I anledning kvinnedagen 8. mars vil vi gjerne løfte fram kvinner som har betydd mye for den klassiske musikken. Selv om kvinner faktisk har spilt en vesentlig rolle i den klassiske musikkens historie, er det ingen tvil om at «bransjen» har vært en mannsbastion i århundrer. Ikke fordi det manglet talentfulle kvinnelige komponister eller artister, men fordi den vestlige verdens kulturelle normer hindret mange kvinner i å ta rollen på lik linje med menn. Selv om det alltid har vært noen kvinner som har tatt en fremtredende rolle i sin samtid, var det først på 1960-tallet, kanskje som følge av ungdomsopprøret og kvinnebevegelsen, at kvinner for alvor ble anerkjent innen klassisk musikk.
Innføringen av «blind auditions», der musikerne prøvespiller bak et forheng, har også bidratt til at det er blitt flere kvinner i orkestrene. Noen orkestre brukte likevel lenger tid enn andre på å anerkjenne kvinnelige musikere. Wienerfilharmonikerne opphevet sitt forbud mot kvinnelige musikere først i 1996.
Men det betyr ikke at alle barrierer er brutt, selv i dag. Det er fortsatt slik at menn dominerer den klassiske musikken. Blant de 100 mest spilte komponistene i verden i 2025, var det bare 8 kvinner. Og blant de 100 mest aktive dirigentene, var det bare 16 som var kvinner. Det er derfor all mulig grunn til å løfte fram noen av de kvinnelige pionerene!
Hildegard av Bingen (1098–1179): En av de første, kjente komponistene
Hildegard av Bingen er en av de første, kjente komponistene i vestlig musikkhistorie. Hun var abbedisse i et Benediktinerkloster, men også teolog, mystiker, vitenskapskvinne og komponist. Hennes mest kjente og viktigste verk er Ordo Virtutum, et allegorisk moralsk skuespill, eller hellig musikkdrama, komponert rundt 1151, under byggingen og flyttingen av hennes kloster ved Rupertsberg.
Mesteparten av livet bodde hun i et lukket kloster på en høyde. Der skrev hun litt mystiske, overjordiske sanger som nonnene sang under andakter og messer. Hildegard brøt med konvensjonene på flere måter. Hun reiste rundt og holdt prekener, noe som var en svært uvanlig praksis for kvinner på den tiden – i en meget mannsdominert kirke.
Det var først 800 år etter hennes død at musikken hennes igjen ble løftet fram i lyset. I 1979 kom den første engelske fremføringen av fire av hennes utrolig levende sanger. I 2012 ble Hildegard kanonisert.
Francesca Caccini (1587–1640): Den første kvinnelige operakomponist
Francesca Caccini ble født i Firenze, en av datidens viktigste kultursentra. Faren, komponisten og hoffmannen Giulio Caccini, ga datteren en solid, humanistisk utdannelse.
Francesca skrev seksten operaer, av disse er bare La liberazione di Ruggiero bevart. Dette anses som den første operaen noensinne komponert av en kvinne. Samlingen Il primo libro delle musiche (1618), med 36 stykker for solosang og sopran/bass-duetter med generalbass-akkompagnement, er også bevart.
Francesca var en anerkjent sangerinne, og hun hadde selv flere roller i datidens operaer. Hun sang også i det femstemmige familieensemblet, som besto av foreldrene Giulio og Margherita, og søsknene Francesca, Settima og Pompeo, som turnerte i Italia og Europa.
Hun spilte også lutt, og i 1614 var hun blitt Medici-hoffets best betalte musiker. I løpet av denne tiden utviklet hun også sine ferdigheter som komponist, og skrev en god del musikk for Medici-hoffet.
Barbara Strozzi (1619–1677): En av de mest produktive komponistene av sekulær vokalmusikk i Venezia på 1600-tallet.
Barbara Strozzi var adoptivdatter av juristen, dikteren og librettisten Giulio Strozzi. Moren, Isabella Garzon, var Giulios husholder, så Barbara var sannsynligvis Giulios uekte datter. Barbara fikk en god musikkutdanning, og i 1637 grunnla faren Accademia degli Unisoni, et sted der Barbara kunne framføre egne komposisjoner. Hun ble også akademiets leder. Byens berømte musikkpersonligheter, som Claudio Monteverdi, deltok i sammenkomstene der.
Det er bevart 125 enkeltverk av Strozzi, for det meste verdslig vokalmusikk som madrigaler, arier og kantater, men også åndelige sanger, som Sacri musicali affetti. Strozzi skrev hovedsakelig for eget bruk, og omtrent to tredeler av stykkene hennes er for én sangstemme, to melodiinstrumenter og basso continuo.
