Til årsmøtet 25. april hadde Ole Arnt Westberg valgt å ikke ta gjenvalg som styremedlem i Oslo-filharmoniens Venner. Og Ole måtte selvsagt erstattes. Når styret foreslo at styret skulle utvides med ett ekstra medlem, kan man gjerne se på det som at det må to til for å erstatte Ole! Det er ikke langt unna sannheten, for Ole har gjort en kjempejobb som ansvarlig for turnéene, musikertreffene og mye annet. Men det er også andre grunner til at styret ble utvidet med én person.
De to nye styremedlemmene som ble innvalgt i styret i Oslo-filharmoniens Venner, er Anne Pedersen og Kjellaug Norr. Som alle andre i styret, får også disse to spesifikke oppgaver som styremedlemmer. Kjellaug går inn i arrangementskomitéen vår, og får et spesielt ansvar for våre turnéreiser, ikke minst fordi hun har erfaring som profesjonell reiseleder. Anne skal delta aktivt i Oslo-filharmoniens prosjekt rettet mot et yngre publikum, hun skal fortsette å drive vår Instagram-konto og hun får ansvaret får de åpne prøvene. Hun vil også bidra i arrangementskomiteen.
Men hvem er så disse nye styremedlemmene? For å få svar på det, har vi snakket med dem begge. Vi begynner med Anne.
Anne Pedersen: en norsk-amerikaner med stor interesse for musikk og kunstneriske uttrykk
Har du deltatt på åpne prøver, har du møtt Anne. Hun deltar på de fleste og leder det fremmøtte publikum gjennom prøven. Men hvem er hun, egentlig: – Jeg er en person som elsker å jobbe med folk. Jeg har 12-13 års erfaring som trener (i Lacrosse), og elsker prosessen med å utvikle mennesker i et lag og å bygge en kultur rundt en prestasjon. Jeg er vokst opp internasjonalt, jeg flyttet mye, og byttet kulturer, som barn og ungdom. Det er mye av bakgrunnen for at jeg ble så interessert i folk og kultur.
Anne snakker norsk med en lett amerikansk aksent, og jeg spør om bakgrunnen for det. – Ja, jeg er norsk-amerikansk. Jeg er vokst opp med norsk på farsiden. Familien flyttet til USA allerede tidlig på 1900-tallet. Jeg bodde en kort periode i Norge fra 1985-88, rett etter at jeg ble født. Så flyttet jeg tilbake hit i 2014.
Når ble klassisk musikk en del av livet ditt?
– Jeg har alltid vært interessert i kunst og kunstneriske uttrykk. Familien min er fra New Orleans, som jo er en musikkby. Interessen for klassisk musikk kom dels gjennom interessen for musikalene til Rogers & Hammerstein og Gershwin og dels gjennom bestefars interesse for opera. Overtyrene til musikalene fascinerte meg, hvordan de forsøkte å presentere karakterene og situasjonene som kommer. Bestefar tok opp operasendinger fra PBS (USAs offentlige tv-kanal), som jeg så sammen med ham igjen og igjen. Da jeg var i 20-årene begynte jeg å gå på konserter med Toronto Symphony Orchestra, siden de hadde et tilbud om svært rimelige billetter til unge. Og det har jeg fortsatt med siden!
Er du abonnent i Oslo-filharmonien?
– Nei, det har vært vanskelig å kombinere med jobben som trener, så jeg bruker pick-and-mix for å kjøpe en blanding av torsdags- og fredagskonserter. I tillegg har jeg hatt oppgaver som coach i det europeiske lacrosseforbundet. Men jeg trapper ned treningsjobben til høsten, så kanskje velger jeg et abonnement for den kommende sesongen.
Hva liker du best å høre?
– Det er nok først og fremst det store formatet, med de store emosjonene. Rachmaninoff, Sjostakovitsj, i det hele tatt de russiske komponistene. Men Klaus Mäkelä har også lært meg å bli glad i Sibelius. Sibeliuskonsertene med Oslo-filharmoniens Venner i Elbphilharmonie i Hamburg i 2022 var gjennombruddet for meg. Men jeg har lyst til å legge til at konsertene med Oslo-filharmonien har blitt en opplæring i klassisk musikk. Jeg vet ofte ikke hva jeg kjøper billetter til, og er på den måten blitt introdusert til stor musikk jeg ikke kjente fra før. Veldig morsomt!
