Et fullsatt Oslo konserthus kunne torsdag kveld oppleve Oslo-Filharmonien med sin fremragende dirigent Klaus Mäkelä på sitt aller beste. Hjemvendt fra turneer i Paris, Wien, London og sist, BBC Proms, var orkesteret topptrimmet med herlig klang og ypperlige solopartier. På programmet sto Bachs Contrapunctus XiX og Alban Bergs Fiolinkonsert med den berømte tyske Isabelle Faust som solist. Konserten ble avsluttet med Mahlers 5. symfoni.
Mahlers 5. symfoni, et favorittverk hos mange, er spekket med innslag fra alle orkesterets instrumentgrupper, ikke bare solostemmene. Oslo-Filharmonien var fulltallig med ekstra horn og trompeter. Mahler selv dirigerte symfoni nr. 5 selv under urfremføringen i Köln i 1904. Etterpå skal han ha sagt: «Ingen forsto den. Jeg skulle ønske jeg kunne dirigere den femti år etter min død». Symfonien har fem satser og hver sats er en opplevelse. Nummeret ble avsluttet med stående ovasjoner vi knapt har sett maken til i konserthuset.
Etter konserten fikk Klaus Mäkelä en velfortjent blomsterbukett. Men den ga han direkte til Eirik Sørensen, som hadde sin siste konsert etter 34 år som bratsjist i OFO. En nydelig og varm handling av Klaus. Eirik ble tydelig rørt. Uten forkleinelse for andre i dette enestående orkesteret, må enkelte fremheves. Brynjar Kolbergsrud’s nydelige solo, Tom Vissgrens akrobatikk på pauker, Inger Besserudhagen i spissen for en dyktig horngruppe, bassene ledet av Kenneth Ryland og ikke minst en perfekt slagverkgruppe. Trombonesoloene, som regnes for spesielt krevende i denne symfonien, ble mesterlig utført av solotrombonist Audun Breen. Audun studerte i sin tid sammen med nå avdøde Aline Nistad som Audun etterfulgte i orkesteret. Aline Nistad var en av favorittene til Mariss Jansons.