Barbara Strozzi var stor i sin egen levetid, og lenge etter hennes død fortalte komponister at Strozzis musikk var en viktig inspirasjonkilde. Fra slutten av 1970-årene er Strozzis verk igjen blitt gjenstand for omfattende utforskning, noe som har bidratt til en rekke innspillinger og framføringer.
Clara Schumann (1819–1896): En av sin tids ledende konsertpianister
Clara Schumann var en av de mest betydningsfulle skikkelsene i 1800-tallets musikkliv. Allerede som barn ble hun ansett som et vidunderbarn under sin fars strenge ledelse, og hun etablerte seg raskt som en av Europas ledende konsertpianister. Som pianist og komponist brøt hun barrierer i en mannsdominert verden.
Selv om hun kanskje er mest kjent for sitt ekteskap med komponisten Robert Schumann, som hun støttet gjennom hans mentale sykdom, må hun likevel anerkjennes som en formidabel kunstner i egen kraft. Hun komponerte pianosonater, lieder og en betydningsfull klaverkonsert som hun skrev som 14-åring.
Etter Roberts død i 1856, fortsatte hun sin omfattende konsertvirksomhet i flere tiår for å forsørge sine barn. Hun spilte en avgjørende rolle i å promotere Roberts musikk og var en nær venn og mentor for Johannes Brahms. Gjennom sin seksti år lange karriere satte hun en ny standard for pianospill og repertoarvalg. I februar 2022 fremført en trio fra Oslo-filharmonien Clara Schumanns Piano trio in G Minor, op. 17.
Fanny Mendelssohn (1805–1847): En komponist med en utrolig produksjon
Fanny var søster til Felix Mendelssohn. Hun viste tidlig et eksepsjonelt musikalsk talent, men tidens sosiale konvensjoner begrenset hennes muligheter til en offentlig karriere. Hennes far mente at musikk kun skulle være et «smykke» for en kvinne, ikke et yrke.
Til tross for disse hindringene, hadde hun en enorm produksjon. Hennes over 460 verk inkluderer kammermusikk, sanger og klaverstykker, som syklusen Das Jahr. Mange av hennes verk, spesielt de tidlige, ble opprinnelig utgitt under brorens navn for å bli akseptert og for å få utbredelse. Det var først mot slutten av livet, med støtte fra ektemannen Wilhelm Hensel, at hun begynte å publisere i eget navn.
I dag anerkjennes Fanny Mendelssohn som en av de viktigste kvinnelige komponistene fra 1800-tallet. Hennes musikk kjennetegnes av lyrisk dybde og teknisk kompleksitet, og hun spilte en sentral rolle i Berlins kulturliv gjennom sine søndagskonserter. I august 2019 fremførte en kvintett fra Oslo-filharmonien hennes Strykekvartett i Ess-dur og i mars 2022 sto hennes Pianotrio, op. 66 på programmet for en trio fra orkesteret.
Florence Price (1887–1953): Den første kvinnelige, afroamerikanske symfonikeren
Florence Beatrice Price (1887–1953) var den første afroamerikanske kvinnen som fikk anerkjennelse som komponist av symfonisk musikk. Hun ble født i Little Rock, Arkansas, i en tid preget av rasediskriminering, men viste tidlig et eksepsjonelt musikalsk talent.
Etter studier ved New England Conservatory of Music flyttet hun til Chicago, hvor karrieren hennes virkelig skjøt fart. Gjennombruddet kom i 1932 da hun vant førsteprisen i den prestisjetunge Wanamaker-konkurransen for sin Symfoni nr. 1 i e-moll. Da Chicago Symphony Orchestra fremførte verket året etter, skrev hun historie. Musikken hennes er en unik fusjon av den europeiske romantiske tradisjonen og afrikansk-amerikanske kulturelementer, som spirituals, blues og tradisjonelle danserytmer.
Til tross for sin suksess i samtiden, ble mye av Prices musikk glemt etter hennes død, delvis på grunn av institusjonell rasisme og delvis på grunn av kjønnsdiskriminering. En betydelig samling av hennes upubliserte manuskripter ble imidlertid gjenoppdaget i et forlatt hus i Illinois i 2009. Dette har ført til en massiv renessanse for hennes verk, og i dag regnes hun som en av de mest sentrale stemmene i amerikansk musikkhistorie. Hennes bidrag, som omfatter over 300 komposisjoner, har endelig fått den plassen de fortjener i det klassiske repertoaret. I januar 2025 spilte Oslo-filharmonien hennes Konsert i én sats.
