På torsdag spiller Oslo-Filharmonien blant annet Igor Stravinskijs Fiolinkonsert (en konsert som forøvrig sterkt anbefales!). Selv om urpremieren på denne fiolinkonserten gikk utmerket, har ikke Stravinskijs premierer alltid forløpt like smertefritt. Det gjelder spesielt «Vårofferet».
«Vårofferet» ble uroppført 29. mai 1913, og ble kalt den «største musikalske skandalen i vår tid». Primos motor bak oppføringen var Sergej Djagilev, skaperen av det berømte ballettkompaniet Ballets Russes, og en av 1900-tallets største ballettimpressarioer.
«Vårofferet» i orkesterversjon ble oppført første gang som ballett med Ballets Russes. Det er ingen overdrivelse å si at «Vårofferet» brøt med den klassiske oppfatning av ballett og orkestermusikk, med sine kompliserte rytmer og utstrakt bruk av dissonanser. Koreografien til Vatslav Nizjinskij distanserte seg også radikalt fra den anerkjente ballettkoreografien.
Nizjinskij ante kanskje hva som skulle komme. Etter at kritikere, som ikke var nevneverdig begeistret for Balletts Russes´ siste oppføringer, spurte ham om hvordan «Vårofferet» ville være, svarte han at «dere vil ikke like den, heller».
Og han skulle få rett. I henhold til Stravinskijs egne memoarer, begynte bråket allerede med de første taktene. Høylytte mishagsytringer fra den konservative delen av publikum ble møtt med tilsvarende høylytte protester fra et tallrikt yngre publikum. Det oppsto høyrøstede diskusjoner og til og med nevekamp. Ropene, buingen, plystringen og pipingen ble så voldsom at danserne ikke kunne høre orkesteret. Så ille ble det at Nizjinskij måtte stå på en stol og lene seg ut for å rope taktslagene til danserne. Stravinskij stormet fortvilt bak scenen, og Djagilev så seg nødt til å blinke med lysene i salen for å få roet folk. Det hjalp litt. Likevel ble politiet tilkalt i pausen, og noen av de heftigste bråkmakerne ble fjernet.
Men bråket fortsatte. Da musikken kom i gang igjen etter pausen, utbrøt en av byens grevinner at aldri hadde noen våget gjøre narr av henne på denne måten, hvorpå den franske komponisten Florent Schmitt svarte ved å rope tilbake: «Hold kjeft, din hore fra 16. arrondissement!».
Etter konserten var Nizjinskij og Stravinskij fortvilet, men Djagilev, som var den økonomisk ansvarlige, sa at «skandalen var akkurat det jeg ønsket meg».
Pussig nok forløp de fire neste oppføringene fredfullt for seg. Men det hører med til historien at «Vårofferet» fikk noe lunken mottakelse også andre steder. Musical Times, London, skrev 1. august 1913: «Musikken i «Vårofferet» gjør en målløs. Å si at store deler har en skrekkelig lyd er en underdrivelse. Likevel er det unektelig mulig å spore en drivende rytme. I praksis har ikke verket noen som helst sammenheng med det de fleste av oss kaller musikk».
I dag er vi mange som gleder oss stort over «Vårofferets» og Stravinskij innovative klanger, instrumentering og rytmer, og verket står som et ikonisk verk i det klassiske repertoaret. Derfor er det all mulig grunn til å skaffe seg billetter til torsdagens konsert i Oslo Konserthus og oppleve Stravinskijs fiolinkonsert!
Kilder: Gramophone og Wikipedia