Linn Cecilie Aasvik ble fast ansatt i Oslo-filharmonien 1. august i år. Men hun er godt kjent med orkesteret, siden hun har vært inne som vikar tidligere. Hun var jo til og med med på musikertreffet med fløytistene vi i venneforeningen arrangerte høsten 2023.
Jeg ber Linn fortelle litt om seg selv og hennes vei til musikken.
– Jeg kommer ikke i utgangspunktet fra en musikerfamilie. Jeg begynte å spille fordi broren min spilte i skolekorps, og det ville jeg også. Nå er vi faktisk profesjonelle musikere begge to, siden broren min spiller trompet i Luftforsvarets musikkorps. Tanta mi spilte fløyte, som jeg syntes var så fint, så derfor ville jeg spille det. Jeg tok til slutt en master ved NMH, men i årene før det vekslet jeg mellom jobb i Forsvarets musikk i Trondheim og studier.
Linn har spilt i flere av Forsvarets musikkorps, hun jobbet mange år i Det Norske Blåseensemble og hadde solo piccolo-jobb i KORK i ni år. Men hvorfor ville hun spille i Oslo-filharmonien?
– Under studiene var jeg og hørte på konserter med Oslo-filharmonien, og da drømte jeg om å få jobbe i akkurat den stillingen! Nå tok det ganske mange år før jeg kom hit. Og da stillingen ble lyst ut tenkte jeg først at, nei, jeg er for gammel til dette. Men jeg bare måtte prøve. Det er sunt å prøvespille! Det er jo ikke direkte behagelig, men det er utrolig nyttig å trå litt ut av komfortsonen. Jeg bestemte meg for å prøvespille for min egen del, enten jeg fikk jobben eller ikke, fordi det var utviklende for meg. Så fikk jeg jobben, og er uendelig glad og takknemlig for det!
Du er jo ikke ukjent med Oslo-filharmonien siden du har vikariert her tidligere. Men, likevel, hva ser du spesielt fram til i denne jobben?
– I løpet av mitt liv som musiker har jeg gått fra orkestre med større og større besetning. Nå ser jeg virkelig fram til å spille konsertene i det store formatet, som Mahler, Bruckner, Sjostakovitsj, Stravinskijs «Vårofferet» osv. Men håper også å få spille mer av Nielsen, og så Beethoven da. Spesielt hans 7. symfoni. Det er noe magisk med disse 7. symfoniene. Beethovens 7., Mahlers 7. og så drømmer jeg om å få spille Sjostakovitsj sin 7. symfoni. Det er jo utrolig mye å se fram til, men egentlig er jeg mest glad for bare å være med på dette!
Du spilte piccolofløyte i KORK, men nå er det tverrfløyte?
– Ja, det blir nok mest fløyte, men jeg spiller en del piccolo også. Men uansett, jeg lærer så mye av å spille her. Det er som å være på orkesterkurs hver dag! Og alle folkene her er så utrolig hyggelige.
Er det å spille i Oslo-filharmonien annerledes enn å spille i andre orkestre?
– Ja, fordi alt er større. Alle instrumentgruppene er større, og klangen og repertoaret. På mange måter føles det allikevel så lett å spille her, selv når det er utfordrende ting, fordi orkesteret er så innmari godt samkjørt. Til og med musikk jeg har vært veldig spent på å spille, feks «Till Eulenspiegel» av Strauss, opplevdes nesten enkelt, når alt er så på plass rundt meg i gruppa og resten av orkesteret! Det er som en stor levende organisme med stor og herlig klang.
Til slutt, Linn, har du andre interesser enn musikken?
– Å, det var det da! Jeg er jo så heldig å få jobbe med det jeg synes er gøyest å holde på med. Svaret er kanskje hverdagslivet med å følge opp barna som vokser opp så altfor fort… Men jeg lærer meg også å strikke litt, og jeg liker å gå tur. Når vi er på turné, benytter jeg alltid anledningen til å vandre rundt i byen vi besøker.
Vi er veldig glade for å ha deg tilbake i orkesteret, Linn, nå i fast stilling!