Einar Kyvik Bauge ble ansatt som bratsjist i Oslo-filharmonien 29. september i år. Han kom til Oslo-filharmonien etter å ha spilt i Danmark Radio (DR) Symfoniorkester i København. Han har også en lenger karriere som bratsjist i KORK bak seg. Einar Kyvik Bauge har også etablert seg som en ettertraktet kammermusiker, blant annet i Ensemble Allegria, og har medvirket på en rekke festivaler i både inn og utland.
Vi møter Einar i kantina på Konserthuset, umiddelbart etter generalprøven til konserten med Bartóks bratsjkonsert og Mahlers 5. symfoni, to verk som stiller store krav til musikerne.
Musikkfamilie
Men først litt om Einars bakgrunn. Han er sønn av Bernt Bauge, en bauta i norsk musikk- og kulturliv. Bernt Bauge er nylig avtroppet administrerende direktør ved Musikkselskapet Harmonien i Bergen (Bergen Filharmoniske Orkester og Kor), tidligere direktør ved den Norske Opera og Ballett, styremedlem ved Barratt-Due musikkinstitutt, Dronnings Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse, Oslo Kammermusikkfestival og mye annet.
Mor til Einar er sangeren og sangpedagogen Åshild Kyvik Bauge. Hun var lektor i sang ved Rud videregående skole i Bærum, hun har vært tilknyttet Norges Musikkhøgskole som timelærer, høgskolelektor og førsteamanuensis i vokaldidaktikk ved Barratt Due musikkinstitutt, og ikke minst: hun har en omfattende konsertvirksomhet som mezzosopran. Hun har også gitt ut boken “Sangteknikk i barne- og ungdomskoret”, sammen med Randi Clausen Aarflot.
Så var det Einars søsken. Broren til Einar er Sverre Kyvik Bauge, cellist og ansatt ved Barratt Due Musikkinstitutt og søsteren, Ragnhild Kyvik Bauge, er fiolinist i Operaorkesteret! Mitt første spørsmål til Einar er derfor ganske naturlig: Hadde han ikke noe annet valg enn å bli musiker?
Einar svarer med en latter: – Nei, det vil jeg absolutt ikke si. Det var på ingen måte noe press om å bli musiker. Broren min, Sverre, begynte å spille først, på cello. Så fikk jo jeg en fiolin, da. Etter hvert spilte vi alle tre, Sverre, Ragnhild og jeg, i Nordstrand Skoles Ungdomsorkester. Jeg spilte der i mange år, men var egentlig ikke så veldig interessert. Jeg øvde heller ikke så mye. Men jeg begynte på Barratt Due musikkinstitutt som ganske ung, og da jeg i 14-15-årsalderen begynte å spille litt bratsj, kom lysten. Nei, noe press fra foreldre var det ikke, men heller en underliggende drahjelp.
Skulle ikke spille bratsj!
Einar startet altså i ung alder på Talentskolen ved Barratt Due musikkinstitutt. Senere studerte han ved Norges musikkhøgskole og Det kongelig danske musikkonservatorium, blant annet under Lars Anders Tomter og Morten Carlsen. Einar avsluttet dette studiet med debutkonsert i København i 2017.
Hva er grunnen til at du valgte bratsj?
– Ja, hva er det ved bratsjen? Jeg var imidlertid tidlig klar på at bratsj skulle jeg ikke spille! Men så prøvde jeg, og likte klangen. Det føltes bare riktig for meg! I dag er jeg veldig glad for valget jeg har gjort. Også at jeg spilte fiolin først. På den måten fikk jeg bedre forståelse for det tekniske repertoaret.
Nå er Einar altså ansatt i Oslo-filharmonien. Han forteller at ønsket om å spille i Oslo-filharmonien alltid har vært der. Det er et orkester han har sett opp til, med sin historie og sitt høye nivå. – Så har de jo en veldig fin bratsjgruppe! Med mye giv og en spillestil som jeg liker.
Hva er det største du har vært med på som bratsjist?
