BBC Music Magazine

Ti klassiske musikkstykker for sommeren

Konsertsesongen er over, og det er nesten to måneder til vi er i gang med en ny sesong. I mellomtiden gjelder det å finne noe å fylle det klassiske tomrommet med! Og hva er mer naturlig på denne tiden av året enn å lage en liten spilleliste med klassiske sommerperler? Her er noen velkjente stykker – og noen mindre kjente, men likevel flotte musikkstykker!

Antonio Vivaldis «De Fire Årstidene»: Sommeren

Den klassiske litteraturens kanskje mest kjente sommerkomposisjon må være Vivaldis ikoniske «Sommeren», konsert nr. 2 i G-moll fra «De fire årstidene». Dette er også et fantastisk stykke programmusikk, dvs. at musikken søker å skildre fenomener utenfor selve musikken, i dette tilfellet den stekende heten, fuglesang, gjeternes redsel for den kommende stormen, lyn og torden osv. Her kan du høre Mari Samuelsen med Trondheimsolistene under ledelse av Øyvind Gimse spille «Sommeren» fra Vivaldis «Årstidene»: https://www.youtube.com/watch?v=g65oWFMSoK0

 

Joseph Haydns «Årstidene»: Sommeren

Et annet strålende stykke sommermusikk er Joseph Haydns «Sommeren» fra oratoriet «Årstidene». Haydn hadde stor suksess med oratoriet «Skapelsen», som hadde premiere i 1798, og han fulgte opp med «Årstidene», med premiere i 1801. Stykket er skrevet for orkester, kor og soliststemmene bass, tenor og sopran.  Også dette stykket er programmusikk. Musikken til «Sommeren» beskriver livet på landsbygda, bonden som våkner (av oboen), solen står opp, det blir varmt og insektene summer og gjeteren spiller på fløyta si. Men så kommer stormen, med torden (fra paukene). Etter stormen er alle glade, fuglene synger, froskene kvekker og klokkene ringer åtte ganger. «Sommeren» begynner litt lavmælt, men tar seg skikkelig opp etter hvert! https://www.youtube.com/watch?v=rs7e8P62Xlc

 

Arturo Márquez: «Conga del Fuego»

Marquez er en meksikansk komponist, født i 1950, og av mange ansett som den viktigste i sin generasjon.  «Conga del Fuego» er musikk i full fyr: pulserende rytmer, intensitet, drama og mye glede. Dette er et kort stykke, men stort i uttrykk og opplevelse! Her hører vi Gustavo Dudamel og Simon Bolivarorkesteret: https://www.youtube.com/watch?v=w-qFrH2Cno8

 

 

Frederick Delius: «On Hearing the First Cuckoo in Spring»

Dette er et stykke med en ganske så morsom historie. Fredrick Delius var midt i 20-årene da han møtte Grieg og Sinding i Leipzig. I «On Hearing the First Cuckoo in Spring» bruker Delius en norsk folketone fra Østre Slidre, «I Ola-dalom, i Ola-tjønn». Grieg hadde brukt melodien tidligere i «19 norske folkeviser». Delius lar en gjøk (i klarinetten) spille hovedrollen i sin versjon, men flere instrumenter spiller gjøkens tema. Delius levde fra 1862 til 1934. Han ble tidlig en god norgesvenn, besøkte Norge nesten annethvert år og fikk bygd ei hytte som han kalte Villa Høifagerli i Lesja. Han ble blind og lam på slutten av sitt liv, men fullførte sine komposisjoner med støtte fra andre. Her hører vi Bergen Filharmoniske Orkester, under ledelse av Edward Gardner: https://www.youtube.com/watch?v=JZF1xUrD_Fg&t=49s

 

Alexander Glazunov «Årstidene»: Sommer

Vi følger opp med enda en komposisjon med årstidene som tema, denne gangen i form av ballettmusikk av Alexander Glazunov (1865-36). «Årstidene» hadde premiere i februar 1900, og ble raskt en suksess. Tredje scene i balletten heter «Sommer», og skildrer en blomstereng der en lystig vals akkompagnerer inngangen til nymfer og andre fortryllede skapninger som danser i sommersolen. Glazunov har også stått på Oslo-Filharmoniens program, og i 2015 fremførte de «Vinter» fra «Årstidene». https://www.youtube.com/watch?v=_A21WbdfOJA&t=280s

