På årets første dag er mange av våre lesere virtuelt tilstede i Musikverein i Wien for å oppleve nyttårskonserten med Wienerfilharmonikerne. Men hva vet vi egentlig om denne tradisjonsrike konserten? Vi har samlet noen fakta.
Første gang i 1939
Den første konserten fant sted på nyttårsaften, 31. desember 1939. Det var i 1941 at konserten ble flyttet til 1. januar. Den første dirigenten var Clemens Krauss. Clemens Heinrich Krauss var en østerriksk dirigent og operaimpresario. Han er tillagt æren for å grunnlagt nyttårskonserten og dirigerte den i perioden 1941–1945, og fra 1948 og fram til sin død i 1954.
Tvilsom opprinnelse
Bare fire måneder før første konsert hadde andre verdenskrig brutt ut. Intensjonen med konserten var å løfte moralen blant de tysktalende nasjonene ved å kringkaste Wien-konserten på radio. Orkesterets første nyttårskonsert var også organisert som en pengeinnsamling – av det østerrikske nazipartiet – for å hjelpe de trengende om vinteren. Konserten ble under krigen sett på som en viktig del av nazistenes propagandaapparat innen underholdning.
Kun Johann Strauss
Den første konserten hadde utelukkende Johann Strauss (jr.) på programmet, og da det viste seg at familien hadde noen jødiske aner, sørget den nazistiske propagandaministeren Goebbels for at nyheten ble fortiet. Et panel av historikere har avslørt at 13 musikere ble drevet ut av orkesteret fordi de var jødiske eller gift med jøder. Nesten halvparten av musikerne i Wienerfilharmonien under andre verdenskrig var medlemmer av nazistpartiet.
For «fine» for Strauss
Wienerfilharmonikerne ble grunnlagt i 1842 og er i dag anerkjent som et av de fineste orkestrene i verden. Orkesteret har alltid hatt – og med god grunn! – et velutviklet selvbilde. På 1800-tallet så de på seg selv som den klassiske musikkens høyborg. Så «fine» var de på det at valsene som var komponert av far og sønn i Strauss-familien, nå ansett som synonymt med Wienerkonsertene, den gang ble ansett for å være for «populære». Denne musikken ble ikke inkludert i orkesterets repertoar før på 1920-tallet. Da musikken ble satt på programmet til nyttårskonserten, var det fortsatt et stort antall musikere som protesterte. Sammenliknet med Beethoven, Brahms og Bruckner, mente mange musikere at Strauss sin musikk var useriøs og for lett.
Skandalen med «Æresringen»
Æresringen er orkesterets høyeste utmerkelse, som ble tildelt personer som hadde gjort en vesentlig innsats for Wienerfilharmonikerne. I 1942, i anledning orkesterets 100-årsjubileum ble ringen tildelt musikkelskeren Baldur von Schirach. Von Schirach var imidlertid ingen hvem-som-helst. Han var en tysk nazipolitiker som på den tiden var guvernør eller stattholder i Østerrike, og som førte tilsyn med deportasjonen av titusenvis av jøder. Von Schirach mistet senere ringen, men ble gitt en erstatningsring i 1966, da han ble løslatt fra Spandau-fengselet for forbrytelser mot menneskeheten. Det pikante er at mannen som ga ham ringen tilbake, var en herre ved navn Helmut Wobisch, som var tidligere trompetist i orkesteret, men også medlem av nazipartiet og Hitlers beryktede Waffen SS. Wobisch hadde fått sparken i 1945, men gjenopptok karrieren seks år senere.
Fra én til skiftende dirigenter
Fram til 1954 var Clemens Krauss nyttårskonsertens dirigent, med unntak av årene 1946 og 1947 da Josef Krips dirigerte. I 1955 overtok den legendariske Willi Boskovsky, som var dirigent helt fram til 1979, for hele 25 konserter. Lorin Maazel etterfulgte Boskovsky i 1980. Maazel var den første ikke-østerrikeren som dirigerte orkesteret, og som mange vil huske, like fortrolig med fiolinen som med taktstokken på podiet. Fra og med 1987 ble strategien lagt om. Da var det slutt på praksisen med én dirigent, og orkesteret valgte å invitere en ny dirigent hvert år.
Herbert von Karajan den første inviterte
Førstevalget til å starte det nye systemet var Herbert von Karajan, som hadde en velkjent kjærlighet for musikken til hele Strauss-familien. Karajan var på det tidspunktet 79 år og ganske skrøpelig, så det var viktig å engasjere ham mens det fortsatt var mulig. Det ble en stor konsert, til åpenbar begeistring for både publikum og orkesteret. Han dirigerte aldri nyttårskonserten igjen, og døde i juli 1989.
Toppdirigenter i kø
Etter Karajan har toppdirigentene stått i kø. Lorin Maazel ble invitert tilbake fire ganger, sist i 2005. Ellers finner vi navn som Claudio Abbado, Carlos Kleiber, Daniel Barenboim, Nikolaus Harnoncourt og Gustavo Dudamel, og mange flere. Vi finner selvsagt også orkesterets æresdirigent, Zubin Metha, på listen. Mariss Jansons dirigerte nyttårskonserten tre ganger, sist i 2017. Neste års dirigent, altså nyttårskonserten 2025, er 83 år gamle Riccardo Muti. Ingen er blitt invitert flere ganger enn Muti, hele syv ganger, hvis vi inkluderer 2025. Muti er sjefsdirigent for Chicago Symphony Orchestra, og har jobben Klaus Mäkelä overtar i 2027. Mutis kommentar til Mäkelä som hans etterfølger har vagt en smule oppsikt: «I have my opinions, but I will not tell you ….. I didn’t even know the person that they chose».
Billetter ved loddtrekning
Etterhvert er etterspørselen etter billetter blitt så stor at de tildeles ved loddtrekning. For å delta på man registrere seg et år i forveien. Skulle du være så heldig at du vinner billetter, må du fortsatt ut med en liten formue, dvs. 1000-1500 euro for selve billettene, i tillegg til diverse administrasjonshonorarer. Noen seter er imidlertid ikke med i loddtrekningen. De er forbeholdt visse østerrikske familier, og har gått i arv fra generasjon til generasjon.
Verdensomspennende interesse
De fleste av oss må ta til takke med å se konserten på TV. Det gjør vi sammen med ca 50 millioner andre fra nesten 100 land. Det er selvsagt vanvittig mange seere for en klassisk konsert, men det er fortsatt et godt stykke opp til den internasjonale MGP-finalen, som hadde 163 millioner tidligere i år.
—-
Kilder: udiscovermusic.com, snobb.net, promenadeconcertorchestra.org.uk og flere.