Nesten 80 medlemmer av Oslo-filharmoniens Venner og gjester av Lysebu møtte fram på Lysebu tirsdag 2. juni, for å få med seg professor Are Sandbakkens foredrag «Johan Svendsen – fattiggutten fra Vika som ble verdensstjerne» og musikk av en strykekvartett med musikere fra Oslo-filharmonien.
Direktøren på Lysebu, Pernille Christensen, ønsket velkommen og fortalte om Lysebus interessante historie og om Fondet for dansk-norsk samarbeid og «danskehjelpen». Under krigen tok en gruppe nordmenn i København, med Borghild Hammerich i spissen, initiativ til en landsomfattende innsamlingsaksjon til nordmenn, som hadde vesentlig dårligere tilgang på mat enn danskene. Hjelpen nådde ut til et stort antall nordmenn over hele Norge, og i alt ble det sendt mer enn 32.000 tonn matvarer fra Danmark, noe som tilsvarer ca. 10 kg mat pr innbygger i Norge. Spesielt viktig var det såkalte danskesuppa, som et par av de eldste deltakerne faktisk husker fra sine skoledager under krigen!
Deretter var det klart for forestilling, introdusert av venneforeningens Kjellaug Norr. Og hvilken fantastisk forestilling det ble! Forestillingen vekslet mellom Are Sandbakkens morsomme og innsiktsfulle beretning om Johan Svendsens liv og konsertinnslag fra en strykekvartett som besto av Øyvind Fossheim, 1. fiolin, Hans Morten Stensland, 2. fiolin, Arvid Resare, bratsj og Katharina Hager-Saltnes, cello. Are Sandbakken fortalte levende og med stor entusiasme om Johan Svendsens liv og musikk, illustrert med eget fiolinspill, pianospill og sang. Strykekvartetten illustrerte også på vakkert vis Sandbakkens poenger med musikk av Svendsen, bl.a. 1. sats fra hans Strykekvartett i a-moll, op. 1 og 1. sats fra Haydns Strykekvartett i G-dur, Op. 77.
Forestillingen var en glimrende kombinasjon av opplevelse og kunnskap. Vi fikk en interessant og innsiktsfull innføring i rubatoens betydning i romantikkens tolkningstradisjon, der Sandbakken på utmerket vis demonstrerte hvordan metronomens tempoangivelse ikke må stå i veien for en mer uttrykksfull, mer deklamatorisk og mer poetisk musisering. Svendsen selv var en av de fremste talsmenn for denne musikalske uttrykksformen, både som komponist og dirigent.
Etter denne forestillingen sto det klart alle at Johan Svendsen ikke har fått den plass i historien som han fortjener. Kanskje er det hans begrensede produksjon som gjør at han er kommet i skyggen av Grieg. Svendsen komponerte imidlertid strålende musikk. Så strålende at da Grieg hørte Svendsens symfoni nr. 1 oppført, gikk han rett hjem, hentet fram partituret til sin egen symfoni, og skrev «Må aldrig opføres!». Svendsen var en av sin tids beste og mest etterspurte dirigenter. Så etterspurt at musikerne i Berlinerfilharmonikerne ønsket seg ham som sin sjefsdirigent, og så god at New York Philharmonic ville ha ham som sjefsdirigent (en posisjon han forøvrig takket nei til).
Og publikum var begeistret. Enkelte mente det var det beste foredraget de noensinne hadde hørt!
Styreleder i Oslo-filharmoniens Venner, Kristine Madsen, takket Are Sandbakken og musikerne. Hun kunne også fortelle at venneforeningen nettopp hadde passert 1.000 medlemmer, og at det også i år blir juleavslutning på Lysebu, som i fjor.
Etter forestillingen var det flere av de fremmøtte som unnet seg et godt måltid på Lysebus utmerkede restaurant.
Bjørn Petter Ulvær
______________
