Torsdag 2. november 2023 spiller Stavanger Symfoniorkester Tsjaikovskijs fiolinkonsert med Vadim Gluzman som solist. Tsjaikovskijs fiolinkonsert er utvilsomt en av de mest populære fiolinkonserter. Men, hvis man skulle dykke ned i fiolinkonsertenes vidunderlige verden, hvilke andre konserter skulle man da lytte til?
Vi har trålet utallige nettsider for klassisk musikk for å sette sammen en fiolinkonsertenes ti på topp. La det være sagt med én gang: det er stor enighet om hvem som er de 10-15 beste konsertene. Vi har valgt ut ti av dem, som spenner over et bredt tidsrom, fra 1775 til 1948.
Fiolinkonsertene så dagens lys i barokken. Bachs fiolinkonserter, og spesielt hans konsert for to fioliner, og Vivaldis «De Fire Årstidene», som egentlig er fire fiolinkonserter, er blant de mest kjente høydepunkter fra denne perioden. På det tidspunktet var konsertformen etablert med sine tre satser (hurtig-rolig-hurtig), og fiolinen, slik vi i dag kjenner den, hadde funnet sin plass i orkesteret med instrumenter av topp kvalitet.
Derfor hadde det vært helt naturlig å ta de to nevnte verkene av Bach og Vivaldi med på denne listen. Vi velger likevel å starte med Mozart femti år senere. På den tiden hadde fiolinkonserten har funnet en tydeligere form med et større orkester og en fiolin med en tydeligere rolle. Listen nedenfor er for øvrig satt opp i kronologisk rekkefølge, ikke etter hvilken som er «best».
Nederst i innlegget finner du en spilleliste for alle fiolinkonsertene.
Wolfgang Amadeus Mozart: Fiolinkonsert nr. 3 i G-dur, KV216
Mozart skrev alle sine fem fiolinkonserter i perioden 1773 til 1775. Denne fiolinkonserten, nr. 3, skrev han i 1775, og da var han 19 år gammel. På det tidspunktet var han konsertmester i orkesteret til erkebiskopen i Salzburg. Denne fiolinkonserten skiller seg fra de foregående med sin rike ornamentikk og melankolske nyanser, men den er også full av melodiøse og lystige partier i kjent Mozart-stil. Mozart kalte selv konserten for sin «Strasbourg-konsert». I et brev til faren skriver han: «Til middagen om kvelden spilte jeg Strasbourg-konserten min, og det gikk veldig greit. Alle roste min vakre, rene tone». Isabelle Fausts innspilling av alle Mozarts fiolinkonserter er blant de beste. Se og hør dem her: https://open.spotify.com/album/0hdksnc2E4wSKzwmLcqWV3?si=C6ox0oGCRSuABjLrch3hQw
Ludwig van Beethoven: Fiolinkonsert i D-dur. Op. 61
Beethoven skrev bare denne ene fiolinkonserten, i 1806. Han begynte også på en fiolinkonsert i C-dur på 1790-tallet, men bare fragmenter av den konserten er bevart. Beethovens fiolinkonsert er utvilsomt en av de mest spilte av alle fiolinkonserter. Verket er blant Beethovens mest lyriske stykker, det preges av verdighet og et nobelt alvor. Beethoven lar orkesteret spille en større rolle enn det som var vanlig på den tiden, og konserten er mer en dialog mellom to likeverdige parter, solisten og orkesteret. Igjen er det Isabelle Faust som står for en av de beste innspillingene. Her finner du også Alban Bergs fiolinkonsert: https://open.spotify.com/track/5c5T406K8qnadZXjPblMI2?si=8724695a459a4009
Felix Mendelsohn: Fiolinkonsert i E-moll, Op. 64