– Oi, det er et vanskelig spørsmål! Men et par ting: Prosjektet med El Sistema, da vi spilte Mahlers 5. symfoni. Dette var et samarbeid mellom Norges Musikkhøgskole og Barratt Due som het «orkester NoVe», og vi spilte i Grieghallen og Oslo Konserthus. Det var veldig gøy å oppleve energien til disse musikerne. De kunne spille hele symfonien utenat! Så vil jeg nevne da jeg med DR Symfoniorkester spilte Beethovens 9. symfoni under Proms. Bare å være der, og spille den symfonien! Fantastisk!
Kammermusikk er viktig for en orkestermusiker
Du har spilt mye kammermusikk. Kommer du til å fortsette med det nå som du er fast ansatt i Oslo-filharmonien?
– Ja, jeg kommer vel til å ta noen kammermusikkjobber hvis de dukker opp, og jeg har anledning. Jeg vil egentlig gjerne gjøre så mye jeg kan av det. Kammermusikk er viktig for å bli bedre på å lytte til hverandre, for å holde det solistiske nivået oppe og for å styrke samspillet. I tillegg gir det meg inspirasjon! I alle yrker kan man bli utbrent, og musikere er ikke noe unntak. Ved å veksle mellom orkesterspill og kammermusikk reduserer man faren for utbrenthet, sier Einar.
Einar har, som nevnt, spilt både i KORK og i DR Symfoniorkester. Etter noen uker i Oslo-filharmonien, på hvilken måte er det annerledes å spille i Oslo-filharmonien? Einar understreker at KORK jo er en annen type orkester, mer allsidig og «rytmisk». De er omtrent bare halvparten så store og de har et annet repertoar, med flere genre musikk. KORK er mer kammermusikkaktig, sier Einar. Når det gjelder DR Symfoniorkester, løfter Einar fram konsertsalene. DR Koncerthuset og Oslo Konserthus er veldig ulike og det påvirker spillestilen i orkesteret, på den måten at musikerne som spiller i Oslo Konserthus må være mer frampå.
Mahler
Hvilke komponister liker du spesielt godt å spille?
– Det er jo så mange! Det er alltid gøy å spille Mahler, jeg er glad i Strauss, og med tiden er jeg blitt mer og mer glad i Sibelius. Han har vokst veldig på meg. Symfoniene hans er litt mystiske, romantiske og tiltalende. De representerer noe sært, men ikke for sært.
Jeg følger opp med å spørre om det er noe han ikke har spilt, men som han drømmer om å spille. – Det er Mahlers 6., 7., 8. og 9. og 10. symfoni! Jeg har spilt de første, men ikke disse. Hvorfor Mahler? Jo, musikken til Mahler har alt. Det er gøy både for oss musikere og for publikum. Einar forteller videre at Mahler skriver godt for bratsj, men også for alle de andre instrumentgruppene. Og det er kanskje en av grunnene til at nesten alle musikere vi har snakket med, liker å spille Mahler.
Jeg spør Einar om hvilket mål han har som musiker. – Det er et godt spørsmål, men hva skal man si…. På en måte hadde det vært gøy å gjort noe på egen hånd også, f.eks. spilt inn en plate. Når man øver så mye som vi musikere gjør, hadde det vært morsomt å få vist det på en annen måte.
Har du andre interesser? Spiller du noen annet instrument?
– Ja, jeg spiller gitar for gøy og kun på hobbynivå, og liker å spille string jazz. Så alt i alt blir det jo mye musikk. Utøver det har jeg ingen spesielle hobbyer. Men jeg setter av tid til trening, henge med venner og ellers bare slappe av.
Skuespiller?
Til slutt, Einar, er du også skuespiller? Når jeg googler navnet ditt, dukker du opp i tre filmer?
Einar ser ut som et spørsmåltegn, men så demrer det for ham, og han svarer med en latter: – Det var en kompis som regisserte noen filmer. Han trengte en skuespiller til en liten rolle, så jeg steppet inn. Men, nei, jeg har ingen ambisjoner om å bli skuespiller, avslutter Einar.
Det er vi glade for! Vi er glade for at han bidrar til å styrke den fra før sterke bratsjgruppen i Oslo-filharmonien, og ønsker han hjertelig velkommen!