-
- Navn: Pål Solbakk
- Instrument: Bratsj
- Født: 1973
- Nasjonalitet: Norsk
- Hjemby: Overhalla i Trøndelag
- Utdanning: Barrat-Due
Pål Solbakk er nyansatt bratsjist i Oslo-Filharmoniens. Men han er ikke et ukjent ansikt for trofaste konsertgjengere i Oslo-Filharmonien. Som freelancemusiker gjennom mange år, har han nemlig hatt en rekke engasjementer for orkesteret de siste 7-8-årene. Nå har han altså tatt steget ut av freelancetilværelsen og inn i en fast stilling i Oslo-Filharmonien.
- Hva er grunnen til at du nå ønsker å spille i Oslo-Filharmonien på heltid?
Jeg ble pappa for en par år siden. I tillegg var det tøft å være freelancer under pandemien. Da var det lett å se alle de fordelene det innebærer å ha en fast jobb. Jeg har jobba veldig mye de siste åra, og har gjort veldig mye gøy. Men med alderen min og familiesituasjonen så passer dette energinivået mitt mye bedre. Nå er det veldig fint å kunne gå 100% inn for jobben i Oslo-Filharmonien, med fantastiske musikere og et veldig fint sted å jobbe.
- I hvilke orkestre har du spilt før Oslo-Filharmonien?
Jeg har spilt med de aller fleste symfoniorkestre i Norge. I tillegg har jeg i 20 år vært aktiv i kammerorkesteret Camerata Nordica, bl.a. under Terje Tønnesens kunstneriske ledelse. Hans kreative univers har betydd mye for meg, som for så mange andre.
- Spiller du andre instrumenter, i tillegg til bratsj?
Jeg er utdannet fiolinist, og det er det som er repertoarinstrumentet mitt. Så spilte jeg piano i band i ungdomstida, med bl.a. Brøndbo-gutta!
- Har du andre musikkengasjementer i tillegg til Oslo-Filharmonien?
Jeg er ansatt på Toneheim Folkehøgskole som timelærer fiolin, men har permisjon fra den stillingen nå. En del av oss musikerne som møttes i Camerata Nordica, spiller sammen hver sommer på Øland, i en kvartett vi har kalt Long Island String Quartet, oppkalt etter øya utseende! Og så er jeg kunstnerisk leder for Nord-Trøndelag kammerorkester.
- Hvilke komponister liker du spesielt godt å spille? Har du noen favorittverk?
Jeg liker det når komponister har et tydelig språk, en egenart. Og da kan det egentlig være hva som helst. Men i Oslo-Filharmonien blir jeg fascinert av det store formatet. Jeg kan få gåsehud av Mahler og Brahms. Som kammermusiker ligger Bach mitt hjerte nært. Og det er klart at det er umulig å komme utenom Beethovens kvartetter. Å få spille inn de sene Beethoven-kvartettene med Camerata Nordica og Terje Tønnesen, det er jeg veldig stolt av.
- Er det å spille for Oslo-Filharmonien annerledes enn å spille for andre orkestre, i så fall på hvilken måte?
Det er kvaliteten, et kollektiv av veldig dyktige musikere. Det er musikere som alle drar i sammen retningen, ikke minst takket være Mäkelä. Oslo-Filharmonien er flaggskipet når det gjelder symfonisk musikk i Norge – og det skal de være.
- Har du andre interesser enn musikk?
Akkurat nå er jeg jo i småbarnsbobla, og mye av fritida går til det. Men jeg er ellers veldig glad i å komme meg ut i naturen. Jeg liker å trene – men jeg gjør det jo ikke! Men jeg har fortsatt Overhallarekorden på 110m hekk, som jeg satt i 1991! Men det sier nok mer om rekrutteringen til 110m hekk i Overhalla enn om meg!
Velkommen til Oslo-Filharmonien, Pål!