Mendelsohn påbegynte denne fiolinkonserten i 1838, men fullførte den først i 1844. Konserten følger det kjente mønsteret med tre satser, men satsene kommer «attaca», dvs, rett på hverandre, uten pause mellom dem. Mendelsohn innoverte også konsertformen ved at han lot solisten komme inn helt i starten, bare med en liten intro fra orkesteret. Han skrev også kadensen selv. Vanligvis presenterte komponisten et tema, som solisten improviserte over. Mendelsohn, derimot, skrev kadensen ut i detalj, slik han ville den skulle spilles. Dette inspirerte andre komponister til å gjøre det sammen. Ray Chens innspilling er en av de beste. På det albumet finner du også Tsjaikovskijs fiolinkonsert, som er de tre første sporene på dette albumet. https://open.spotify.com/album/78UXhictYuQVVTuzTbiWzP?si=r3qILQ3xTW6Tm98N1YpwDQ
Max Bruch: Fiolinkonsert nr. 1 i G-moll, Op. 26
Max Bruch skrev tre fiolinkonserter, og hans første er blitt en av de mest spilte. Han fullførte fiolinkonsert nr. 1 1866. Konserten er intens, romantisk og frodig. Den første satsen har han kalt «Vorspiel». I denne satsen kommer kadensen veldig tidlig, noe som er svært uvanlig i konsertformen. Førstesatsen leder rett over i andresatsen, som er romantisk og full av lengsel. Finalesatsen bryter dramatisk med dette, og er rask, prangende og veldig teknisk krevende, etterfulgt av en virkelig lys og vakker avslutning. Gramophone løfter fram Kyung-Wha Chungs innspilling som en av de beste. https://open.spotify.com/album/63J5JMSON7mhTMV82UhoiD?si=i1tPu9a3QtSd7yVV4JhQeg
Johannes Brahms: Fiolinkonsert i D-dur, Op. 77
Vi er kommer fram til 1878, og Brahms fullfører sin eneste fiolinkonsert. Brahms var sterkt inspirert av Beethovens fiolinkonsert. Konserten følger en helt standard oppbygning, med en lengre innledning av orkesteret før solisten slipper til, og med kadensen mot slutten av første satsen. Konserten anses som en av de beste på grunn av dens nydelig akkorder, lyriske melodier og rike orkestrering. I andresatsen er det en spesielt vakker obosolo, så vakker at fiolinvirtuosen Pablo de Sarasate nektet å spille den fordi han ikke ville «stå på podiet og holde på fiolinhalsen og høre oboen spille konsertens eneste melodi i adagioen». Vadim Gluzman, som forøvrig spiller Tsjaikovskisj sin fiolinkonsert med Stavanger Symfoniorkester 2. november (!), har en meget god innspilling. https://open.spotify.com/album/36yXXBlbMvPs3IMeuvwk7S?si=bXy5PDSBSHqKOT4I4UPLRw
Pjotr Tsjaikovskij: Fiolinkonsert i D-dur, Op. 35
Tsjaikovskij slet med å komme seg etter et mislykket ekteskap da han i 1878 skrev sin eneste fiolinkonsert, og det er en utbredt oppfatning at fiolinkonserten er sterkt preget av hans sinnstilstand. Tsjaikovskij var sterkt inspirert av Édouard Lalos «Symphonie Espagnole» da han komponerte konserten. Konserten byr på emosjonell sårbarhet, ømhet og dyp refleksjon på den ene siden og på den annen side uforbeholden glede, show-off og virtuositet. Fiolinkonserten er så teknisk krevende at den anses som en av de vanskeligste å spille i hele konsertrepertoaret. Lisa Batiashvili har en glimrende innspilling med Daniel Barenboim. På dette albumet finner du også Sibelius sin fiolinkonsert. https://open.spotify.com/album/7fsPBYAA69HYhaZC9vCl8j?si=Qf5uovJ8TY6jpGFcW5Rb0w
Jean Sibelius: Fiolinkonsert i D-moll Op. 47