 

George Gershwin: «Summertime»

Vi kommer selvsagt ikke utenom Gershwins «Summertime», skrevet for operaen Porgy & Bess med premiere i 1935. Sangen forekommer flere ganger i operaen, i både 1., 2. og 3. akt. Sangen er et godt eksempel på Gershwins hensikt med operaen: og lage en opera basert på den tidens afro-amerikanske folkemusikk. «Summertime» ble raskt veldig populær og skal eksistere i 30.000 coverversjoner (noen påstår 67.000!). Både Miles Davies og Louis Armstrong har laget uforglemmelige versjoner, men her har vi valgt en klassisk operaversjon, med Harolyn Blackwell som Clara. https://www.youtube.com/watch?v=IJs8HVBhGbk&t=69s

 

Hugo Alfvén: «Midsommarvaka»

«Midsommarvaka» eller «Svensk Rapsodi nr 1 för stor orkester, op 19» er Hugo Alfvéns mest kjente verk, og kanskje ett av de mest kjente stykkene innen svensk klassisk musikk. Det ble komponert i perioden juli – oktober 1903, mens Alfvén besøkte Skagenmalernes sommerkoloni.  Musikken i «Midsommarvaka» bygger på temaer fra svensk folkemusikk og er en hyllest til det svenske bygdelivet, men med storbyens romantiserende synsvinkel. https://www.youtube.com/watch?v=FN-n-UzG_dg

 

 

Sergej Prokofjev: «En sommerdag»

Prokofjev komponerte “En sommerdag” i 1936, faktisk etter ønske fra de sovjetiske myndighetene om å skrive musikk for barn. Det ble opprinnelig skrevet som et pianostykke under tittel «Musikk for barn». Det ble en stor suksess og i 1941 ble de syv stykkene skrevet for orkester, under tittelen «En sommerdag: En barnesuite for et lite orkester».  Selv om dette er musikk skrevet for barn, er det ingen tvil om at det er mer enn sofistikert nok for voksne. Dette er likevel lett og morsom musikk, som passer godt en sommerdag.
https://www.youtube.com/watch?v=pUp5YX_Pdt4

 

Wolfgang Amadeus Mozart: «Eine kleine Nachtmusik»

Vi synes Mozarts «Eine kleine Nachtmusik» forsvarer sin plass som en sommermusikalsk perle. For det første ble den fullført 10. august 1787, og er komponert i løpet av sommeren det året. For det andre er det en «serenade» (Serenade No. 13 in G Major, K 525), dvs. et stykke kammermusikk som skulle fungere som lett underholdning ved sosiale anledninger, som f. eks. en sommerfest. Og for det tredje, stykket har en uovertruffen livlig og gledesfylt karakter, slik vi gjerne ønsker at sommeren skal være! https://www.youtube.com/watch?v=QZWKUszkbXU

 

Edvard Grieg: «Morgenstemning»

Grieg berømte «Morgenstemning» beskriver jo egentlig en soloppgang i Marokko, der Peer Gynt er blitt en velstående forretningsmann. Eller som Grieg selv beskriver det: «Tidlig morgen. Stenet egn med udsigt ind over ørken». Men for oss nordmenn beskriver den like gjerne en soloppgang over et norsk landskap en frisk og krystallklar sommermorgen. Her med Oslo-Filharmonien og Esa-Pekka Salonen. https://www.youtube.com/watch?v=q6SZIA_O3q4

Bjørn Petter Ulvær

Få alltid siste nytt!

Abonner på vårt nyhetsbrev

og du vil få beskjed om nyheter, kommende arrangementer og andre tilbud til våre medlemmer. 

Få alltid siste nytt!

Abonner på vårt nyhetsbrev

og du vil få beskjed om nyheter, kommende arrangementer og gode tilbud.