjene gode penger på komposisjonene sine. Investeringene hans ga ham utmerket avkastning, og han var til og med aktiv på Londons aksjemarked. Händel hadde utvilsomt god «markedsforståelse», han forsto hva publikum ville ha. Den samme skarpe forretningssansen hjalp ham til gradvis å endre sitt sentrale fokus fra operaer på italiensk til oratorier på engelsk.
Et oratorium har mye til felles med en opera: det fremføres av solister, et kor og et orkester. I motsetning til en opera er imidlertid fortellingen basert på et religiøst tema, og den er ikke dramatisert, slik en opera er. På grunn av mangel på scenografi og dramatikk, kostymer og samspill mellom sangerne på scenen, må handlingen i et oratorium beskrives, og derfor har oratoriene oftest en forteller, i resitativer. Korets rolle er også viktigere i oratoriene enn i operaene. På den tiden var det også billigere å sette opp et oratorium. Operaenes suksess var avhengig av å ansette dyre, utenlandske (for det meste italienske) stjernesangere. Og det slapp man med oratorier. Kirkekor, med unge gutter var rimelig!
Et lynende tempo
Tidlig på 1730-tallet oppdaget Handel at publikums smak forandret seg, og han vendte seg mer mot å skrive oratorier. Han skrev tilsammen 25 oratorier, og Messias er hans sjette verk i denne sjangeren. Han komponerte verket i et rasende tempo i løpet av 24 dager, og brukte omtrent en uke på hver av de tre delene. For å få dette til, gjenbrukte han noe av sin tidligere komponerte musikk, noe som var vanlig praksis på den tiden. Oratoriets tekst er skrevet av Charles Jennens. Oratoriet følger vagt hendelsene i det liturgiske året, fra jomfrufødselen som ble profetert i begynnelsen av del I, gjennom Kristi liv, lidelse og død i del II, til løftet om frelse i del III.
Hvordan ble Messias et oratorium for julen?
Så til spørsmålet vi reiste innledningsvis: Hvordan ble Messias et oratorium for julen når det var skrevet for påsken? Det er nok flere grunner til dette. Det var utvilsomt avgjørende at del I i bunn og grunn er en julefortelling, fordi den handler om Jesu fødsel, f.eks. med sangen “For unto us a child is born». Den andre forklaringen er mer «verdslig» – og kanskje enda et uttrykk for Händels kommersielle sans. Vinteren var en god konsertsesong, og Händel flyttet Messias inn i sitt vanlige konsertrepertoar i London – i desember. Dermed ble publikum gradvis vant til at Messias ble fremført før jul.
Mot slutten av 1800-tallet ble store korforeninger svært populære i Storbritannia og i Nord-Amerika. Og Messias ble det foretrukne verket for mange av disse amatørkorene. Og hva var det beste tidspunktet for å samle et stort publikum? Det var selvsagt før jul, da veldedighetskonserter og ulike arrangementer blomstret. Så selv om verket var skrevet for påske, var det «julelig» nok til at det kunne forsvares oppført før jul. Og komponisten selv hadde gått foran og legitimert det.
På slutten av 1800-tallet var derfor Messias-forestillinger helt vanlig før jul mange steder. Og flere av tekstene ble forbundet med julen, som “And the glory of the Lord”, “For unto us a child is born” og “Glory to God in the highest”. Folk begynte å tenke på Messias som julemusikk, selv om altså mesteparten av oratoriet ikke handler om jul i det hele tatt. Dette ble ytterligere forsterket ved at mange av de som fremførte Messias kun fremførte Del 1, som handler om Jesu fødsel.
Reorkestrert av Mozart
Messias ble populær både i England og på kontinentet. I 1776 brakte baron Gottfried van Swieten, en østerriksk diplomat, bibliotekar, musikkkjenner og mesen, det nylig utgitte partituret til Messias fra London til Wien. Men Gottfried van Swieten var også en venn av Haydn, Mozart og Beethoven! Han ønsket å høre oratoriet i full skala og bestilte Mozart til å reorkestrere oratoriet for å appellere til datidens musikalske smak.
Mozart bestemte seg for å bruke en annen tekst tysk tekst, en tekst basert på Martin Luthers bibeloversettelse. Han la også til nye stemmer for treblåsere og messingblåsere. Det er for eksempel tre tromboner lagt til i åpningen av oratoriet. Han kuttet også noen partier og omorganiserte rekkefølgen på andre. Mozarts versjon høres derfor kraftigere ut enn Händels original.
Den 6. april 1759 kom Georg Frideric Händel med en uvanlig forespørsel. Han ønsket å dra til Theatre Royal i Covent Garden i London for å delta på en Messias-forestilling. Han var ved dårlig helse, sengeliggende og nesten helt blind på det tidspunktet. Sannsynligvis var hans egen Messias den siste konserten han noen gang hørte. For knapt en uke senere var den 74 år gamle komponisten død.
——–
Kilde.: theconversation.com, chatgpt