Hvordan ser du på OFVs rolle?
– Jeg tror det er viktig i disse tider at det bygges et fellesskap rundt kulturinstitusjonene, et fellesskap som knytter institusjonene til det omkringliggende samfunnet. Vi må bli enda bedre på å skape arenaer for fellesskap. På den måten kan Oslo-filharmoniens Venner være veien inn til store klassiske musikkopplevelser for mange.
Jeg spør tilslutt Anne hvorfor hun har valgt å engasjere seg i Oslo-filharmoniens Venner. Hun sier at hun ser et stort potensial for å bringe flere til de fantastiske musikkopplevelsene som Oslo-filharmonien presenterer, og har lyst til å bidra til å realisere dette.
Vi er ikke i tvil om at Anne blir en viktig ressurs i styret, og gleder oss til å se resultatene av hennes innsats!
Kjellaug Norr: Et liv med klassisk musikk, som musiker og pedagog!
De to nye styremedlemmene har ganske så ulik bakgrunn. Det ser vi på som en styrke, siden styrets oppgaver – og medlemmene! – er tilsvarende ulike.
Også samtalen med Kjellaug starter åpent, og vi ber henne fortelle litt om seg selv: – Jeg er utdannet på Østlandets Musikkonservatorium og Univeristy of Minnesota med klarinett som hovedinstrument. Min hovedjobb i musikklivet har vært som klarinettpedagog ved Toneheim Folkehøgskole, men jeg har også jobbet med musikk både på lærerhøgskole, videregående skole og i kulturskoler m.m. Etter hvert ble det tre operasjoner i fingrene som satte en lang stopp for klarinettspillingen.
Kjellaug forteller at hun i dag blant annet jobber med digitalisering av musikk. Dette skjer dels på oppdrag, og dels ved at hun digitaliserer på eget initiativ og legger notene ut for salg i en nettbutikk. – Jeg har imidlertid tatt opp igjen klarinettspillingen nå, og spiller i Oslo Politiorkester. Og, nei, jeg er ikke utdannet politi! Jeg spiller også piano, og reiser rundt og spiller av og til på sykehjem.
Så er det avgjort på sin plass å nevne at Kjellaug har arbeidet som reiseleder i flere år, noe som gjør henne til en høyt kvalifisert leder for venneforeningens turnéreiser.
Når ble klassisk musikk en del av livet ditt?
– Det har vel egentlig vært der hele livet. Som barn spilte jeg klarinett, fiolin og piano. Da jeg ble spurt om hva jeg skulle bli når jeg ble stor, så var svaret at jeg skulle spille. Klassisk musikk har vært en del av livet mitt helt fra starten. Men jeg har også alltid vært glad i jazz og andre musikkgenre.
Er du abonnent i Oslo-filharmonien?
– Nei, jeg går på konserter med ulike venner, og da er et abonnement upraktisk. Men, jeg går ofte på konsert, og jeg er veldig glad i å følge prøvene.
Når vi spør Kjellaug om hva hun liker best å høre på, er svaret at det er veldig vanskelig. Hun er glad i alt, fra Mozart og Beethoven til Sjostakovitsj. – I tillegg hører jeg gjerne på musikk jeg ikke kjenner fra tidligere. Jeg har alltid vært nysgjerrig. Det er jo så mye spennende musikk!
Hvordan ser du på OFVs rolle?
– Det bekymrer meg litt at Oslo-filharmoniens tilhørerskare er så voksen. Vi må fange de yngre! Oslo-filharmoniens Venner må bistå her. Dette kan også gjøres utover de ordinære konsertene, f.eks. gjennom å binde sammen ulike kunstarter, slik vi gjorde med arrangementet på Nasjonalmuseet i mars. Det er en fin måte å gjøre Oslo-filharmoniens navn kjent på nye arenaer og overfor nye grupper.
Til slutt, Kjellaug, hvorfor ønsker du å engasjere deg i Oslo-filharmoniens Venner?
– Fordi musikk er livet mitt! Og jeg liker å bidra med frivillighet. Når man har ressurser til å gjøre det, er det hyggelig å bidra.
Vi er utrolig glad for å ha fått Kjellaug med i styret. Med hennes erfaring fra musikklivet og reiselivet er hun den perfekte deltaker i arrangementskomitéen vår! Velkommen!