Det ble et usedvanlig morsomt og levende møte med Oslo-filharmoniens fagottister etter den fantastiske konserten (Sjostakovitsj 11. symfoni) onsdag 12. februar. Solofagottisten Ole Kristian Dahl, Frode Cato Carlsen og Linn Cecilie Ringstad, som orkesterets faste fagottister, stilte sammen med den tidligere, mangeårige solofagottisten i orkesteret, Per Hannisdal.
De ca. 40 fremmøtte fikk høre fagottgruppen spille noen strålende fagottnummere, der den vakre fagottklangen virkelig kom til sin rett. Vi fikk bl.a. høre fra «Scherzo for fire fagotter» av Prokofjev, fra «Tristan og Isolde» av Wagner og «Siste tango in Bayreth» av Schickele.
Ole Kristian Dahl fortalte levende – og morsomt! – om fagotten. Han kunne fortelle at fagotten spilte spesielt godt med klarinetter og fløyter, noe vi fikk godt dokumentert under Sjostakovitsj-symfonien. Men det som virkelig kjennetegner fagotten, er at den spiller godt med alle de andre instrumentene. Fagotter er limet i orkesteret, fikk vi høre: et orkester uten fagotter, er som en vegg av murstein uten fugene. Uten fugene faller det hele sammen.
Vi fikk videre høre at fagottister bør være i god form, det er krevende å blåse gjennom det svært lange røret for å lage lyd. Ole kunne fortelle at fagottistene ofte blir «friske i perå», som det heter på stavangersk, dvs. røde i toppen! Fingerteknisk er det også utfordrende, og Ole kunne fortelle at tommelen får kjørt seg så hardt at han nå slår sønnen sin på Playstation!
Alle de fire fagottistene spiller på fagotter produsert av Heckel i Mannheim, som går for å være den beste produsenten av fagotter. Fagottene blir bedre med årene, og Per Hannisdal spilte på en 90 år gammel fagott, Frodes var fra 1945 og de to gjenværende ca. 20 år gamle. Fagotten har ikke forandret seg så mye med årene, den er egentlig et ganske gammeldags instrument. Per fortalte at fagotten ble tatt i bruk på 1600-tallet. Barokkfagotten, som Per gjerne spiller med i andre sammenhenger, har færre klaffer enn den de spiller på i dag.
Fagottene er kostbare, Ole fagott koster rundt 1 million kroner.
Det kanskje mest spesielle er leveringstiden på en Heckel. I dag er den på 17 år! Som Ole sa: «Hvis du ønsker at ditt nyfødte barn skal bli fagottist, bør du bestille fagotten i dag!». Vi fikk høre at Kina hadde bestilt 200 (!) fagotter, og Ole løftet fagotten til skulderen som en bazooka, og lurte på om de hadde misforstått!
Publikum var åpenbart fascinert av fagotten, og det kom mange spørsmål, bl.a. om rørbladene eller flisene. Ole kunne fortelle at de bruker mange fliser i løpet av en måned. Hvor mange varierer, men en fagottist sitter gjerne med 10-30 fliser, i ulike stadier, til ulike formål. Ulike rørblad er tilpasset ulike komposisjoner. Det er f.eks. helt klart ulike rørblad for å spille et stykke av Haydn og et av Sjostakovitsj. Rørbladene er også personlige, tilpasset den enkelte fagottistens måte å blåse på.
Fagottistene fikk spørsmål om man ikke kunne bruke rørblad av plast. Svaret var at de ikke låter så godt, f.eks. ved at dørblad av tre låter varmere.
Der var ulike grunner til att de fire valgt fagotten. For Oles del var det farfaren som spilte fagott. Både Frode, Linn og Per startet med klarinett i skolekorps. Linn fortalte at hun fikk beskjed om at hun måtte slutte å spille klarinett pga. tannregulering, og valgte derfor fagott i stedet. Per fortalte at en lærer en dag kom med en fagott, og mente han heller burde spille det, et instrument faren hans mente «låt som Amerikabåten»! For Frodes del var det korpset som ville ha en fagott, og han fikk ganske enkelt tildelt fagotten. Den var ikke enkelt å marsjere med fagotten, men han gjorde det i mange år.
Fagottistene avsluttet med en «ønskekonsert» og et veldig fornøyd publikum fikk velge et avslutningsnummer balt de tidligere spilte tre, men fagottistene var i det gavmilde hjørnet, og gav oss to!
Venneforeningens Kjellaug Norr ledet som vanlig arrangementet på en utmerket måte.
Bjørn Petter Ulvær
