Når vi går gjennom oversikten over musikerne i OFO, finner vi musikere med stillingsbetegnelser som «solo», «nestgruppeleder», «fjerdestilling» osv. Mystiske og litt underlige betegnelser. Vi bestemte oss for å få litt mer klarhet i dette, og tok kontakt med Maria Angelica Carlsen, som spiller 2. fiolin i OFO og er – nettopp! – gruppeleder/solo.
- Maria, vi ser av oversikten over musikerne at du står oppført med stillingen «solo». Hva betyr det?
Jo, det betyr at man spiller solopartier der det er aktuelt. Men det gelder nok først og fremst for 1. fiolin, bratsj og cello. 2. fiolin har jo naturlig nok sjelden solo. Min rolle er mer som gruppeleder.
- Kunne du si litt om stillingskategoriene i orkesteret?
Øverst finner du konsertmester eller 1. konsertmester, som hos oss er Elise Båtnes, alternerende konsertmester, i OFO er det Paul Ezergailis, 2. konsertmester, og her finner du André Orvik. I de ulike instrumentgruppene finner vi så solo eller gruppeledere, alternerende solo, nestgruppeledere, tredjestillinger og fjerdestillinger.
- Hva gjør en gruppeleder?
Som gruppeleder leder jeg gruppeøvelsene. Det gjør jeg sammen med Dagny (som er alternerende solo). Så skriver gruppeleder «strøk», dvs. konsertmester setter dem, og gruppeleder tilpasser dem 2. fiolin. Gruppeleder er også et bindeledd mellom de andre gruppene og dirigenten, så om det dukker opp spørsmål så er det som regel gruppelederne som stiller disse. Å ha god kontakt med de andre som sitter foran er noe av det morsomste med jobben – i grunn spiller jo hele orkesteret kammermusikk.
Jobben er også å sørge for at gruppeøvelsene er effektive. Folk elsker jo disse øvelsene! Da kan vi faktisk høre oss selv spille! Alle som spiller 2. fiolin er én gruppe og vi har god kontakt.
- Hvordan blir man en gruppeleder?
Du må selvsagt spille godt og fungere fint sammen med de andre musikerne. Kjemi er viktig. Får å bli gruppeleder, må du prøvespille, og spille tre uker sammen med orkesteret før man evt. får jobb.
- Hva så med den underlige tittelen «fjerdestilling»?
En som har fjerdestilling sitter på stol nr. fire, og er gruppeleder noen uker i året, og sitter ofte på første pult. I kontrakten står det også at musikeren på denne posten har plikt til opprykk – altså hvis nr. en, to eller tre ikke kommer på en prøve eller en konsert, «hopper» denne personen frem ett hakk.
- Hvordan øver dere inn et verk?
Musikerne har vel litt forskjellige rutiner her. Jeg starter noen uker i forkant. Jeg begynner med å finne en innspilling jeg kan høre på, kanskje i hodetelefoner mens jeg er ute og går. Så øver jeg inn min egen stemme. Da spiller jeg ofte sammen med en CD-innspilling. Deretter studerer jeg partituret. Så er det gruppeøvelser og fellesøvelser i orkesteret. Til slutt øver vi med dirigent mandag, tirsdag og så generalprøve onsdag.
- Dirigenten, ja! Hva kjennetegner gode dirigenter?
Det varierer sikkert litt fra musiker til musiker. For meg er det at de gjør det enkelt, at de ikke snakker for mye, men klarer å vise musikken – at de har den i seg og formidler den med for eksempel kun et blikk. Og at de lar musikerne spille, kanskje ikke blander seg inn i alle soloene, at de ikke skal kontrollere og bestemme alt. Dette kan man snakke lenge om, et veldig spennende tema med forskjellige meninger.
- Har du noen favorittdirigenter, når du ser tilbake på din karriere som orkestermusiker?
Ja, spesielt Andrew Manze! Han er utrolig kunnskapsrik og virker alltid inspirert og har mye energi. Han er også en strålende fiolinist. I det hele tatt er det en fordel at dirigenten har sittet i orkesteret. Så er det Klaus Mäkelä, selvsagt! Så liker også jeg veldig godt å spille med Eivind Aadland og Ingar Bergby.
- Tusen takk!