Umiddelbart etter konserten onsdag 12. februar arrangerer Oslo-filharmoniens Venner et musikertreff med fagottgruppen. I den anledning har vi snakket med solofagottisten i orkesteret, Ole Kristian Dahl. Han har spilt med Oslo-filharmonien i et par år nå, men ble formelt ansatt først 1.1.2025. Jeg treffer Ole Kristian i kantina på Oslo Konserthus, etter dagens prøver på Sjostakovitsj´ symfoni nr. 1 og nr. 15 med Klaus Mäkelä.
Ole Kristian Dahl har en imponerende karriere bak seg, med spill i flere kjente, internasjonale orkestre, plateinnspillinger, solooppdrag osv. Han har tilbrakt mange år i Tyskland, både som musiker og lærer, og han kom nå fra posisjonen som solofagottist i Gøteborg Symfoniorkester. Ole Kristian forteller at han har tre tenåringsbarn, og det var viktig for ham å være nærmere dem. Dessuten er jo Oslo-filharmonien et svært godt orkester, ikke minst under Klaus Mäkelä, sier han. Og vi, som publikum, er veldig glad for at fagottgruppen er styrket med Ole Kristian!
Først, Ole Kristian, hvordan var din vei inn til klassisk musikk og fagotten?
– Jo, det er lett å svare på, kommer det kjapt fra Ole Kristian. – Min farfar spilte fagott og hadde fire sønner. Ole Henrik spilte solo obo i Det Kongelige Kabel i Danmark, Svein Erik var musikklærer, Erling intendant på Trollhaugen og min far Per var lærer på konservatoriet i Stavanger! Så jeg er på mange måter vokst opp med musikk. Jeg nøt godt av det fantastiske miljøet på Bjergsted i Stavanger, med musikkskole, konsertsal osv. Det var egentlig aldri noen tvil om at jeg skulle spille fagott, og min første fagott arvet jeg etter farfar! Men jeg måtte begynne å spille klaver først. Utrolig kjedelig, syntes jeg den gang.
Fagotten er som en bamseklem
Hva er det du liker ved fagotten som instrument?
– Det er stemmeleiet, den varme stemmen. Fagotten har et kjempestort register, og kan være både bass, tenor og sopran! Personlig liker jeg at Fagottens register kan brukes til så mangt. Fagotten er som en bamseklem, men som bjørnen ellers: fagotten kan også vise tenner og klør! I tillegg kan den levere fine, karakterfulle solopartier, som f. eks. i Sjostakovitsj sine symfonier. Alt dette gjør at den passer utrolig godt sammen med andre instrumenter.
Fagotten har vært i bruk siden barokken. Vivaldi komponerte ikke mindre enn 38 fagottkonserter! Den moderne fagotten, slik vi kjenner den i dag, ble laget på første halvdel av 1800-tallet. En av de absolutt ledende produsentene av fagotter var Johann Adam Heckel fra Wiesbaden. Fortsatt er flere av hans instrumenter i bruk. Og selskapet Wilhelm Heckel er den dag i dag kanskje verdens ledende produsent av fagotter. Siden Ole Kristian spiller på en Heckel, ber jeg ham om å fortelle om instrumentet sitt:
En fagott med flere hestekrefter
– Ja, jeg spiller på en Heckel. Det gjør også de andre i fagottgruppen, Frode (Cato Carlsen) og Linn (Cecilie Ringstad). Det er strålende instrumenter. De har selvsagt en flott klang, men det som først og fremst kjennetegner Heckel-fagotter, er den bærekraftige klangen. Du kan godt si at de har et gir til, med flere hestekrefter. De er derfor mer akustiske og bærekraftige, og det er helt nødvendig i en sal som Oslo Konserthus.
Jeg spør Ole Kristian om det er dyre instrumenter. – Ja, det kan man si. En ny koster rundt 60.000 euro. Men det største problemet er ikke prisen, men leveringstiden. I dag er den på 18 år! Derfor har det oppstått et «svart marked» for Heckel-fagotter, og de vil man fort måtte betaler én million kroner for.
Hva er den største utfordringen ved å spille fagott?
– Det er å finne den optimale fysiske balansen mellom kroppen og røret. Det er ganske fysisk å spille fagott. Det er viktig å være i god spilleform og trene fysisk..
Føle Mozarts nærvær
Det er skrevet en rekke konserter for fagott. Vi har allerede nevnt Vivaldi, men også Johan Sebastian Bach, Carl Philipp Emanuel Bach, Mozart, Carl Maria von Weber, Harald Sæverud og andre har komponert musikk for fagott. Jeg spør Ole Kristian om det er noen av fagottkonsertene han setter høyere enn andre?
– Jeg har jo stor sans for Mozart, da. Fagottkonserten hans har jeg også selv spilt mye. Jeg er jo professor ved musikkhøgskolen i Mannheim, og Mozart arbeidet faktisk på slottet i Mannheim. Man kan neste føle hans nærvær der! Men jeg vil kanskje først og fremst nevne Richard Strauss´ «Concertino for fagott og klarinett», skrevet for strykeorkester og harpe. Hvis du virkelig vil bli kjent med fagotten som instrument, vil jeg også anbefale starten på 4. satsen i Sjostakovitsj 4. symfoni, et melodisk og dramatisk parti der fagotten kommer til sin rett.
