Vi har gjort det til en praksis i Nyhetsbloggen Allegro og presentere nye, fast ansatte musikere. Denne gangen er det Andres Maurette O´Briens tur. Han ble fast ansatt ved OF i januar i år og spiller bratsj. Han er fra Venezuela, kom til Norge i 2011 og har studert ved Barratt-Due og Norges Musikkhøgskole.
Når jeg treffer Andres på Konserthuset, kommer han rett fra orkesterets plateinnspilling med Janine Jansen og Klaus Mäkelä, som spiller Sibelius´ fiolinkonsert, og til en pause. Jeg forstår på Andres at det er skikkelig krevende. Desto mer raust er det at han tar seg tid til en prat med oss. Men dette står helt i stil med den unge mannens personlighet. Når jeg forteller folk at jeg skal intervjue Andres, er reaksjonen unison: han er en usedvanlig hyggelig fyr og veldig dyktig musiker.
Andres er som musiker et «produkt» av venezuelanske El Sistema. El Sistema ble etablert i 1975 av musikkpedagogen José Abreu. El Sistemas mål var, og er fortsatt, å hjelpe barn fra fattige områder til å oppleve gleden ved å spille musikk. Abreu lot barna spille i et orkester, og dette ungdomsorkesteret utviklet seg raskt til et overraskende høyt nivå. Den mest kjente eleven fra El Sistema er utvilsomt dirigenten Gustavo Dudamel, som begynte som fiolinist i El Systema før han begynte å dirigere. I dag er han sjefsdirigent for Los Angelos Philharmonic.
Hvordan var veien din inn til klassisk musikk?
– Ingen i min familie var musikere. Jeg spilte litt piano og gitar, men ikke spesielt seriøst. Men en dag tok mor meg med på en konsert med El Sistema. Jeg var i sjokk! Jeg ble så begeistret! Dette hadde jeg skikkelig lyst til å være med på! Og jeg ville spille fiolin. Nå viste det seg at det ikke var en ledig plass på fiolin, så jeg fikk en bratsj. Jeg visste jo ikke hva bratsj var, så jeg var skuffet og følte meg litt lurt. Men det tok ikke lang tid før jeg ble glad i bratsjen, og ble fast ved den.
El Sistemas metode for musikkopplæring skiller seg fra den vi finner i andre deler av verden. Hvert barn får låne et instrument og får grunnleggende instruksjon to timer i uka etter skoletid i noen dager. Deretter plasseres de i orkesteret, for å utvikle seg sammen med andre.
– I El Sistema begynner vi veldig tidlig å spille i orkesteret, forteller Andres. – Det å være et lag, det å spille sammen er egentlig starten, og ikke slutten, slik det vanligvis er for unge musikere andre steder i verden. Grunnen til dette er at det låter bra når man spiller sammen, selv med minimal grunnleggende opplæring. Og det er jo utrolig inspirerende for barn å oppleve! I tillegg legges det stor vekt på «peer learning», at mer erfarne musikere i orkesteret bringer ferdigheter videre til mer uerfarne. Summen av dette er at man blir raskere god, og det øker motivasjonen for å fortsette å øve og spille.
Du har også vært engasjert i å etablere El Sistema i Oslo?
– Ja, i 2015 etablerte vi et orkester på Stovner, etter mønster fra El Sistema. Jeg var aktivt med en periode, men etterhvert strakk ikke tiden til, så i dag er det andre som driver det videre. Jeg er imidlertid innom av og til, og min store drøm er at noen derfra tar steget og blir musiker!
Hvordan har det seg at du havnet i Norge?
– Jeg var på internasjonal turné med et orkester fra Venezuela. Som du sikkert vet, har forholdene lenge vært vanskelige i Venezuela, og jeg ville utvikle meg som musiker et annet i verden. Så kom vi til Norge, og jeg ble godt kjent med folk her. Etter hvert begynte jeg å studere på Barratt-Due og senere Norges Musikkhøgskole. Og her er jeg fortsatt, nå som bratsjist i Oslo-filharmonien.
Men Andres er ikke bare bratsjist, han dirigerer, også. Han er assistenten til KORKs dirigent Petr Popelka, og steppet nylig inn for å dirigere under orkesterprøver i Praha, mens Popelkas var opptatt på annet hold. Andres har også dirigent KORK og NUSO (Norsk Ungdomssymfoniorkester). Popelka er nylig utnevnt til sjefsdirigent for Wiener Symphoniker, et av verdens absolutte mest velrenommerte orkestre. Musikere i Oslo-filharmonien har totalt meg at Andres er en utrolig inspirerende og begavet dirigent.
– Jeg studerte direksjon hos grunnleggeren av El Sistema i Venezuela. Jeg møtte Popelka for tre år siden, fikk vite at han trengte en assistent, og spurte om jeg kunne være det. Jeg måtte prøvedirigere, selvsagt, og det gikk bra! Jeg elsker å gjøre begge deler, spille bratsj og dirigere!
Hva vil du si kjennetegner deg som dirigent?
– Som dirigent må du ha et klart bilde av hva du vil oppnå og evne å formidle det. Du må kunne inspirere, slik at vi kan skape musikk sammen, være ett lag som jobber mot samme mål. Du har en gjeng med superdyktige musikere som må bli enige med deg eller være villig til å følge deg. Jeg har den fordelen av jeg er orkestermusiker, jeg vet hvordan det er å sitte i et orkester og motta dirigentens instrukser. Jeg tror jeg vet hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Har du noen forbilder som dirigent?
– Ja, Popelka! Han har en fantastisk personlighet og han jobber for musikken hele tiden. Og Claudio Abbado, som jeg spilte med i Venezuela. Og Simon Rattle. De gode dirigentene klarer å bringe fram følelsen av å spille i et ungt og energisk orkester! Det er en stor opplevelse!
Når jeg spør ham om favorittkomponister, forteller han at Beethoven står hans hjerte nærmest. Han blir alltid glad av å spille og dirigere Beethoven. Andre favoritter er Brahms, Mahler og Strauss.
Til slutt, Andres, hva vil du si kjennetegner Oslo-filharmonien som orkester?
– Folk bryr seg! De gir alt. Folk har en stolthet. Alle elsker orkesteret sitt, og det setter sitt preg på klangen. Det er ikke sånn overalt. Så har jo orkesteret veldig gode strykere, med en varm, glødende klang. Musikerne holder et fantastisk nivå.
Vi ønsker deg hjertelig velkommen til Oslo-filharmonien, Andres! Du er et verdifullt tilskudd til orkesteret, både som musiker og menneske!