Umiddelbart etter den strålende Mozart-konserten, stilte elleve fornøyde 2. fiolinister opp i A-spissen for å møte 50-60 tilhørere.
Disse musikertreffene er ikke bare veldig populære blant Oslo-filharmoniens tilhørere, de står også høyt blant musikerne. Et godt eksempel er 2. fiolinisten Niels Aschehoug, som hadde fri i dag, men som likevel stilte opp denne kvelden!
Åshild Breie Nyhus, som også er musikernes representant i OFV-styret, introduserte spillergruppen, som hun selvsagt karakteriserte som «den hyggeligste og dyktigste gruppen i orkesteret». Hun fortalte at hun også er folkemusiker. Og at 2. fiolinistene er en så mangfoldig og dyktig spillergruppe at de gjerne ville åpne med en Brudemarsj fra Vågå!
Etter denne lille godbiten ble det åpnet for spørsmål fra tilhørerne. På spørsmålet om hvordan det er å spille 2. fiolin, svarte Dagny Bakken at hun så på 2. fiolinistene som «symfoniske helhetseksperter»! De må gå inn i og beherske utallige, ulike musikalske sammenhenger, som andre i orkesteret definerer. En annen av musikerne mente de var som poteten, kunne brukes til alt. Det ble poengtert at de fleste 2. fiolinistene har valgt å bli eller forbli 2. fiolinister, fordi de trives med det eller fordi det krever en spesiell kompetanse.
Så måtte de selvsagt få spørsmålet om det ikke var trist å aldri spille melodien, hvorpå det raskt ble parert: «Hvem har sagt at vi aldri spiller melodien? Det gjør vi jo! Mahler skriver f.eks. egne melodier for 2. fiolin»! Men det er jo ingen tvil om at det er 1. fiolinistenes rolle å føre melodien. Og Hans Morten Stensland svarte at «det er klart vi misunner 1. fiolinistene» med glimt i øyet!
For ytterligere å fjerne enhver gjenværende oppfatning om at 2. fiolinistene bare kan «spille annenfiolin», avsluttet de med Telemanns Konsert for fire fioliner, denne gangen for elleve!