Ole Kristian har spilt inn Mozarts fagottkonsert med WDR Symfoniorkester Köln (der han var solofagottist i flere år) og du kan høre innspillingen HER. På dette albumet finner du også Mozarts klarinettkonsert. Klarinettisten der er Thorsten Johanns, som Ole Kristian spiller Richard Strauss sin «Concertino» sammen med i dette Youtube-klippet.
Er det noen musikere som har inspirert deg spesielt?
– Å, det er så mange, og det er vanskelig å skille ut én. Kanskje er det først og fremst komponistene som har inspirert meg, komponister som Brahms, Beethoven, Stravinskij, Strauss, for å nevne noen. Jeg har vært så heldig å spille i flere gode orkestre, som hver for seg har hatt en helt unik kvalitet når det gjelder enkelte komponister. WDR Symfoniorkester Köln er f.eks. fantastisk gode på Brahms og Mahler. Som Oslo-filharmonien på Sjostakovitsj, Tsjaikovskij og Prokofjev.
Fridde etter konserten
Du har vært med på mye, hva vil du løfte fram som de største musikkopplevelsene?
– Jeg tror jeg må nevne da jeg spilte Alpesymfonien til Richard Strauss med Berlinerfilharmonikerne. Da satt jeg i dette fantastiske orkesteret og spilte fagott ved siden av hun som var kjæresten min. Det var en så fantastisk og sterk opplevelse at jeg fridde til henne der og da! I tillegg var både mamma og pappa tilstede på konserten. Uforglemmelig!
Ole Kristian fortsetter: – Jeg har spilt i fem orkestre, og med hvert enkelt av disse har jeg hatt fantastiske opplevelser. Jeg glemmer aldri den første jobben min, i Malaysian Philharmonic, der jeg spilte på åpningskonserten i det som den gang var verdens høyeste bygning. Sammen med Stig Nilsson (red. anm: tidligere, mangeårig konsertmester i Oslo-filharmonien)! I min første uke på jobben i Danmark Radios Symfoniorkester spilte vi alle Carl Nielsens seks symfonier fordelt på to dager! Og jeg hadde aldri spilt noen av dem før! Jeg vil også trekke fram da jeg med WDR Symfoniorkester Köln spilte inn live Mahlers 9. symfoni under Saraste.
Det er åpenbart at Ole Kristian har en uuttømmelig liste med store opplevelser: – Og jeg glemmer jo aldri da jeg med Chamber Orchestra of Europe under Bernard Haitink spilte alle Beethovens symfonier. Av nyere dato har det vært en opplevelse å spille Sjostakovitsj´ 4. symfoni med med Oslo-filharmonien og Klaus Mäkelä.
Aldri en død tone!
Med hans brede erfaring, er det naturlig å spørre hva som spesielt kjennetegner Oslo-filharmonien. Han svarer raskt og kontant med tre ting: – Disiplin, forberedelse og energisk spill. Musikerne i Oslo-filharmonien spiller aldri en død tone!
Han sier videre at Oslo-filharmonien også er en sosial arbeidsplass, og at orkesteret er veldig flink til å integrere nye musikere, også folk med annen kulturell bakgrunn.
Ole Kristian Dahl er svært aktiv som lærer, gjennom sitt professorat på Musikkhøgskolen i Mannheim. Han har fortalt at han bruker omtrent halvparten av tiden på undervise. Jeg lurer på hvorfor.
– Begge mine foreldre var lærere, så jeg var kjent med det å undervise. Jeg liker problemløsningen som undervisningen krever, og jeg liker spesielt godt å få folk videre som musikere. Det er tilfredsstillende og morsomt å se elevene utvikle seg og lykkes. Så har jeg laget en egen fagottskole, gjennom en egen bok for fagottspill. Det var et hull i markedet for en slik bok, og den er nå i bruk av veldig mange fagottstudenter.
Ole Kristian forteller at han selv får et mer reflektert syn på sitt eget spill og egen rolle som musiker ved å undervise unge mennesker. Og at han er opptatt av å lære studentene mer enn bare spill: han vil lære dem god oppførsel, lære dem til å reagere riktig på ulike ting som musikere, til å respondere høflig osv. – Ellers har jeg lagt merke til at konsentrasjonsevnen hos studentene er dårligere enn tidligere. Det er faktisk kjempevrient og en utfordring for meg som lærer.
Stas å spille i «hovedkorpset»
Til slutt, Ole Kristian, får du tid til annet enn musikk?
Ole Kristian svarer med en latter: – Jeg er ikke veldig vant med å ha fri! Men det er jo sånn jeg vil ha det. Likevel, under koronaen begynte jeg å lage mat. Jeg er langt fra noen mesterkokk, men trives på kjøkkenet. Ellers lytter jeg til all slags musikk. Og er interessert i all slags kunst. Og trener – kanskje mest av nød!
– Jeg må nevne at jeg har det veldig hyggelig sammen med kolleger. Vi er jo en gjeng i Oslo-filharmonien som har spilt i Gøteborg Symfoniorkester. Vi møtes og snakker om hvor stas det nå er å spille i «hovedkorpset» etter å ha spilt i «juniorkorpset», sier Ole Kristian med en latter.