Torsdag 14. mars, umiddelbart etter konserten, arrangerer Oslo-filharmoniens Venner et musikertreff med musikerne som spiller obo og engelsk horn. Her kan du bli bedre kjent med David Friedemann Strunck, som har soloposisjonen på obo i orkesteret.
David er oppvokst i Dortmund i Tyskland. Han studerte hos Gernot Schmalfuss og Ingo Goritzki ved musikkhøyskolene i Detmold og Stuttgart. I tillegg til jobben i Oslo-filharmonien, er han førsteamanuensis ved Barratt Dues musikkinstitutt og kunstnerisk leder for Oslo Kammerakademi.
David og jeg møtes til en kopp kaffe på Restaurant Haakon, like ved Konserthuset. Han kommer rett fra prøver til ukens konserter med Vasilij Petrenko. Som mange husker, var Vasilij Petrenko Oslo-filharmoniens sjefsdirigent før Klaus Mäkelä. Da er det naturlig å spørre David hvordan gjensynet med en tidligere sjefsdirigent er. David forteller at det er et veldig fint gjensyn med Vasilij, et møte fyllt av stor respekt og kjærlighet. – Og slik er det når vi møter Jukka-Pekka igjen, også (Saraste, sjefdirigent 2006-2013), sier David.
Så til Davids egen karriere. Jeg spør hvordan hans vei til klassisk musikk generelt, og obo spesielt, var.
– Jeg begynte å spille blokkfløyte tidlig, og jeg sang i kor. En gang da jeg var 11 år og sang i et barnekor, sa noen at en obo var ledig for den som var interessert. Jeg visste ikke hva en obo var, men tenkte at dette kunne jeg jo prøve – og gikk i gang med å spille. Det var imidlertid et dårlig instrument, så det ble stopp en periode. Men idéen var født, og jeg fortsatte med å utforske oboen, selv om jeg også fortsatte med blokkfløyta. Da jeg var 16 år, fikk jeg en ny obolærer, og det gjorde den store forskjellen. Jeg ble med i et talentprogram, og jeg skjønte at jeg måtte øve mye mer for å bli så god som jeg ville. Og jeg bestemte meg for at det var den veien jeg ville gå videre.
David begynte etterhvert å studere hos Gernot Schmalfuss og Ingo Goritzki ved musikkhøyskolene i Detmold og Stuttgart, og ble tidlig en etterspurt oboist. Han har vært solist med Bochumer Symphoniker, Folkwang Kammerorchester og Sinfonietta Köln.
Hva var så grunnen til at du havnet i Oslo?
– Egentlig var det litt tilfeldig. Jeg hadde jobben som solooboist i Dortmund, men jeg hadde lyst til å prøve meg på et litt høyere, internasjonalt nivå. Jobben som solooboist i Oslo-filharmonien hadde stått ledig lenge. Jeg kjente litt til Norge, etter å ha vært der som turist. André Previn var sjefsdirigent, og han hadde jo et navn. Jeg leste meg opp på orkesteret, endte med å søke, og fikk jobben. Og nå har jeg vært her i ca. 20 år!
Som forberedelse til praten med David hadde jeg lest meg litt opp om oboen som instrument, og ser at mange trekker fram at instrumentet er vanskelig å spille, og at barn ikke bør begynne å spille før etter 10-årsalderen. Jeg spør David om dette stemmer. Og svaret overrasker:
– Det stemmer ikke! Oboen har en spesiell lydproduksjon, fordi det et så lite rør lyden skal gjennom. Det er ikke spesielt vanskelig, men det tar lenger tid å lære seg. Men barn kan gjerne starte med obo allerede i 6-7-årsalderen, og da kan de velge et rør som ikke er så trangt. Man må jobbe litt med motstanden i instrumentet, som har en ganske trang boring. Det er den trange boringen som gir den kraftige lyden, som gjør at oboen høres så godt i en stor sal.
David fortsetter: – Oboen er derfor en viktig stemme i orkesteret, som gir glans og overtoner. Oboen, klarinetten, fløyta og fagotten er ikke bare viktige melodibærere. Sammen produserer de en unik klang og binder sammen orkesteret med en spesiell homogenitet.
Oboen brukes jo også mye i barokkmusikk. Hva er ditt forhold til denne sjangeren?
– Jeg har en barokkobo hjemme, men jeg spiller ikke så mye på den nå for tiden. Men å forstå barokken er viktig for å forstå den senere orkestermusikken! Man kan f.eks. ikke forstå Mendelsohn uten å forstå Bach. Mahlers, Brahms´ og Beethovens musikk bygger på komponistene før dem. Det gjelder rytmisk, betoningsmessig og harmonisk. Dette må man få under huden. Derfor er det viktig at unge musikkelever spiller mye barokkmusikk.
– For mitt vedkommende går det nå mest i orkesterspill. Det er jo en vanvittig konstruksjon! Enormt mange musikere, instrumenter og klangfarger som skal gå sammen og skape levende musikk der og da! For meg er orkesteret en fantastisk fascinasjon.
Hvis vi tenker på repertoaret Oslo-filharmonien vanligvis spiller, hva liker du best å spille?
– Det man spiller denne uken er alltid det beste! Når det er sagt, så må jeg trekke fram Mahler. Hans musikk har alt!
At det man spiller denne uken alltid er det beste, er sannsynligvis en veldig sunn innstilling, og et av flere kjennetegn ved et virkelig godt orkester. For å skape stor musikk, må musikerne gå inn i musikken med liv og sjel. De må evne å begeistres av det de spiller der og da. Det nytter ikke å spille Prokofjev og samtidig sitte å ønske at de spilte Mahler.
Du har vært med på mye med Oslo-filharmonien. Hva vil du løfte fram som de største opplevelsene med orkesteret?
– Utvilsomt konserten med André Previn i Wien i 2005. I selveste Musikverein. Jeg hoppet inn på Alpesymfonien (Richard Strauss), som jeg aldri hadde spilt før. Det var skummelt og spennende. Men det gikk jo veldig bra. Det kommer jeg aldri til å glemme! Jeg har jo hatt utrolig mange flotte opplevelser etter det. Jeg tror også jeg vil trekke fram da vi spilte Mahler 6. symfoni i Helsinki, med Jukka-Pekka (Saraste) i 2015. En venn av ham hadde sponset og gjort konserten mulig. Det ble en helt spesiell opplevelse.
Til slutt, David, hva er det som gjør Oslo-filharmonien til et så godt orkester?
– Først og fremst fordi alle holder et så høyt kunstnerisk nivå. Men også fordi det er så – ja, jeg tror det er riktig å bruke den betegnelsen – høy moral i orkesteret, en så bra innstilling. Alle tar ansvar for helheten. Alle stiller godt forberedt til alle prøver. Og vi har ingen store problemer.
Jeg håper denne samtalen med David Strunck har økt lysten til enda mer kunnskap om oboen, engelsk horn og musikerne. Og den lysten kan du få tilfredstilt ved å møte opp på musikertreffet etter konserten 14. mars!