Foto: Benjamin Ealovega

Møt Rolf Wallin: En norsk komponist i verdensklasse!

Oslo-filharmonien har fått kritikk for ikke å inkludere mer norsk musikk generelt, og samtidsmusikk spesielt, i programmet for sesongen 24/25. Vi forstår at det ikke er enkelt for orkesteret å sette sammen et program med norske og internasjonale dirigenter og solister og samtidig ivareta mange ulike hensyn og interesser. Vi er derfor varsomme med å rette en formanende pekefinger mot orkesteret.

Vi vil heller bidra til å fremme norsk samtidsmusikk ved å løfte fram en av våre fremste og mest spennende nålevende komponister. Det er nemlig ikke bare norske solister og orkestre som gjør det sterkt i utlandet. Det er på tide med en tilsvarende anerkjennelse av komponisten Rolf Wallin.

Rolf Wallin har en stor produksjon bak seg, og er utvilsomt den norske, nålevende komponisten med størst internasjonalt gjennomslag. Jeg har telt over 60 fremføringer av hans orkesterverk i utlandet, med utenlandske orkestre (og minst like mange ganger i Norge). Hans verk er oppført i Australia, USA, Canada, England (bl.a. på BBC Proms!), Tyskland, Sveits, Østerrike, Hong Kong og Taiwan for å nevne noen. Og til glimrende kritikker. Han har vært «composer-in-residence» i Oslo-filharmonien, Stavanger Symfoniorkester og Kungliga Filharmonikerne i Stockholm. Oslo-filharmoniens publikum har fått oppleve Wallins musikk ved en rekke anledninger.

Han er også plateaktuell med albumet «Five Seasons» som utkom i mars i år, med Stavanger Symfoniorkester under ledelse av Andris Poga og med solistene Eldbjørg Hemsing, Ida Nielsen og Wu Wei.

Jeg møter Rolf på en kaffebar i byen. Han kommer rett fra veiledningstime med studenter på Norges Musikkhøgskole. – Slike veiledningstimer er så inspirerende, sier han begeistret. – Det er foryngende, lærerikt og gir meg nye perspektiver på musikken. Og når det også er til glede for studentene, er det virkelig en win-win-situasjon!

Har du «alltid» komponert eller kan du sette en dato for når du begynte med det?

– Ja, jeg kan nesten peke på en dato. Som 9-åring spilte jeg trompet i skolekorps, og jeg ble fascinert av «harmonisk moll». Rolf synger den harmoniske mollskalaen – som ikke er ment å brukes melodisk – for meg, med den karakteristiske «orientalske» smaken av de siste fire tonene, og fortsetter: – Jeg komponerte et stykke jeg kalte «Vårløsning» da jeg var 10 år. Og det var typisk meg å bruke en skala til noe den egentlig ikke skulle brukes til! Da korpsdirigenten Jon Gjesdal så «Vårløsning», ble han så pass interessert at han ville gi meg timer i harmonilære. Og sånn ble det.

– Jeg hadde etterhvert stor glede av harmonilæren, forsetter Rolf. I 5. klasse arrangerte jeg flere Herb Albert-låter for klassebandet, og senere ble det til og med en «lommeversjon» av siste sats av Beethovens 9. symfoni for fire messingblåsere, piano og sopran! Og den ble høytidelig framført på neste korpskonsert! Det er jo søtt og rart å tenke på det i ettertid, men jeg lærte masse av det.

Som 13-åring studerte han enkeltfag ved Musikkonservatoriet i Oslo, han gikk på musikklinja på Foss Gymnas og begynte etterhvert på Norges Musikkhøgskole. Der avla han først eksamen med trompet som hovedinstrument og studerte senere komposisjon med Finn Mortensen og Olav Anton Thommessen. Etter det fulgte videre komposisjonsutdanning i USA.

