Umiddelbart etter konserten på torsdag 30. november 2023 inviterer Oslo-filharmoniens Venner til musikertreff med trompetistene. Du kan lese mer om arrangementet her.
I den anledning har vi pratet med solotrompetist Brynjar Kolbergsrud. Brynjar har vært ansatt i Oslo-filharmonien siden 2014. Før det var han 12 år i Norrköping Symfoniorkester og en kort periode i Malmö SymfoniOrkester. Han har sin utdanning fra Norges Musikkhøgskole, Mannes College of Music og Manhattan School of Music i New York.
– Men jeg startet min profesjonelle trompetutdanning med privattimer med Arnulf Naur Nilsen, som var alternerende solotrompetist i Oslo-filharmonien, og senere med ham også på Norges Musikkhøgskole.
Men hvordan startet det hele? Hva var din vei til trompetspill og den klassiske musikken?
– Mamma var pianolærer, så jeg begynte med det, akkurat som mine søsken. Det synes jeg var sånn passe gøy. Storebror spilte i korps, og det ville jo jeg også. Jeg begynte i Heggedal Skolekorps, fikk en trompet og syntes det var morsomt. Å spille trompet lå lett for meg, så det gikk ganske fort fremover. Jeg ble også motivert av at jeg kunne være familiens beste på et instrument!
Brynjar forteller at han etter hvert byttet over til Røyken Skoles Musikkorps. De hadde veldig gode instruktører, blant annet Jonas Haltia, som også er trompetist i Oslo-filharmonien. Etter noen år med privattimer, begynte Brynjar på Norges Musikkhøgskole. Mens han var i militæret, spilte han i et som formelt bærer navnet Forsvarets Distriktsmusikkorps Sørlandet i Kristiansand, og fikk kjenne litt på hvordan det var å være profesjonell musiker.
Hva skal til for å bli en virkelig god, profesjonell trompetist?
– Tålmodighet! Å bli en god trompetist krever innsats hver dag for å jobbe med det fundamentale. Man må øve jevnt og trutt og ta utviklingen steg for steg. Det straffer seg veldig å prøve å gjøre noen byks i utviklingen, blant annet i form av slitasje på lepper. Er man for ivrig, får man lett ødelagt morgendagen. Man må bare ha trua, selv om det går langsomt framover.
Har du noen forbilder som trompetist, eller andre trompetister som har preget deg?
Svaret fra Brynjar kommer uten nøling: – Ja, Ole Edvard Antonsen! Han har vært et forbilde siden barndommen. Som orkesterforbilde er det Phil Smith, trompetist i New York Philharmonic. Han var en av grunnene til at jeg dro til USA for å studere.
Hva ser du på som dine største opplevelser som trompetist?
– Det må være alt det vi er med på nå, med Klaus. Den siste turnéen var stor! Første gang jeg var med å spille i Royal Albert Hall kommer også høyt opp. Gleder meg alltid voldsomt til å spille der! I gruppen store opplevelser kommer også det å spille Mahlers 5. og 7. symfoni. De er det alltid gøy å spille. Ja, å spille Mahler 6 med Saraste var stort.
Brynjar forklarer begeistringen for Mahler med at Mahler og Strauss ga trompeten en helt annen rolle i orkesteret. De ga trompeten lange, mer innsmigrende partier i sine komposisjoner. Dette leder oss over i en samtale om trompetens rolle i orkesteret gjennom tidene, tilbake til barokktrompeten uten ventiler og hull, der man ikke kunne spille hele skalaen, bortsett fra i det helt øverste registeret, og det var slett ikke enkelt. Det begrenset selvsagt trompetens rolle i orkesteret. – Likevel er det utrolig hvordan f. eks. Bach lot barokktrompeten spille store melodier, sier Brynjar.
– Men, trompeten er skapt for å blåse ut! Opprinnelsen er tross alt å få soldater til å gå i krig, til å vekke folk! For en trompet å spille diminuendo (gradvis svakere) er som å fly langsomt. Det er mot trompetens natur, sier Brynjar.
Brynjar har spilt med komponisten og pianisten Ragnar Bjerkreim, og spilt trompet på hans konseptalbum «Himmel under hav». – Egentlig hadde det vært moro å spille mer annen type musikk. Det er litt synd at vi ikke kan bruke hele trompetens register, hente fram ulike klanger. De er jo der, bare se på Miles Davis! For meg blir det mindre og mindre, jeg holder det jo ikke ved like. Jeg er ellers ikke så god i improvisasjon. Skjønt, det er feil: jeg har vel egentlig aldri prøvd, sier han med et smil.
Tilbake til Oslo-filharmonien. Hva er det som gjør det til et så godt orkester?
– For det første er det disiplinen. Alle kommer alltid godt forberedt til første prøve. Det bare forventes at du gjør det. Alle nyansatte merker det med en gang! Så er vi et bra lag, det er godt samhold, vi er rause og tar vare på hverandre. Det er heller ingen svake ledd i orkesteret. Nivået er høyt i alle instrumentgrupper.
Til slutt, Brynjar, har du andre interesser enn musikk?
Som småbarnspappa tar barna mye tid. Men jeg liker turer i skog og fjell. Jeg er også ganske interessert i historie, og hører på podkaster, gjerne om tidligere tider, som Romerriket, det Bysantinske riket osv. Akkurat nå hører jeg en podkast om det Babylonske riket!
Mens Brynjar går tilbake til siste prøve på Rachmaninoffs symfoniske danser, reflekterer jeg over dette møtet og de andre møtene jeg har hatt med Oslo-filharmoniens musikere. Det har vært møter med landets beste orkestermusikere og uten unntak møter med usedvanlig hyggelige mennesker. Det er ingen tvil om at det er en spesiell kultur i orkesteret, og at denne kulturen er et viktig element i orkesterets suksessformel.
—
Jeg kan ellers sterkt anbefale denne videoen for å bli bedre kjent med barokktrompeten og de etterfølgende typer trompeter, og hvordan f. eks. Bach, Mozart, Beethoven og Berlioz brukte – eller ikke brukte – trompeten, i videoen demonstrert ved musikere fra English Baroque Orchestra. Morsomt og lærerikt!