Foto: Morten Lindberg

Møt komponisten Lasse Thoresen: «En klangkunstner av internasjonalt format»!

I Oslo-filharmoniens Venner synes vi det er viktig å løfte fram alle som bidrar til store musikkopplevelser. Vi har fokusert mye på musikerne og dirigentene, men også de nålevende komponistene fortjener en betydelig større oppmerksomhet.

Vi har derfor hatt en prat med Lasse Thoresen, en av Norges fremste samtidskomponister, og en komponist som nyter stor anerkjennelse både her hjemme og internasjonalt. Han har opp gjennom årene mottatt flere høythengende priser, som Nordisk Råds Musikkpris, Lindemansprisen, Edvard-prisen, Kritikerprisen og flere. Thoresen har vært festivalkomponist under Festspillene i Bergen. Et av hans verk ble bestilt og urfremført av Oslo-filharmonien og Mariss Jansons til en konsertturné til europeiske hovedsteder, inkludert Musikverein i Wien. Andre av Lasse Thoresens verk er fremført av Oslo-filharmonien ved senere anledninger, senest i 2020 og i 2022. Han har en lang rekke med plateutgivelser bak seg, og i fjor høst utkom hans «Adventuring the Intangible» på CD, en CD som bl.a. inneholder verket Oslo-filharmonien bestilte av Thoresen for markeringen av sitt 100-års-jubileum.

I tillegg til sitt virke som komponist, har Thoresen i mange år vært professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, og har på den måten preget norsk samtidsmusikk gjennom årtier.

Kan du fortelle litt om hvorfor du ble komponist?

– Jeg hadde ingen klar plan om dette i ung alder. Som ung pianoelev spilte jeg hos Hjørdis Alm. Hun var tidligere konsertpianist, og senere pedagog. Hun sørget for at jeg fikk låne partiturer og LPer, og jeg fikk opplæring i harmonilære og mange andre teorifag på Lindemans musikk-konservatorium. Jeg ble kjent med Fartein Valens musikk, som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Da skrev jeg, som 16-17-åring, et klaververk i Fartein Valens stil. Jeg havnet i en veldig musikalsk klasse på gymnaset ved Oslo Katedralskole, og skrev et par kor-arrangementer for klassekoret.

Lasse Thoresen fortsetter: – Jeg holdt er rimelig godt nivå på klaver, men jeg begynte likevel å studere filosofi. Men en dag ringte professor Finn Mortensen meg, fortalte at han skulle bygge opp en komposisjonsklasse på Norges Musikkhøgskole, og spurte om jeg ville være med. Og jeg switchet over.

Skjebnevalg

– Denne beslutningen var et skjebnevalg, og ble også påvirket av en annen viktig begivenhet i livet mitt. Jeg var 19 år, og faren min døde plutselig, i hendene på meg. Det var et voldsomt sjokk. Jeg var i en situasjon med indre kaos og jeg spurte meg selv om hvorfor leve. Jeg gikk til filosofien for å finne ut av det, men også yoga og meditasjon, og fant også mening og retning i Bahá´í-religionen. Etter hvert sto det klart for meg at det var musikken og komposisjon som var det som ga meg mening som en livsoppgave.

– Samtidsmusikken var ikke – og er ikke – publikumsvinneren. Men den hadde noen trancendentale sider ved seg som var viktig for meg. Jeg flørtet litt med jazz, og vi lagde til og med en fri-inspirasjonsgruppe inspirert av Stockhausen. Men samtidsmusikken ble det sentrale for meg, skjønt min bakgrunn var den klassiske musikken som jeg har fortsatt å utdype mitt forhold til.

I bevegelse hele tiden

Hvordan vil du karakterisere ditt musikalske uttrykk?

– Da jeg begynte for 50 år siden, likte jeg ikke datidens samtidsmusikk, jeg synes rett og slett den var utrivelig. Jeg ville finne en mellomting mellom samtidsmusikken og det klassiske uttrykket. Jeg setter meg i publikums sted som en lytter når jeg lager musikk. Men mitt musikalske uttrykk har vært i bevegelse hele tiden, drevet av en konstant nysgjerrighet. Jeg er på en reise i musikken som en opplevelses- og bevissthetsdimensjon. Musikken skal ikke bare være en utforsking av klanglige muligheter, men også reflektere menneskelige følelser og verdier.

I en annen sammenheng (i heftet til CD’en Adventuring the Intangible med Oslo-filharmonien) gir Lasse Thoresen en god beskrivelse av hva som er hans estetiske ledetråd som komponist. Han skriver: «Mens jeg alltid har holdt meg rimelig interessert og oppdatert i modernismens mange spennende klanglige nyvinninger, har jeg konsekvent forsøkt å skrive en musikk der den ikke-spesialiserte lytter skal ha en sjanse til å følge det musikalske forløpet og dermed erfare det som meningsfullt. Jeg tror at mange lyttere verdsetter nye opplevelser også i konserter med overveiende klassisk musikk. Det meste av min musikk hører ikke hjemme i den mest avanserte avantgardens gode selskap».

