Tabita Berglunds anbefalinger av moderne skandinavisk musikk i BBCs klassiske musikkmagasin.

Nettsiden Classical-music.com, som er BBC nettside om klassisk musikk, og en konkurrent til magasinet Gramophone, har nå en interessant artikkel om den beste, moderne musikken fra Skandinavia. Musikken er valgt ut av Tabita Berglund, en av Norges fremste dirigenter. Og la det være sagt med en gang: Her er det mye flott orkestermusikk!

Først litt mer om Tabita Berglund. Hun studerte cello ved Trondheim konservatorium og Norges musikkhøgskole (NMH). Hun tok senere en mastergrad i orkesterdirigering fra NMH. Berglund har siden blitt utnevnt til hovedgjestedirigent for Detroit Symphony Orchestra og Die Dresdner Philharmonie. Hun ble nylig Bergen Filharmoniske Orkesters neste sjefdirigent fra august 2027.

Så til Tabita Berglunds liste over den beste moderne, skandinaviske klassiske musikken.

Ludvig Irgens-Jensen: Passacaglia

Spesielt morsomt er det at Tabita Berglund løfter fram Passacaglia, som Oslo-filharmonien nylig fremførte med henne selv som dirigent. Classical-music.com skriver: Selv om dette hundre år gamle stykket presser grensene for ‘moderne’, er det for fantastisk til å utelate fra listen. Det er skrevet til en konkurranse i 1928 som feiret Schuberts ‘Ufullendte’ symfoni og var en umiddelbar triumf, hyllet av Toscanini og Berlinfilharmonikerne. Stykket er sterkt inspirert av Mahler, men norske folketoneelementer og referanser til Griegs Peer Gynt er vevd inn i dette rikt kontrapunktiske verket.  Akkurat som Schuberts mesterverk presenterer det en reise fra melankoli til letthet. Hvis du går inn i dette stykket med tungt hjerte, vil du forlate det fylt med ekte håp, avslutter classical-music.com.

Bjarte Engeset dirigerer Bournemouth Symphony Orchestra i Irgens-Jensens Passacaglia HER.

Rolf Gupta: Jordens sang

Rolf Guptas massive verk Jordens Sang er komponert i 2019 og er en episk erklæring om jordens tilstand. Gupta insisterer på at han ‘mottok’ dette stykket som en gave, som om han bare var en kanal. Dette er fascinerende, fordi det føles som om det har falt ned til jorden i fullstendig perfekt form, og det er helt annerledes enn hans øvrige verk. Stilistisk er det en blanding: tekstene er fra forskjellige skrifter og musikken kombinerer mahlersk innflytelse med indisk folkemusikk. Men som helhet er det så organisk, hver tone føles uunngåelig.

Oslo-filharmonien og Klaus Mäkelä fremfører Rolf Guptas ´Epilog´ fra Jordens Sang i oktober 2020 HER.

Geirr Tveitt: 100 Hardingtonar

Også dette verket har en morsomt referanse til Oslo-filharmonien, siden det unge dirigenttalentet Julie Røssland leder Oslo-filharmonien med dette verket 20. mai neste år. Geirr Tveitt samlet folkemelodier og orkestrerte dem. Men ikke bare det: han tilbrakte også mye tid i Paris. Resultatet, skriver nettstedet, er et perfekt møte mellom det landlige delene av Norge og de mest elegante kafeene i Paris. Måten Tveitt bruker orkesteret på er unik, med en nesten impresjonistisk fargebruk. Tragisk nok er en stor del av musikken hans for alltid tapt for oss, siden han oppbevarte alle manuskriptene sine i en låve i Hardanger, som brant ned. Men det som står igjen er hans genialitet, perfekt demonstrert i dette verket.

HER kan du høre Bjarte Engeset dirigere Royal Scottish National Orchestra i Suite nr. 5 fra verket.

Harald Sæverud: Kjempeviseslåtten

Dette stykket var Harald Sæveruds rasende reaksjon på å se tyske kaserner i de norske fjellene under andre verdenskrig. Det ble sirkulert i hemmelighet som en motstandshandling mot den tyske okkupasjonen. Han skrev det for piano, og orkestrerte det mot slutten av krigen. Verket er et ekstremt kraftfullt verk som begynner med en fjern fanfare, får fart og ender i et rasende skrik. Det er utvilsomt Sæveruds største hit. Det fungerer fortsatt som den ultimate musikalske protest mot politisk urettferdighet, fremført de siste årene for å vise solidaritet med Ukraina etter Russlands invasjon.

Stavanger Symfoniorkester, dirigert av Alexander Dmitriev, fremfører Harald Sæveruds Kjempeviseslåtten HER.

Kristine Tjøgersen: Pelagic Dreamscape

Kristine Tjøgersen er Oslo-filharmoniens huskomponist disse årene, og det er morsomt at Tabita Berglund løfter fram hennes musikk. Dette stykket fra 2023, om livet over og under havet, er inspirert av øylandskapet på Nord-Norges kyst. Det er en fenomenal skildring: Du hører fuglene, du hører fiskene. Skribenten i classical-music.com skriver at hen ikke visste at fisk kunne lage lyder, men at i dette verket føles det som om de gjør det. Som en helhet har verket et unikt tonalt språk, og det føles som å tre inn i en helt ny verden. Tjøgersen er fortsatt i starten av sin karriere, men hun er en komponist man bør legge merke til, skriver nettstedet.

Lisa Streich: Ishjärta

Svenske Lisa Streichs Ishjärta hadde premiere i 2023, og er et bestillingsverk fra Berlinfilharmonikerne. Musikken er både skjør og brutal, og går rett til kjernen av hva det vil si å være menneske. Nettstedet classicel-music.com skriver at i dette stykket, som utforsker om vi kan sanse motstridende følelser samtidig, høre hvilke risikoer vi tar ved å våge å elske. Det er en tapt uskyld i det og en følelse av at ingenting noen gang vil bli det samme igjen, som ettervirkningene av en atombombe. Kjent og skremmende, varmt og kaldt, og skribenten i classical-music.com sier at det dette stykket gjorde et stort inntrykk første gang hen hørte det.

HER kan du se Lisa Streich diskuterer Ishjärta.

Rued Langgaard: Sfærernes musikk

Dette verket av danske Rued Langgaard er fra 1918, men så forut for sin tid at det kvalifiserer for denne listen. Det er inspirert av den gamle greske forestillingen om sfæremusikk, men låter helt sprøtt med et enormt orkester, solister og kor, skriver classical-music.com. Og teksten gir ingen mening i det hele tatt. Men det er et mesterverk, med øyeblikk hvor nesten hver stryker har sin egen uavhengige linje. Å lytte til det er som å se gjennom flere lag med chiffong, hver med en litt forskjellig nyanse. Du vet ikke nøyaktig hva du ser på, men effekten er et utrolig lysteppe.

Danmarks Radio Symfoniorkester og Kor fremfører Rued Langgaards Sfærernes Musikk dirigert av Gennady Rozhdestvensky HER.


Kilde: https://www.classical-music.com/features/works/best-modern-scandinavian-works

Bjørn Petter Ulvær

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Få alltid siste nytt!

Abonner på vårt nyhetsbrev

og du vil få beskjed om nyheter, kommende arrangementer og andre tilbud til våre medlemmer.