Tirsdag 10. juni kunne Oslo-filharmoniens Venner igjen invitere til ambassadekonsert. Denne gangen var det den danske ambassadøren til Norge, Louise Bang Jespersen, som stilte sin vakre ambassadørbolig til rådighet for mottakelse og konsert. Omtrent femti fremmøtte, både ambassadørens inviterte og medlemmer av venneforeningen, fikk en opplevelse de sent vil glemme!
Ambassadøren og hennes familie tok i mot alle gjestene, før de ble servert en velkomstdrink. Mange benyttet anledningen til å hilse på gamle kjente og knytte nye bekjentskaper, og stemningen var god. Andre vandret rundt i de fine stuene, og kunne f. eks. beskue dansk design og kunst, og ikke minst kunstverk av både dronning Sonja og dronning Margrethe, begge habile billedkunstnere.
I sin velkomsttale kunne ambassadøren fortelle at hun var lykkelig for anledningen til å kunne arrangere denne mottakelsen og konserten i ambassadørboligen. Da forespørselen kom, nølte hun ikke et øyeblikk! Hun la vekt på det nære forholdet mellom Norge og Danmark. Vi har en lang felles historie, vi deler verdier og kultur, og hun løftet fram eksempler på at norske og danske komponister både respekterte og lærte av hverandre. Carl Nielsen hadde f.eks. et godt forhold til både Johan Svendsen og Edvard Grieg.
Kjellaug Norr, fra styret i Oslo-filharmoniens Venner, takket ambassadøren for invitasjonen, og poengterte spesielt hvor usedvanlig hyggelig samarbeidet om arrangementet hadde vært.
Så til musikken! Fire av Oslo-filharmoniens musikere spilte. Som eneste danske i orkesteret, var den alternerende solohornisten Asbjørn Ibsen Bruun selvskreven musiker. Og hornet var ikke det eneste uvanlige instrumentet for en kammerkonsert. Birgitte Volan Håvik stilte med sin harpe! Og med Cecilia Wilder på bratsj og Gonzalo Moreno på piano lå forholdene til rette for en litt annerledes kammerkonsert.
Og hvilken konsert det ble! Asbjørn åpnet med et vakkert, lite stykke på solo horn, den danske folkesangen «I skogens dybe, stille ro». Et ukjent stykke for nordmenn, men et stykke alle dansker kjenner. Publikum fikk bl.a. oppleve musikk fra en av Bachs cellosuiter, arrangert for bratsj, praktfullt spilt av Cecilia på bratsj og Carl Nielsens herlige «Canto Serioso», strålende fremført av Asbjørn på horn 
og Gonzalo på piano. Cecilia bød også på Schumanns nydelige «Fantasiestück» for klarinett og piano, her arrangert for bratsj og piano, forøvrig noe Schumann selv oppfordret til, sa Cecilia. Birgitte bød på stykker av Grieg, Tournier og ikke minst «Mjøsgløtt» av Maj Sønstevold. Birgitte begeistret publikum med utrolig vakkert og virtuost spill. Det er ikke ofte publikum får oppleve harpe på kammerkonsert, og Birgitte benyttet virkelig anledningen til å vise hva hun og instrumentet hennes kunne by på. Asbjørn, Cecilia og Gonzalo avsluttet konserten med Charles Koechlins «Quatre Petite Pieces 0p. 32». Absolutt strålende!
Publikum på ambassadekonsertene har fått oppleve mange flotte konserter med strykekvartetter. Og ikke en vondt ord om strykekvartetter! Men det er spesielt morsomt å oppleve at instrumenter som horn og harpe spiller hovedrollen i en kammerkonsert.
Etter konserten serverte ambassaden deilige canapéer og – selvsagt! – dansk sjokolade. Mange satte også stor pris på at musikerne ble igjen etter konserten. De minglet som alle andre, mottok velfortjent hyllest og svarte på spørsmål fra gjestene.
Vi skal være varsomme med å rangere ambassadekonsertene. Som konserter ellers, er det egentlig umulig å sammenlikne. Når det er sagt, var det stor enighet om at dette var en opplevelse «helt der oppe»! At ambassadører fra to andre land tok kontakt med venneforeningens representanter med ønske om å arrangere tilsvarende på sine ambassader, er vel også et uttrykk for at både diplomater og medlemmer var tilfredse.
_____________