Komponerer ikke lenger i det store formatet

Mange samtidskomponister lager ikke musikk for det store formatet, f. eks. symfonier. Men du har gjort det, bl.a. ved din musikk for cello og orkester.

Lasse henter fram et stort partitur for et av hans orkesterverk, en utmerket illustrasjon av hvor mye arbeid som ligger i å komponere et orkesterverk. – Joda, jeg har gjort det. Men jeg komponerer ikke lenger i det store formatet. Arbeidet står ikke i forhold til sannsynligheten for oppføring. Det tar kanskje et helt årsverk å skrive et halvtimes verk, og så kan det verste fall ende opp med bare en fremføring. I tillegg er orkesterkomposisjon en krevende kunst å mestre. Skriveprosessen krever intens konsentrasjon i uke etter uke. Nå komponerer jeg mest kammermusikk, og det er jo spesielt tilfredsstillende å få den personlige kontakten med musikerne som kammermusikken gir.

Lasse mener at vi også har en pedagogisk utfordring. Utdanningen av musikere er rettet mot de klassiske, historiske standardverkene, som gir liten støtte for norsk samtidsmusikk. Det er et godt faglig miljø på komposisjonsutdanningen på Norges Musikkhøgskole, men de lever ganske isolert i sitt eget hjørne, mener han.

Skulle skrive cellokonsert for Truls Mørk

Lasses komposisjoner for cello og orkester er kanskje blant hans mest kjente, og er musikk som har høstet stor anerkjennelse. Eystein Sandvik i NRK, skrev f.eks.: ««Reise gjennom tre daler» viser bredden i Thoresens mesterskap, hvor en nesten naiv spontanitet suppleres av en enorm orkesterpalett. Thoresen er fremfor alt en klangkunstner av internasjonalt format (Eystein Sandvik, NRK. 17/9/2020)».

I heftet til hans CD Adventuring the Intangible gir Lasse en morsom beskrivelse av bakgrunnen for denne musikken. – Jeg møtte cellisten Truls Mørk sent på nitti-tallet. Truls spurte meg om jeg kunne skrive en cellokonsert for ham. Så gikk det noen år uten at jeg hørte mer. I 2003 fikk jeg en forespørsel fra direktør René Bosc i den franske radios store årlige musikk-festival, Festival Présences, om å være huskomponist ved festivalen i tre år (2004-2006). I den forbindelse ville radioen gjøre en bestilling av meg og jeg foreslo da at man kunne bestille cellokonserten med Truls Mørk som solist. Truls ble imidlertid ikke forespurt før det var for sent – han hadde allerede inngått andre kontrakter.

Stor publikumssuksess

I 2006 var Oslo-filharmonien invitert til festivalen for å fremføre et verk av Lasse Thoresen, og daværende direktør, Morten Walderhaug, overvar en svært vellykket fremføring av Thoresens fiolinkonsert med L’Orchestre Philharmonique de Radio France: 7 minutter kontinuerlig applaus fra publikum! Dette førte til at Oslo-filharmonien tilbød seg å ko-sponsorere cellokonserten, og verket skulle da uroppføres både i Oslo og Paris. Lasses år som huskomponist Paris var nå over. René Bosc, festivaldirektøren, ble imidlertid sparket kort tid senere, ettersom hans programvalg hadde forårsaket massiv protest fra franske avant-garde-komponister. Han var for moderat. Som resultat av dette ble cellokonserten aldri fremført i Frankrike. Oslo-filharmonien tok fatt i saken og satte opp verket.

Omarbeidet verket natta før oppføringen

– Under prøvene konstaterte jeg at partier i stykket dro for langt ut. Jeg bestemte meg for å gjøre noen store kutt. Jeg fikk samlet inn alle musikernes stemmer etter prøven på tirsdag. Klokken åtte onsdag morgen sto jeg fremdeles med de siste rettelsene da konserthusdirektøren slo opp døra og oppdaget at møterommet var fylt med stemmesett og en trett komponist. Uroppføringen av konserten skjedde høsten 2008 med OFs sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste som dirigent og Truls Mørk som solist. NRK TV sendte hele verket på NRK-Hovedscenen. Kritikkene var gode.

– Etter urfremføringen var jeg fremdeles ikke var fornøyd med stykkets form; det gjaldt spesielt avslutningen av annensatsen og begynnelsen av den tredje. En ny versjon av verket fikk jeg anledning til å prøve ut i Finnland i 2013 da Tampere symfoniorkester fremførte det under ledelse av Santu-Mattias Rouvali og med Tuomas Lehto som solist.

