Torsdag 25. mai, umiddelbart etter konserten, inviterer Oslo-filharmoniens Venner til åpent musikertreff for å møte de fire klarinettistene i orkesteret. Musikertreffet ledes av Oslo-filharmoniens soloklarinettist, Leif Arne Tangen Pedersen. Leif Arne Tangen Pedersen er en av veteranene i orkesteret, med sine 35 år på podiet.
Leif Arne har en mangfoldig historie som musiker. Han har spilt i Forsvarets Stabsmusikkorps og en rekke andre militærorkestre, som han også dirigerer, han har spilt i det som den gangen het Musikselskabet Harmonien (nå Bergen Filharmoniske Orkester), i flere kammerorkestre, han har vært solist med flere orkestre, han har flere plateinnspillinger bak seg, med musikk av blant annet Dvorak, Mozart og ikke minst Rolf Wallins klarinettkonsert, som er skrevet spesielt for Leif Arne Tangen Pedersen.
Men la oss spole tilbake til begynnelsen. Hvordan har det seg at Leif Arne ble klarinettist? Leif Arne forteller at faren hans var klarinettist, ikke profesjonell, men en glad amatør. Ganske tidlig ville Leif Arne spille trompet, men faren sa at «nei, det blir klarinett på deg»! Så da ble det det, sier Leif Arne med et smil. Han begynte å spille i 10-årsalderen.
– Drømmen min var å spille i et militærorkester. Og det målet fikk jeg oppfylt! Jeg ble ansatt i Forsvarets Stabsmusikkorps og spilte der i to år. Senere ble jeg kunstnerisk leder og sjefsdirigent for både Luftforsvarets Musikkorps og Kongelige Norske Marines Musikkorps.
Men så ble det symfoniorkestre?
– Ja, jeg spilte først halvannet år i Musikselskabet Harmonien, i 1987-88, var det vel. Så ble jeg oppfordret til å søke jobb i Oslo-filharmonien, jeg prøvespilte, og fikk jobben. Og der har jeg altså nå vært i 35 år!
Du har fortsatt engasjementer i tillegg til Oslo-filharmonien?
– Jeg er fortsatt dirigent for både Luftforsvarets Musikkorps og Kongelige Norske Marines Musikkorps. Så er jeg professor på Norges Musikkhøgskole. Jeg vil også gjerne nevne at jeg sitter i kunstnerisk råd og er instruktør for Ungdomssymfonikerne. Og det liker jeg veldig godt. Det gir meg stor glede! Det er også veldig lærerikt å undervise. Man ser ting på en annen måte. Jeg opplever at jeg får et nytt perspektiv på den musikken jeg selv kjenner og spiller når jeg underviser.
Leif Arne mener nivået blant de unge idag er mye høyere enn før. De beste i dag er ikke bedre enn de beste før, men det er så mange flere av dem nå.
Det er jo skrevet flere konserter spesielt for klarinett. Er det noen av dem du liker spesielt godt å spille eller er det andre ting som står øverst på listen?
– Nei, egentlig er det ikke konsertene som topper listen min. Det er faktisk symfoniene som ligger mitt hjerte nærmest, og da spesielt Brahms, Mahler og Bruckner. Ja, og Schubert, da. Likevel, jeg har stor glede av å spille klarinettkvintettene til Brahms og Mozart. Men, hva jeg liker best, varierer fra dag til dag. Når jeg tenker meg om, så er et faktisk det jeg spiller akkurat nå jeg liker best. På mandag skal vi øve inn Sjostakovitsj 5. symfoni. Så nå er det den jeg liker best å spille!
Leif Arne forteller videre at han har et spesielt forhold til denne symfonien, fordi han forbinder denne symfonien med Mariss Jansons, som han hadde et nært forhold til. Ikke bare som musiker, men også fordi han hadde timer i direksjon med Mariss. Og mens vi er inne på Mariss, så er det naturlig å spørre Leif Arne om hva som er det største han har opplevd i sine 35 år i Oslo-filharmonien.
– Det er så mange opplevelser! Men det er spesielt to konserter som skiller seg ut. Den første er da vi spilte Alpesymfonien med Mariss under Salzburgfestspillene i 1993. Alle musikerne hadde en maks dag! Alle spilte med full klaff! En fantastisk opplevelse! Den andre jeg vil nevne er da vi spilte Brahms´3. og 4. symfoni på Festspillene i Bergen med Myung-whun Chung som dirigent. Uforglemmelig!
Hva er det som gjør Oslo-filharmonien til et så godt orkester?
– Det er ikke lett å si. Men det første som slår meg er at musikerne er veldig disiplinerte, de har en høy arbeidsmoral. Alle er alltid godt forberedt når øvelsene begynner på mandag. Så har vi alltid hatt meget sterke blåsere, og fra 80-90-tallet også meget gode strykere. Orkesteret utviklet seg i rekordfart, ikke minst under Mariss Jansons. Han har satt dype spor, og bidro til at vi etablerte vår egen stil, spesielt for det romantiske repertoaret. Vi er flinke til å prøve nye ting, samtidig som vi tar vare på tradisjonen. Og nå har vi en ny giv med Klaus Mäkelä.
Har du andre interesser enn musikk?
– Ja, jeg er veldig opptatt av kokkelering, mat og vin. Jeg har også ei hytte på fjellet, og der trives jeg veldig godt. Reiser, og det å oppleve andre kulturer, står også høyt på listen.
—-
Vi gleder oss til å høre mer om klarinetten som instrument og å møte Leif Arne og hans kolleger på musikertreffet torsdag 25. mai, umiddelbart etter konserten. Det er bare å møte opp. Arrangementet er gratis og åpent for alle, for både medlemmer og ikke medlemmer i Oslo-filharmoniens Venner!