I desembernummeret at Gramophone er «Letter of the Month» et leserinnlegg om Oslo-filharmonien og Klaus Mäkelä og deres Sjostakovitsj-album. Dette leserinnlegget bare må deles med alle som leser Nyhetsbloggen Allegro. Innsenderen har nettopp lyttet til Sjostakovitsj-innspillingen, og skriver:
«Det var en fantastisk dag da postmannen brakte meg – fra Storbritannia til Budapest – Gramophone Awards 2024-utgaven. Jeg var ikke ferdig med denne utgaven da novemberutgaven også kom. Det var en spesiell opplevelse for meg å lytte til Oslo-filharmonien/Klaus Mäkeläs Sjostakovitsj-album, anmeldt av Edward Seckerson.
Decca-innspillingen er forskjellig fra ‘min’ Rozhdestvensky-innspilling. Men deres tilnærming er den samme. For meg er Oslo-filharmonien og Mäkelä magi og mystikk på samme tid. Hvordan kan et orkester føle essensen av musikk som dette? Det er utrolig! Har norske og russiske følelser felles røtter? Eller er det bare talent, profesjonalitet og praksis? Jeg vet ikke. Men jeg vet at dette orkesteret er i stand til å vise essensen av Sjostakovitsj’ musikk.
Som Rozhdestvensky bemerket en gang på slutten av sin syklus, under innspillingen av den fjerde symfonien: ‘Orkesteret her må være som en snøstorm!’ Hvis du vil vite hvordan en skikkelig snøstorm på de russiske steppene er, lytt til Oslo-filharmonien!
Jeg hørte ikke bare på denne CD-en som meg selv. I dag følte og opplevde jeg også tiden da jeg var ung, ung som Sjostakovitsj var da han skrev disse symfoniene. Takk til Oslo-filharmonien og maestro Mäkelä for denne følelsen. Og sist men ikke minst; takk, herr Seckerson. Velsigne dere alle.
Tibor Andreisik, Budapest»