Da Ingrid Røynesdal fratrådte 1. september, gikk Camilla Klevan fra stillingen som organisasjonssjef i Oslo-filharmonien og inn som fungerende administrerende direktør, fram til Knut Skansen overtar 1. januar 2024. Vi er selvsagt spent på hva hun mener om budsjettet for 2024, men hun er nok også et ubeskrevet blad for de fleste publikummere, så vi ville gjerne vite litt mer om hvem Camilla Klevan er. Vi inviterer oss selv til en prat med henne, og treffer henne over en kopp kaffe på Restaurant Haakon i Haakons VIIs gate i Oslo.
Før Oslo-filharmonien jobbet Camilla i Universitetsforlaget, først som forlagsredaktør for juridisk litteratur og deretter som redaksjonssjef og prosjektleder for prosjektet «Juridika», forlagets vellykkede, digitale satsning. Så dukket stillingen som organisasjonssjef i Oslo-filharmonien opp.
Men før vi går videre i historien om Camillas vei inn i Oslo-filharmonien, må vi legge til at Camilla også har en musikkfortid. Hun spilte piano og var en meget habil klarinettist, men fant ut at hun ikke hadde tålmodighet nok til det som skulle til for å satse på et liv som musiker. Derfor valgte hun heller å studere jus. Men: – Musikkinteressen slapp aldri taket, så da datteren min begynte å spille fiolin, bestemte jeg meg for å ta opp igjen musikken og lære å spille cello. Og det gjør jeg fortsatt, men bare for meg selv, og med ei venninne, forteller Camilla.
Tilbake til stillingen som organisasjonssjef. – Da den dukket opp, måtte jeg tenke gjennom hva jeg ville. Jeg er utdannet jurist, men har ikke jobbet som det på mange år. Jeg har vært leder. Jeg har jobbet i kulturbransjen. Jeg har musikkbakgrunn. Jeg innså at dette jo er drømmejobben! Så jeg søkte – og fikk den! Og begynte der høsten 2020. Det var en ganske spesiell start, midt i pandemien.
Du er organisasjonssjef i Oslo-filharmonien og nå vikarierer du som administrerende direktør. Hva er det morsomste med å være leder i Oslo-filharmonien?
– Tenk deg å få jobbe med et orkester. Å komme på jobb mandag morgen å få lov til å være med på den første prøven. Du får gåsehud! Og når det er en del av jobben å gå på konsert! Så er det menneskene, det er en fantastisk gjeng. Det var en som beskrev Oslo-filharmonien som «a happy orchestra»! Det er faktisk en robust og god grunnstemning i orkesteret, og det er utrolig viktig for prestasjonene.
Så til noe som kanskje ikke er så morsomt, men som man heller ikke kommer unna på denne tiden av året: bevilgningen over Statsbudsjettet for 2024. Hvor ser det ut?
– I forslaget til statsbudsjett ligger det en økning på 3,6 % sammenlignet med 2023-tilskuddet. Dette er lavere enn vi hadde håpet og trodd på, og betyr at våre tilskudd over mange år nå har en hellende kurve sammenlignet med pris- og lønnsvekst. Samtidig anslår regjeringen en prisvekst neste år på 3,8 prosent og en lønnsvekst på 4,9 prosent. Da er det vanskelig å innfri alle de kravene som faktisk stilles til oss fra tilskuddsgiver (Kulturdepartementet) innen mangfoldsatsning og å nå ut til nye målgrupper, for å nevne noe, og samtidig opprettholde den vanlige driften. Derfor må vi skaffe inntekter annenstedsfra. Vi har vært heldige – og dyktige! – når det gjelder billettsalg, og klart oss bedre enn mange andre kulturinstitusjoner. I tillegg må vi være mer aktive overfor sponsorer. Likevel, vi kommer til å operere med et stramt budsjett i 2024, og vi må fortsatt ha et høyt kostnadsfokus.
Vi dette stramme kostnadsfokuset få konsekvenser for publikumstilbudet?
– Neppe i det ordinære konserttilbudet. Men vi skulle gjerne holdt flere nabolagskonserter, men får ikke det til slik økonomien er nå. Bidrag fra stat, kommune eller fra andre private er eneste mulighet. Jeg må nok også si at Slottsplasskonserten henger i en tynn tråd om vi ikke får støtte, som den også gjorde i år. NRK trakk seg som produsent av konserten, så vi må produsere den selv, som vi gjorde i år. Det er kjempekostbart. Vi er avhengige av en ekstern sponsor for å få til denne konserten. Vi skulle også gjerne streamet flere konserter, men det også er dyrt. Konserthusprosjektet er i en tidligfase, og vi har sponsorer der, heldigvis. Og i den forbindelse har vi jo også mottatt uvurderlig økonomisk støtte fra Oslo-filharmoniens Venner, som vi er kjempeglade for.
Camilla går tilbake til kontoret til Oslo-filharmonien, for tiden under ombygging. Mens musikerne er på turné i Asia, benytter administrasjonen anledningen til å bygge om fra cellekontorer til åpen landskap. Nå skal også administrasjonen sitte side om side, ikke bare musikerne! Og vi sitter igjen med klart inntrykk av at Oslo-filharmonien er i de beste hender etter at Ingrid Røynesdal fratrådte.