En ny sesong er i gang – i Oslo Konserthus. Vi møtte Ingrid Røynesdal, direktør i Oslo-Filharmonien, i Hamburg, der orkesteret hadde tre konserter i det fantastiske konserthuset Elbphilharmonie, for å snakke om utsiktene til et nytt konserthus for orkesteret.
Hva er det viktigste på Oslo-Filharmoniens ønskeliste for et nytt konserthus?
– Noe av hensikten med et nytt hus er å gå fra å være kun et «band» til å drive et hus som skal leve store deler av døgnet og gi opplevelser til langt flere enn vi gjør i dag. Denne visjonen strekker seg langt utover virksomheten vår slik den ser ut i dag. Litt enkelt sagt: vi ønsker å drive et hus som er viktig for menneskene som bor i denne byen, viktig for musikklivet både i Oslo og Norge og et sted der man kan få de største opplevelsene. Et musikalsk kraftsenter. Et sted der mange ulike publikumsgrupper finner sin tilhørighet. Jeg tror at det er det man må lykkes med, i det samfunnet og den tiden vi lever i . Vi må skape relevans for vårt samfunn på den måten som er riktig for en by som Oslo. Dette er noe annet enn det er i Wien eller Hamburg. Og nettopp denne outsiderposisjonen er noe som gjør at vi ofte kan tillate oss å være både offensive og nytenkende i tilnærmingen.
Er behovet for å gjøre ting annerledes årsaken til at noen små land, som Finland med sine dirigenter og samtidskomponister og Norge med sine solister og nå med Oslo-Filharmonien, lykkes så spektakulært?
– Årsakene er nok flere. For Norges del handler det ikke minst om veldig imponerende ressurser i talentsatsingen, både kulturskolen og ikke minst Barratt Dues Musikkinstitutt, men også i andre miljøer rundt om i landet. Men dette er ikke noe vii kan ta noe for gitt, og det er også mye av grunnen til at vi i Oslo-Filharmonien engasjerer oss mye i talentarbeide i Norge Det er også et noen fordeler med å komme fra et lite land. Jeg snakket nettopp med en pianist fra Aserbajdsjan, som allerede som åtte-åring var solist med et orkester, og som fikk erfaring med dette hver eneste år – frem til han ble tjue. Så begynte han på college i USA, og møtte medstudenter som aldri hadde vært solist med noen i hele sitt liv. I et lite land kan du også få noen ekstraordinære muligheter, bli sett, og bygge en selvtillit.
Akustikken er jo et kjent problem i Oslo Konserthus. Hvilke andre konkrete ting bør på plass i et nytt konserthus?
– Mange ser dessverre på konserthus som lukkede bygg. Det trenger det på ingen måte være, og det finnes det mange eksempler på – internasjonalt. Vi vil ha et bygg som, billedlig sagt, er uten en stor tung dør som det er vanskelig å trenge gjennom. Ta taket på Operaen. Operaen har klart å skape et bygg som man har et forhold til selv om man ikke har et forhold til opera! Det huset har redefinert hva og hvordan et operahus kan være for en by. Det må være vår tanke også: hvordan kan vi skape et hus som så til de grader oppleves som et inkluderende sted, hvor det er aktiviteter langt utover det Oslo-Filharmonien klarer å produsere?
Hvor står saken nå?
– Oslo kommune, Oslo Havn og Hav Eiendom står i startgropa for å forme prosessen framover. Så er det detaljregulering og en rekke forskjellige prosesser som skal til for å utvikle et så stort område. Vi er jo spent på hvordan de kommer til å gripe an dette prosjektet. Vi prøver å lete etter litt ulike innganger til dette, fordi vi ikke vet hvilken vei som velges videre. Det blir et veldig spennende neste år, hvor mange flere av disse brikkene faller på plass.
Oslo-Filharmonien har spesielt fokus på det området som ligger innenfor cruisekaia, som heter «Hans Jægers Kvartal»? Er det egen prosess for dette området?
– Vi vet ikke helt hvordan man kommer til å designe den videre prosessen, men det er liten tvil om at det«Hans Jægers Kvartal» er den delen av Filipstad der mye allerede er avklart. Mange ønsker å få fart på utbyggingen på Filipstad, og da er jo «Hans Jægers Kvartal» et mulig og sannsynlig startpunkt. Jeg håper at mange ser det! På samme måte som Operaen var et fantastisk startpunkt for Bjørvika.
Tidligere var det mye snakk om et multifunksjonelt bygg, med hotell, konferansesenter, butikker osv. Er det der vi er nå, også?
– Det kommer an på hvordan prosessen videre designes. Det handler om finansiering, om de andre byggene rundt, og dette er jo ikke vi herre over. Men det er mange som tenker at en kombinasjonsløsning kunne være lurt. Det var jo morsomt at dette åpnet øynene opp for at det er flere måter å tenke på når man skal sette opp et kulturbygg i Norge, da vi lanserte dette som en mulighet. Det er faktisk mulig å se for seg andre helhetlige løsninger enn kun å involvere kommunen og Kulturdepartementet. Det var ganske forløsende.
– For Filipstad trenger et kulturbygg, ikke bare dyre kontorer og boliger. Vi må lykkes med dette på en eller annen måte! Norge markedsføres jo internasjonalt under slagordet «Powered by Nature», men Oslo har nå en kjempemulighet til å profilere seg som en kulturhovedstad, med Operaen, Munch, Nasjonalmuseet – og forhåpentligvis også om ikke lenge – et nytt konserthus! Oslo er virkelig «Powered by Culture»!
Hvordan arbeider OFO med denne saken?
– Vi har etablert en rekke delprosjekter som tar for seg ulike deler at dette problemkomplekset. Det er fortsatt krevende, ikke minst fordi mange forhold er uavklart. I tillegg har vi fokus på å jobbe med hele vår organisasjon, slik at dette er noe vi alle gjør sammen.
– I den forbindelse er vi jo utrolig takknemlig for det økonomiske bidrag til prosjektledelse vi har fått av Oslo-Filharmoniens Venner! Vi kommer til å bruke dette til å skaffe oss ulik type spisskompetanse for å jobbe med saken internt og eksternt, med håp om at vi sakte, men sikkert beveger oss i retning av et nytt konserthus for Oslo-Filharmonien!