Torsdag 1. oktober fikk tre fantastiske musikertalenter priser under Ung Filharmoni. En av disse var Birk Bosrup Blyverket, som spiller fiolin, og som fikk Ulla Solitair Hjort & Erling Christie Hjorts utdanningsstipend for strykere. Birk fikk litt ekstra oppmerksomhet da han satt sammen med Elise Båtnes som konsertmester på første rekke. Elises fiolinstreng røk, hun byttet fiolin med Birk, som måtte sette ny streng på Elises fiolin. Men mer om dette senere! Vi ber først Birk fortelle litt om seg selv.
Musikerfamilie
– Jeg er oppvokst i Oslo i en musikerfamilie. Begge foreldrene mine er profesjonelle cellister, så det var helt naturlig for meg å begynne og spille noe. Jeg begynte å spille da jeg var omtrent 7 år gammel, på kulturskolen i Oslo, på Kjelsås. Jeg spilte i strykeorkesteret på Kjelsås skole. Noen år senere startet jeg på Barratt Due Musikkinstitutt, og der gikk jeg frem til jeg ble ferdig med videregående.
Birk forteller at han nå i august startet på sin bachelorgrad i fiolin på det Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København. Men hvorfor begynte han der og ikke på Norges Musikkhøgskole i Oslo?
– Det var mest på grunn av læreren. Jeg har vært på en del mesterklasser rundt om i verden, og da traff jeg Eszter Haffner. Hun og jeg har klikka veldig bra, og jeg har lært masse masse av henne. Hun underviser i København, så jeg var egentlig ikke i tvil om at det var der og med henne jeg ville studere.
Bedre teknikk, musikalitet og inspirasjon
Du vant jo et reisestipende som ble delt ut under Ung Filharmoni-konserten 1. oktober. Jeg forsto at du benyttet dette til undervisning av Esther Hoppe, Linus Roth, og Eszter Haffner. Hva fikk du igjen for dette?
Veldig mye! En ting er jo alle tipsene jeg får angående det tekniske og musikalske og alt sånt. Det er så mye å huske at man må faktisk skrive det ned. I tillegg fikk jeg jo spille litt forskjellig repertoar, alt fra Bach til Ravel, og til om med litt Sinding. Så er det utrolig inspirerende å jobbe med så dyktige pedagoger!
Plutselig hørte jeg et smell…
Så, Birk, vi kommer ikke utenom det alle snakket om etter Ung Filharmoni-konserten, der du måtte bytte strengen på Elise Båtnes sin fiolin. Fortell hva som skjedde.
Ja, vi var i førstesatsen av Sjostakovitsj-symfonien. Og så plutselig bare hører jeg et sånt lite smell, og det er en lyd kjenner jeg igjen. Jeg innså derfor ganske raskt hva som hadde skjedd.
Han fortsetter: – Så så jeg at Elise tok ned fiolinen sin, jeg så at E-strengen hadde røket. Hva skjer nå, tenkte jeg? Hun bare så på meg, og med blikkene vi utvekslet skjønte vi begge hva som måtte gjøres. Hun ga meg fiolinen sin, og tok min. Men et øyeblikk var jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde jo ingen ekstra E-streng! Men Elise tok hånda i lomma si og dro opp en ekstra streng, ga den til meg og spilte videre med min fiolin! Så satt jeg der med hennes Stradivarius, og måtte ta ut restene etter den ødelagte strengen og sette på den nye, mens 140 musikere ser på!
Rolig? Å nei!
Men du virket imponerende rolig, skalv ikke engang på hendene…
– Jeg kan ikke si at jeg var rolig, nei! Men jeg prøvde så godt jeg kunne å beholde roen. Og, jo, jeg skalv litt på hendene, ja. Men jeg sa til meg selv at “nå må du bare ta kontroll over kroppen og gjøre det du skal”. Jeg fikk på strengen og stemte den. Det var ikke lett å høre den lille fiolinen når hele orkesteret spilte. Da jeg var ferdig med å stemme, var vi jo midt i et parti, så vi kunne ikke bytte fiolin med en gang. Derfor fortsatte jeg å spille på Elises Stradivarius ned siden i notene.
