Foto: Thomas Widerberg (bildet: en kontrabass av Hieronimus Amati fra 1680, som til daglig brukes av Kenneth Ryland i Oslo-filharmonien)

Et magisk musikkhistorisk mestermøte!

Oslo-filharmoniens Venner fikk 50 billetter til avslutningskonserten på «Mestermøter», Nasjonalmuseet og Dextra Musicas instrumentutstilling og konsertserie. Vi skulle gjerne hatt mange flere, men det var dessverre ikke mulig.

De heldige 50 fikk oppleve en liten musikkhistorisk begivenhet. Sjelden har så mange av verdens mest ettertraktede strykeinstrumenter vært utstilt samtidig, og sjelden har de vært spilt på samtidig!

Venneforeningens arrangement startet med et glass vin og sosialt samvær i restauranten, og deretter en omvisning på utstillingen. Instrumentmakeren Magnus Nedregård fortalte om instrumentene. Hvorfor er de verdt så utrolig mye, de dyreste kommer gjerne opp i flere titalls millioner kroner? Nedregård mente det var en kombinasjon av godt håndverk, alderen, at de er sjeldne og klangen. Samtidig understreket han at klangen ikke nødvendigvis var bedre enn virkelig gode fioliner produsert i dag. Akkurat det er det nok en del fiolinister som vil være uenige i!

Vi fikk også vite at hver enkelt fiolinmaker har sitt eget, unike design og det er dette som hjelper ekspertene til å identifisere om en fiolin laget av Stradivari, Guarneri, Bergonziene, Gofriller-familien eller andre. Mens f. eks. Guarneri hadde en mer funksjonell tilnærming til fiolinkonstruksjonen (den skulle klinge godt og være god å spille på), la Stradivari i tillegg større vekt på design og utførelse.

Så var det konsert! Den siste av over 200 konserter de siste to ukene i regi av «Mestermøter», dvs. Dextra Musica og Nasjonalmuseet. Kveldens konsert startet med Oslo-filharmoniens Cécile-Laure Kousassi, som imponerte med Rabbaths fascinerende pizzicatostykke «Ode d´Espagne» på Caspar de Salós kontrabass fra 1580, forøvrig det eldste instrumentet i Dextra Musicas samling. Rabbath er en virtuos kontrabassist, solist og komponist var Aleppo i Syria.

Deretter fikk vi høre Dvorâks Strykekvintett nr. 2 op. 77, med en glimrende gruppe musikere under ledelse av Arvid Engegård (som spilte på en Giovanni Battista Rogeri fra 1690), blant annet Oslo-filharmoniens Kenneth Ryland på bass, som spilte på en kontrabass laget av Hieronimus Amati fra 1680. Det er en flott strykekvintett full av melodiøse temaer som vandret mellom de fem strykerne, glimrende utført av en knallgod kvintett.

Etter pausen var vi med på en aldri så liten historisk begivenhet. Alle de utstilte instrumentene var hentet ut av monterne, og levert til musikerne i Dextra Musica All Stars Play Along orkester. Det var ingen tvil om at musikerne gledet seg over å få tilbake «sine» kjære instrumenter («sine» i gåseøyne siden de eies av Dextra Musica): Elise Båtnes ga sin Stradivari et velkomstkyss!

Under ledelse av Andreas Hanson, og med Anders Kjelberg Nilsson som fiolinsolist (på en Michelangelo Bergonzi fra 1744), fremførte orkesteret Griegs Fiolinsonate nr, 3 i c-moll. Den er jo opprinnelig skrevet for fiolin og piano, men var strålende arrangert for orkester av Kraggerud/Lund. Vakker musikk av et flott orkester! Dextra Musica All Stars Play Along orkester var for anledningen supplert med blåsere fra Oslo Kammerakademi.

Konserten ble avsluttet med kjente og kjære Romanse i G-dur av Johan Svendsen, aldeles betagende fremført av vår internasjonale fiolinstjerne, Eldbjørg Hemsing (spilt på en Giovanni Battista Guadagnini fra 1754). Hør henne spille et lite utdrag her. 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Bjørn Petter Ulvær og Ole Arnt Westberg

 

 

Bjørn Petter Ulvær

Få alltid siste nytt!

Abonner på vårt nyhetsbrev

og du vil få beskjed om nyheter, kommende arrangementer og andre tilbud til våre medlemmer. 

Få alltid siste nytt!

Abonner på vårt nyhetsbrev

og du vil få beskjed om nyheter, kommende arrangementer og gode tilbud.