Vi kunne fremhevet mange flere kvinnelige komponister, ikke minst samtidskomponister som Kaija Saariaho, Caroline Shaw, Kristine Tjøgersen og Anna Thorvaldsdottir, for å nevne noen. Likevel, la oss utvide perspektivet litt, og løfte fram noen store kvinnelige dirigenter og artister i vår tid.
Nadia Boulanger (1887–1979): Første kvinne som dirigerte London Philharmonic og New York Philharmonic
Nadia Boulanger (1887–1979) er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i det 20. århundrets musikkhistorie. Hun var komponist, pianist og dirigent. Som dirigent var hun banebrytende: Hun var den første kvinnen som dirigerte flere av verdens ledende orkestre, inkludert London Philharmonic og New York Philharmonic.
Men det er kanskje først og fremst som pedagog hun har etterlatt seg uutslettelige spor. Gjennom sin lange karriere underviste hun generasjoner av komponister fra hele verden, inkludert storheter som Aaron Copland, Philip Glass, Quincy Jones og Astor Piazzolla. Hennes undervisningsstil var preget av en ekstrem disiplin. Hun hadde likevel en unik evne til å se hver enkelt elevs særpreg og hjalp dem med å finne sin egen stemme.
Boulanger studerte ved Paris-konservatoriet under Gabriel Fauré og ble den første kvinnen som vant den prestisjetunge Prix de Rome i komposisjon. Likevel valgte hun etter hvert å legge bort sin egen komponistgjerning, delvis påvirket av tapet av sin talentfulle søster, Lili Boulanger, som hun mente var det virkelige geniet i familien.
I september 2020 sto hennes Fantasi for piano og orkester på Oslo-filharmoniens program.
Martha Argerich (1941- ): En av vår tids aller største pianister
Det er ikke mange nålevende, klassiske artister som har en kultstatus lik den Martha Argerich har. Gjennom sine konserter og plateinnspillinger er hun en av de aller største stjernene på den klassiske musikkhimmelen.
Hun er født i Buenos Aires, der hun begynte å spille piano som femåring, og ble snart hyllet som et vidunderbarn som opptrådte offentlig. Hennes store gjennombrudd kom i 1965 da hun vant den prestisjetunge International Chopin Piano Competition i Warszawa. Denne seieren sementerte hennes rykte som en teknisk briljant utøver med en unik evne til å kombinere rå kraft med lyrisk følsomhet.
Argerich er særlig kjent for sine tolkninger av det romantiske repertoaret, spesielt verker av Chopin, Schumann og Liszt, samt russiske komponister som Prokofjev og Rachmaninoff. I en alder av 84 år gir hun fortsatt konserter og gjør plateinnspillinger.
Gjennom sin lange karriere har hun utviklet en viss motvilje mot ensomme solokonserter, og hun foretrekker ofte å opptre i kammermusikalske sammenhenger eller som solist med orkester. Hun har etablert nære musikalske partnerskap med stjerner som fiolinisten Gidon Kremer og cellisten Mischa Maisky. Argerich er også kjent for sin spontanitet og uforutsigbarhet, noe som gir hennes fremføringer en intensitet og friskhet få andre kan matche. Hun har mottatt utallige priser, inkludert flere Grammy Awards, og har inspirert generasjoner av pianister med sin kompromissløse dedikasjon til musikken.
Marin Alsop (1956- ): En moderne dirigentpioner og første kvinne som dirigerte «Proms»
Amerikanske Marin Alsop er utvilsomt en av de fremste kvinnelige dirigentpionerene. Hun var den første kvinnen til å lede et større amerikansk orkester da hun ble sjefsdirigent for Baltimore Symphony Orchestra (i perioden 2007–2021). Hun har også hatt fremtredende roller som sjefsdirigent for São Paulo Symphony Orchestra, ORF Vienna Radio Symphony Orchestra og Ravinia Festival.
Som protegé av Leonard Bernstein, har hun markert seg med innovativ programmering og et sterkt engasjement for samtidsmusikk. Hun grunnla Taki Alsop Conducting Fellowship for å støtte kvinnelige dirigenter og for å gi musikkutdanning til barn i Baltimore.
Alsop har mottatt en rekke priser, og var den første kvinnen til å dirigere BBCs «Last Night of the Proms». Hun er kjent for sin lidenskapelige og presise stil, og fortsetter å være en av de mest etterspurte gjestedirigentene i verden den dag i dag. Hun har dirigert Oslo-filharmonien ved flere anledninger på 2000-tallet.
Vi kunne uten problemer nevnt flere, både komponister, dirigenter og artister. Men la dette være vår hyllest til tidligere og nålevende kvinnelige komponister, dirigenter og musikere og alle andre kvinner som bidrar til å gi oss store musikkopplevelser!
——-
Kilder: ClassicFM, Wikipedia, Google AI og andre