Og hvordan var det å spille på den fiolinen?
– Det var veldig gøy å spille på Stradivariusen, men også litt stressende først. Elise bruker jo ikke skulderstøtte, noe jeg gjør, og det er ganske stor forskjell. Men heldigvis har jeg øvd litt på å spille uten, så jeg er litt vant til det. Det var jeg glad for der og da!
Det er ingen tvil om at måten Birk håndterte situasjonen på var imponerende. Det er tvilsomt om alle ville tatt det like kaldt.
Men hvordan var det å være konsertmester? – Jeg var jo konsertmester på sommersamlingen og ledet ungdommene der. Det var veldig gøy og lærerikt på alle mulige måter. Og da var jo også Elise der, så jeg fikk timer med henne der oppe. Vi snakket om hvordan man jobber med solopartiene, hvor man leder og sånne ting. Så kom jeg til konserthuset under Ung Filharmoni og fikk se hvordan hun gjorde alt i praksis. Det var veldig lærerikt.
Orkestermusiker – og konsertmester
Hva er dine planer som fiolinist framover, Birk?
– Nå er planen å bli ferdig med bachelorgraden min her i København. Og så planlegger jeg å ta en master. Jeg er litt gira på å komme meg enda lengre ut, for eksempel lenger ned i Europa, England eller kanskje USA. Jeg kommer også til å gjøre orkesterprøvespill når det dukker opp. Jeg tror ikke jeg kommer til å få jobb så tidlig, men prøvespill er en veldig bra erfaring. Jeg skal f.eks. snart prøvespille som vikar i KORK.
– Drømmen er jo å bli orkestermusiker. For å komme dit må jeg bli så god som mulig i solo, men også få så mye orkesterfaring som mulig. Det høyeste målet er å bli konsertmester i et orkester!
Går ikke lei
Herlige mål! Hvor mye øver du?
Jeg øver egentlig så mye jeg får tid til. Det går jo litt opp og ned i perioder, avhengig av hva man må forberede, om jeg skal være med i et orkester, skal ha prøvespill og alt sånt. Men målet mitt er å øve rundt 5 timer hver dag.
Det er mye. Er du redd for at du går lei? Det er jo en del unge unge musikere som er veldig gode store talenter i 15-16 års alderen, og som så hopper av. Har du noen gang vært i den posisjonen hvor du har lurt på om det er dette du egentlig skal drive med?
– Nei, ikke egentlig. Jeg får ofte noen sånne veldig – hva skal man si – sterke musikalske opplevelser av det jeg gjør! Så da bare innser jeg hvorfor jeg holder på med dette. Men det er klart, jeg har jo hørt om folk som gir seg, og jeg har venner som har gjort det, ikke sant? Så jeg har jo vært innom tanken om det gjelder meg også. Men, nei, det har egentlig aldri vært et sånt stort spørsmål for meg. Det har sikkert litt å gjøre med at begge foreldrene mine er musikere og at de alltid har støttet meg.
Spiller bedre med fysisk trening
Til slutt, Birk, driver du noe annet enn musikk?
– Jeg liker veldig godt å være aktiv. Jeg har drevet med mye idrett parallelt med musikken, både langrenn, orientering, fotball og løping. Jeg mener det er en stor fordel å være i god form når du skal være musiker. Som utøvende fiolinist, er det veldig lett å få skader og sånt. Jeg mener det er veldig skadeforebyggende å trene og være i god form.
– Og så er det noe med det å kunne tenke på noe helt annet enn musikken, bare koble helt ut, som også er veldig sunt. I det siste har jeg merket at den uka jeg trener mer, spiller jeg noe bedre!
Er du redd for å skade fingre eller armer når du trener så mye som du gjør?
Ja, ja, veldig. Jeg passer veldig godt på hva jeg gjør. Allerede i gymmen på videregående passet jeg på det. Man må hele tiden være litt obs. Fingrene og hendene er jo noe av det viktigste jeg har som fiolinist, avslutter Birk.