Sibelius komponerte sin eneste fiolinkonsert i 1904, men skrev den om i 1905 til en lettere og kortere versjon. Førstesatsen er lyrisk og gripende, med noen slaviskliknende partier, men også partier med rapsodisk intensitet. Den har en usedvanlig lang kadens. Etter en reflekterende adagio-sats, avsluttes fiolinkonserten med en gnistrende og fengslende finale. I mange fiolinkonserter spiller orkesteret en mer nedtonet rolle, for å løfte fram fiolinen. Et karakteristisk trekk ved Sibelius sin fiolinkonsert er at orkesteret har en sterk, klar og selvstendig rolle, og er som en egen symfoni å regne mellom fiolinpartiene. Leonidas Kavakos sin innspilling henger høyt. På dette albumet finner du faktisk både 1904- og 1905-versjonen! https://open.spotify.com/album/0xAmdtccyWp8FnI2pwdqwU?si=B2-p2T6PSMqdosGmsJOzvg
Alban Berg: Fiolinkonsert
Alban Berg skrev fiolinkonserten i 1935. Konserten står som et mystisk, høstlig farvel, fylt av nostalgia og sorg. Det er ikke så underlig siden konserten er skrevet til minne om Manon Grobius, datteren til Alma Mahler, som var Gustav Mahlers tidligere kone. Manon døde av polio 18 år gammel. Konserten er kun i to satser, men hver sats er igjen delt i to, så konserten har til sammen fire separate deler. Konserten er en svært vellykket kombinasjon av senromantikken og Arnold Schönbergs 12-toneteknikk. Den er Bergs absolutt siste fullførte komposisjon før han døde i 1936, og den summerer på mange måter opp hans musikalske grunnsyn og stil. Frank Peter Zimmermanns innspilling er etter manges mening blant de beste: https://open.spotify.com/album/4qjgi2IEJYuLikphdJx3Vr?si=rHtvF6DHSNuOcMVwpuPw2A
Béla Bartók: Fiolinkonsert nr. 2
Bartók skrev fiolinkonsert nr. 2 i 1938 mens fascismen satte sitt preg på Europa og Ungarn. Allerede fra første sats hører vi hvordan melodier, harmonier og rytme er preget av ungarsk folkemusikk, som Bartók dokumenterte og samlet på sine reiser rundt omkring i landet. Musikken demonstrerer Bartóks kreativitet, den er sprudlende og livlig, men også sjelfull og emosjonell. Hvis du ikke kjenner denne konserten, kan det være smart å lytte til den igjen og igjen. Og du vil oppleve stadig nye sider ved musikken, og kanskje spesielt i samspillet mellom orkesteret og fiolinisten. Barnabás Kelemen har en glimrende innspilling. På dette albumet finner du først rapsodiene 1 og 2, som kommer fiolinkonserten nr. 2. https://open.spotify.com/album/1t6IPcQXbSA5oZqjimjJXy?si=-xJYEoQxRN-FE16didqfhw
Dmitri Sjostakovitsj: Fiolinkonsert nr. 1 i A-moll
Da Sjostakovitsj fullførte sin første fiolinkonsert i 1948, hadde han, og mange andre kunstnere, igjen falt i unåde hos Stalin. Fiolinkonserten ble derfor ikke oppført før i 1955, etter Stalins død. Konserten starter med tunge, lange drag i fiolinens nedre toneleie, og det er mange som leser Sjostakovitsj sin desperasjon inn i fiolinkonserten, selv om førstesatsen etter hvert beveger seg oppover i det øvre toneleiet, og uttrykket blir mer drømmende og eterisk. I de etterfølgende satsene får desperasjonen et annet uttrykk, i form av sinne, raseri og galskap. Et annet spesielt trekk ved denne konserten er at en kadens kommer sist i tredjesatsen og glir over i finalen. Her kommer en strålende innspilling med Maxin Vengerov og selveste Rostropovich som dirigent. Albumet inneholder både fiolinkonsert nr. 1 og nr. 2. https://open.spotify.com/album/51ZJX1IF7ooVKt3tt8ZqRY?si=iLrbEOQlQWKeVEEOwEX1bw
Her finner du en spilleliste til alle fiolinkonsertene: https://open.spotify.com/playlist/6mTEy9cJfb8Xh61PLpk2XB?si=7ab40936e13540b3
Kilder: Wikipedia, Violininspiration.com, udiscovermusic.com, classical-music.com etc.