Av og til dukker det opp nye ansikter på podiet. Og da har noen av oss stilt oss spørsmålet: hvordan skjer egentlig ansettelser i orkesteret? Vi har stilt dette, og flere spørsmål om ansettelsesprosessen i orkesteret, til orkesterets personalleder, Anders Brasetvik.
- Anders, først: hvordan lyses ledige stillinger i OFO ut?
Vi legger ledige stillinger ut på egne nettsider og sprer i sosiale medier. Men vi opererer på et internasjonalt stillingsmarked, og alle stillinger lyses derfor ut på nettsiden musicalchairs.info. Dette er en nettside som orkestre over hele verden bruker til stillingsutlysninger. Noen ganger averterer vi i det tyske fagbladet «Das Orchester».
- Hender det at OFO bedriver «head-hunting», dvs. henvender seg direkte til musikere dere ønsker?
Nei, det gjør vi ikke. Vi oppfordrer gjerne til å søke. Hvis vi etter flere prøvespill på en stilling ikke har funnet riktig kandidat, hender det at vi inviterer noen til uforpliktende gjesteprosjekter i stillingen, men alle må gjennom en ansettelsesprosess og vurderes av en jury.
- Kan du si litt om hvordan denne prosessen er?
Kjernen i ansettelsesprosessen er prøvespill. Får vi veldig mange søkere, kan vi ikke ta alle inn til prøvespill. Da foretar vi først en kvalifisering, og velger ut de som skal til prøvespill. Det kan gjerne være rundt 30 musikere som stiller til prøvespill. Prøvespill skjer enten ved at juryen bare hører og ikke ser musikerne, eller at de både ser og hører. Vi veksler litt mellom disse formene for prøvespill.
- Hva spiller de i prøvespillet?
Allerede i utlysningen fremgår det hvilke verk de skal spille, så de har 2-3 måneder på seg til å øve inn repertoaret. Det består oftest av ett eller to solistverk og en rekke orkesterutdrag. Noen ganger kan det være kammermusikk også. Orkesterutdragene er kanskje det som er mest spesielt for orkesteransettelser. Det er utdrag fra orkesterstemmer og kommer fra hele orkesterlitteraturen. Det er i dem kandidaten skal vise at de kan orkesterfaget. Representanter for den aktuelle instrumentgruppen velger hvilke utdrag som skal være med for hvert prøvespill. Det varierer litt, men det er en del «klassikere» som alltid pleier å være med. Hvis man går rundt i korridorene i konserthuset en dag det er strykerprøvespill, får man høre åpningen av Richard Strauss Don Juan mange ganger.
Prøvespillet gjennomføres i runder. Etter hver runde møtes juryen til avstemming og diskusjon og avgjør hvem som går videre til neste runde.
- Må musikerne møte opp fysisk til prøvespill?
Ja, de må det – vanligvis. Vi jobber nå med en løsning for digitalt prøvespill i første runde. Men andre runde vil være ved fysisk frammøte. Vi vil ikke kunne ansette en musiker vi ikke har hørt «live».
- Du nevnte juryen. Hvem sitter der?
I juryen sitter musikere fra orkesteret, til sammen 15-20. Juryen er sammensatt slik at det er mest vekt av musikere som spiller instrumenter som er nærmest det vi skal ansette.
- Etter prøvespillet, hva skjer så?´
Ingen blir ansatt på prøvespilldagen. Neste steg er prøveuker i orkesteret, og det kan være flere kandidater som får det. En prøveuke er en vanlig orkesterproduksjon hvor man får testet hvordan kandidaten fungerer i jobben. Etter prøveukene evaluerer man og prøvespilljuryen samles igjen for å konkludere.
Til solostillinger er det vanlig å avslutte prosessen med en orkesterrunde. Da samler vi hele orkesteret og kandidaten sitter på sin plass og spiller orkesterutdrag. Det kan nok være en nervepirrende seanse for kandidaten å spille alle de vanskeligste soloene fra hele orkesterlitteraturen på en halvtime, men de får virkelig vist seg frem da.
- Til slutt, med så mange musikere med utenlandsk opprinnelse, er arbeidsspråket engelsk?
Nei, arbeidsspråket er norsk. Mange dirigenter snakker jo engelsk på podiet, men all annen informasjon som går til orkesteret er på norsk. Nyansatte musikere som ikke behersker et skandinavisk språk får tilbud om norskopplæring i regi av orkesteret.