I begynnelsen av august i år fikk orkesteret et ny paukist. Mathias Matland ble ansatt som alternerende solopaukist. Vi har hatt en prat med orkesterets nyansatte paukist.
Mathias er fra Bergen, og tok først sin bachelor ved Griegakademiet og fullførte i 2020 en master samme sted. I løpet av studiene hadde han et utvekslingsår ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. – Jeg lærte mye det året, sier Mathias, og fortsetter: – Musikkonservatoriet er en mye større skole enn Griegakademiet, og det skapte et større miljø, med en stor bredde blant lærerne som ga ulike typer input og sånt, og ikke minst: et eget studentorkester! Å spille mer i orkester var utrolig lærerikt og nyttig!
Målet var Oslo-filharmonien
De siste årene har Mathias jobbet som frilanser, og han har spilt i de fleste orkestrene i Norge. Han fikk fast stilling som paukist i operaen i Wales, i Cardiff, og var der i syv måneder. – Det var utrolig kjekt å oppleve det utenlandske orkesterlivet, og jeg skulle gjerne vært der lenger. Men, målet var å spille i Oslo-filharmonien. Jeg søkte meg hit før sommeren og nå var det faktisk den fjerde gangen jeg prøvespilte her før det endelig gikk veien!
Å være fast ansatt musiker gir selvsagt en helt annet økonomisk trygghet. Men er det andre grunner til at du forlot tilværelsen som frilanser?
– Jeg har egentlig vært på jakt etter en fast stilling i et symfoniorkester hele veien. Jeg har sett fram til muligheten til å utvikle meg i én og samme gruppe, til å bli en del av orkesteret, og få bedre forståelse for hvilke valg man må ta når man spiller sammen. Det var kanskje det som var mest utfordrende med å være frilanser.
Ble paukist pga Sjostakovitsj
Som så mange andre gode musikere, har Mathias bakgrunn fra korpsbevegelsen og slagverk der. Men hvorfor ble det pauke?
– Det skjedde ganske tidlig. Jeg deltok på Orkester Norden (red.anm: et tilbud til unge nordiske og baltiske musikere der de kan trene på å spille i symfoniorkester), og der fikk jeg spille pauker i Sjostakovitsj sin 10. symfoni. Før det hadde jeg spilt mye annet slagverk, men etter den opplevelsen visste jeg at det var paukist jeg ville bli!
Det er ikke vanskelig å forstå at Sjostakovitsj sin 10. symfoni kunne bli et vendepunkt for en paukist. Men er det andre verk Mathias liker godt å spille? Mathias trekker på det. – Det er et vanskelig spørsmål…. Men Mahler er alltid artig å spille. For oss paukister er det så mye å gjøre, og noen ganger er det til og med to av oss! Pauke- og slagverkstemmene hans fungerer så godt sammen. Og så er det klangbildet, ofte med klokker og bjeller. Det er jo litt smak og behag, men jeg synes Mahler er spesielt god til å skrive for slagverk. Ikke for å si at andre komponister er dårlige, langt ifra, men Mahler har noe eget som jeg setter ekstra pris på.
Drømmer om å spille Beethovens 7. symfoni
Er det et verk du ikke har spilt, som du drømmer om å spille?
– Tja, det er mange, egentlig, men jeg har ikke spilt Beethovens 7. symfoni, og den muligheten får jeg i høst! Jörg Widmann dirigerer både Beethovens 7. og sitt eget verk. Jeg gleder meg faktisk spesielt til den konserten, som er en del av Ultimafestivalen. Widmann skriver så utfordrende for pauker.
Mathias er ansatt som alternerende paukist, men i Oslo-filharmonien vil han også spille annet slagverk om nødvendig. Men hvordan er det å spille pauke? Mange lurer på om det blir kjedelig når det er lenge mellom hver gang paukene er i ilden, om det er krevende å veksle mellom å være så mye «av og på».
Kalveskinnet er krevende
– Når vi går på podiet, er vi godt kjent med musikken, og vi er topp konsentrert. Ja, det blir litt venting, og gjerne enda mer når man spiller slagverk enn pauker. Men det er vi vant med. Og så bruker vi mye tid på å utforske det klanglige. Som paukister må vi også stemme instrumentene våre nesten kontinuerlig. Vi spiller på kalveskinn, som er veldig følsomt for endringer i luftfuktigheten. Det varierer fra dag til dag. Regner det mye en dag, kan det hende vi må stemme oftere. Vi har på forhånd funnet oss referansepunkter i musikken hvor vi kan sjekke om tonen i instrumentet fortsatt stemmer, eller om den har steget eller sunket. Derfor er det aldri tilfeldig når vi lener oss ned mot paukene for å stemme dem.
Er det å spille i Oslo-filharmonien annerledes enn å spille i andre orkestre?
– Ja, det synes jeg. Jeg liker spesielt godt energien i orkesteret. Jeg synes man kan merke en dedikasjon hos alle musikerne, noe som har gitt meg veldig fine musikalske opplevelser.
Mathias forteller at han har noen få engasjementer ved siden av Oslo-filharmonien. – Sammen med to tidligere medstudenter, Roger Andreas Holme, saksofon, og Marita Elise Holme, klarinett, har vi etablert Trio Vest. Det er et prosjektarbeid, avhengig av støtte. For besetningen saksofon, klarinett og slagverk er det litt begrenset hva som finnes av musikk, så vi synes det er veldig kjekt å få skrevet ny musikk til oss av norske komponister. Vårt forrige prosjekt inkluderte nye verk skrevet av vestlandskomponistene Svein Henrik Giske og Craig farr.
Til slutt, Mathias, har du andre interesser enn musikken?
– Ja, jeg er glad i friluftsliv, teltturer og sånt. Så driver jeg med crossfit. Jeg synes det hjelper å være i god fysisk form!
Vi er glad for at solopaukist Chris Lane endelig har fått en dyktig kollega, ønsker Mathias hjertelig velkommen og ser fram til å se ham i aksjon.