Som en del av Venneforeningens årsmøte torsdag 11. mai, holdt Oslo-filharmoniens direktør, Ingrid Røynesdal, et innlegg om hvor saken om nytt konserthus på Filipstad står akkurat nå.
Nytt hus en forutsetning for utvikling av orkesteret
Ingrid Røynesdal fortalte at dette har vært hennes viktigste sak siden hun fikk jobben som direktør for Oslo-filharmonien. Et nytt og bedre konserthus er selvsagt fint for oss publikummere, men hun poengterte at det også er en viktig forutsetning for å utvikle Oslo-filharmonien som orkester, i form av bedre sal, bedre akustikk, bedre øvingsmuligheter osv. Det ble også poengtert at musikerne er aktivt med i planleggingen av det nye huset.
Takket være økonomisk bistand fra Venneforeningen, har Oslo-filharmonien engasjert Stein Olav Henriksen, tidligere direktør på Munch-museet, som konsulent. Han har jo har en høyst relevant erfaring fra bygging av nye Munch. Nå jobber administrasjonen videre med politiske, finansielle og reguleringsmessige sider av saken.
Det er ingen tvil om at akustikken er et sentralt tema. Røynesdal kunne fortelle at man allerede før dagens konserthus ble bygget, var kjent med at akustikken ikke ville bli god. Det skyldes at huset har en trekantet form, slik tomta krevde. Trekantede hus gir dårlig akustikk!
Politisk støtte
Hun kunne fortelle at fire politiske partier i Oslo (Ap, SV, KrF og V) har vedtatt at de vil bidra til å legge forholdene til rette for et nytt konserthus på Filipstad. Administrasjonen har ellers god dialog med flere partier.
Et nytt konserthus som en attraksjon
I disse dager pågår arbeidet med detaljregulering. Det skjer i regi av grunneieren, representert ved eiendomsselskapet Hav Eiendom. I dette arbeidet skal det legges til rette for det nye konserthuset, og administrasjonen i Oslo-filharmonien jobber for å være tettest mulig på denne prosessen.
Oslo-filharmonien er opptatt av å skape et konserthus som er en attraksjon, og som har en sentral plass i folk dagligliv, slik Nasjonalmuseet, Deichmann og til dels Munch er blitt. Disse byggene har bidratt til å løfte interessen for billedkunst og litteratur. «Nå må vi må skape et sted som lever fra morgen til kveld, og som løfter vår kunstart», sa Ingrid Røynesdal. Hun kunne også fortelle at de nå samler inn strategiplaner fra de mest vellykkede konserthus i verden, for å se hva som kan overføres til vårt nye konserthus.
Finansiering viktigst nå
I 2015 lanserte Oslo-filharmonien en ny modell for finansiering av et konserthus, der kommersielle aktører var en del av løsningen. Akkurat den løsningen som ble presentert den gangen så aldri dagens lys, men modellen med privat finansiering inne i bildet, lever så absolutt videre. «Finansiering er kanskje den delen av prosjektet administrasjonen bruker mest tid på nå», sa Røynesdal og understeket at hun er optimist!
2030?
Det var selvsagt flere som lurte på når et nytt konserthus ville stå ferdig. Ikke uventet poengterte Røynesdal at tidsplanen er usikker og at tidspunkt for ferdigstillelse blir gjetning. Og hvis hun skulle gjette? «I beste fall 2030» var svaret fra Oslo-filharmoniens direktør.