«En drømmetid i våken tilstand»

Kan du fortelle litt om hvordan et verk blir til?

– Det vanligste er at en bestilling setter fantasien i gang. Jeg er heldig, fordi gjennom stillingen jeg hadde på Norges Musikkhøgskole, var jeg økonomisk uavhengig. Jeg kunne derfor takke ja til de bestillingene jeg hadde mest lyst til å arbeide med. Når jeg begynner å arbeide med et verk, leter jeg etter hva som «klinger i sjelerommet», i mitt eget indre. Jeg kaller det «en drømmetid i våken tilstand». Jeg lager meg et klangbilde, en klangatmosfære, ved akkordklang og instrumentklang, leter etter melodiske mønstre, opp og ned mønstre. Jeg bruker klaveret for å sjekke akkorder.

Er det andre komponister som har inspirert deg spesielt?

Ja, det var jo Fartein Valen som sparket meg i gang. Jeg er inspirert av komposisjonsteknikkene til Beethoven og Brahms og klangverdenen til Messiaen og spektralmusikken til Tristan Murail og Gérard Grisey. I tillegg har både norsk folkemusikk og verdens folkemusikk betydd mye for meg.

Å jakte på samtidsmusikkens store øyeblikk, er som å lete etter multer

Er du vanligvis tilstede når et av dine verk oppføres og hvordan er samarbeidet mellom deg og dirigenten?

Jeg er alltid til stede på en urfremføring, og ofte ellers. Jeg skal f.eks. til Bodø og Bodø Sinfonietta i neste uke for å være med på en generalprøve og for å gi en konsertintroduksjon for publikum. Når det gjelder dirigenten, så prøver jeg alltid å få to minutter med vedkommende for å avklare om han vil ha mine kommentarer underveis på prøven eller samlet etterpå. Som regel vil dirigentene ha kommentarene etterpå. Da gjør jeg nøyaktige observasjoner underveis, og skriver gjerne ned 30-40 momenter, som dirigenten og jeg går gjennom etterpå, før neste prøve.

Til slutt, Lasse, har du et råd til dem som ikke er fortrolig med samtidsmusikk?

– Å jakte på samtidsmusikkens store øyeblikk, er som å lete etter multer! Det er et fremstøt som ikke alltid krones med hell, men uansett må man nyte turen! Når det gjelder min musikk, vil jeg si: parkér forventingene om å komme i en spesiell tilstand. Bare hør etter, observer det som skjer, vær bare med på notene, så kan musikken føre deg til et nytt og spennende sted. Det er et faktum at musikken ofte åpner seg først etter 2. eller 3. gangs høring. Det er bare så synd at publikum sjelden får den anledningen. En innspilling kan være til god hjelp.

——-

Vil du lytte til Lasse Thoresens musikk? Ta kan du selvsagt søke på Spotify eller Youtube, eller sjekke ut spillelisten nedenfor.

YR. https://youtu.be/4oqZtRpj0Yk Verket ble bestilt av Stig Nilsson, tidligere konsertmester i Oslo-filharmonien. I videoen spiller Ragnhild Hemsing og Hallgrim Hansegård danser.
THE SONIC MIND. https://www.lassethoresen.com/cd-the-sonic-mind CD med Illuminations/Les Enluminures – dobbeltkonsert for cello og orkester, og symfonisk fiolinkonsert. For innspillingen av denne CD’en fikk Oslo-filharmonien Spellemannprisen i 1998.
LØP, LOKK OG LINJER. https://www.lassethoresen.com/cd-chases-cattle-calls-charts BIT20 og Berit Opheim. I tredje sats Fuglar, fe og folk høres både kulokker og sauelokker, nattergaler og mindre fugler.
BIRD OF THE HEART. HAGEN. https://www.lassethoresen.com/cd-bird-of-the-heart Hagen fra 1976 var bestilt til åpningen av Oslo Konserthus’ Lille Sal, og var på mange måter mitt gjennombruddsverk. Oslo Trio medvirket i verket, og bestilte deretter Bird of the Heart av meg.
HIMMELKVAD. https://www.lassethoresen.com/cd-himmelkvad Verker for vokal-sekstetten Nordic Voices og solosanger med Berit Opheim. For de fire verkene i opus 42 mottok Thoresen Nordisk Råds musikkpris i 2010
ΩN.DET VÆRENDE. https://www.lassethoresen.com/cd-onbeing Verk bestilt til Oslo-filharmoniens 100-års jubileumssesong, men ble tatt av på grunn av pandemien. Senere fremført under Ultima-festivalen.