Jeg forteller Rolf at jeg ble veldig begeistret for stykket «Stride» på albumet «Five Seasons». Da kan han fortelle meg at han faktisk ikke har komponert noe etter at han satte sluttstrek for det albumet for omtrent et år siden. – Jeg var temmelig utmattet etter å ha gått fra det ene til det andre prosjektet gjennom 45 år, og nå unte jeg meg en skikkelig pause, sier han.

Kan du fortelle litt om hvordan et verk blir til?

– Det skjer på så mange måter. Men la oss ta «Stride» som et eksempel. Det var under pandemien, og for å holde formen og humøret oppe, var jeg ofte ute og gikk en rask spasertur, en «stride» (som på engelsk betyr å gå raskt og besluttsomt med lange skritt, men også i overført betydning et stort skritt framover, red. anm.). Da satte det seg en rytme og et toneløp i hodet mitt, og jeg tok fram mobiltelefonen for å lagre det. Da jeg kom hjem, satte jeg meg ned ved pianoet og bearbeidet det som var brukbart. Det ble begynnelsen til «Stride».

Jeg vet at Rolf også er blitt kjent for sin mer matematiske tilnærming til komposisjonsprosessen, der «fraktale algoritmer» danner grunnlaget for melodier og harmonier. En fraktal algoritme kan ses på som en matematisk modell som skaper strukturer og mønstre med stor kompleksitet og detaljrikdom, som i et partitur. Jeg ber Rolf utdype.

– Denne metoden er en kombinasjon av matematikk og kunstnerisk kreativitet. Jeg bestemmer retning musikken skal gå, men computeren bestemmer de enkelte notene. Tenk deg en fiskestim eller når vi ser hundrevis av fugler på himmelen som beveger seg og bølger sammen i vakre mønstre. I min «matematiske» musikk er det jeg som bestemmer hvordan fugleflokken eller fiskestimen skal bevege seg, men det er computeren som beregner hvor den enkelte fisk, fugl – eller note – skal være. Mønsteret i musikken er i utgangspunktet matematisk, men uttrykket blir faktisk ….ja, romantisk!

Men tilbake til de fraktale algoritmene. På «Five Seasons» er noen verk skapt ved hjelp av fraktale algoritmer mens andre er komponert mer tradisjonelt. – Jeg skal vedde på at du ikke klarer å finne ut hvilket stykke som er skapt på hvilken måte, sier Rolf med et smil.

Matematisk formskjema til fiolinkonserten «Whirld»

Rolf snakker engasjert om metoden sin, og man kan ikke annet bli fascinert av de metaforene han bruker for uttrykke hvordan han arbeider: – Hvis du ser helt til høyre på den matematiske formskjemaet til fiolinkonserten «Whirld» (se bildet), vil du se en due. Denne duen, klippet fra et gammelt alkymistisk dokument, har sluppet gullkorn som faktisk er noter, den har lagt fra seg fraktale gullklumper som former melodien i konserten!

Og mens vi snakker om fugler, så trekker Rolf fram at han også bruker fuglesang i verkene sine. – Jeg får digitalisert og analysert fuglesangen, og når man kjører den langsomt, hører man mange flotte melodier, sier han, og fortsetter: – I bestillingsverket til Wiener Mozartjahr tok jeg utgangspunkt i Mozarts stær, Herr Stahr. Ja, Mozart hadde faktisk en tam stær som han var veldig glad i. Og denne stæren kunne synge deler av temaet i hans pianokonsert nr. 17, men med to feil, som Wolfgang skrev omhyggelig ned i sin notisbok, med kommentaren: «Das war schön!».

Denne setningen ble tittelen på slagverkskonserten, som har blitt spilt utallige ganger siden urframførelsen i Wiener Musikverein. Oslo-filharmonien var (selvsagt!) med-bestiller, og du kan høre konserten på deres CD med Wallin-musikk, Act, som de utga på Ondine i forbindelse med Wallins år som composer-in-residence med OFO (finnes i den vedlagte spillelisten).

Vi snakker litt om de utfordringene som ligger i å være en komponist. Rolf sier at den store utfordringen er å «finne veien videre», dvs. gjøre det riktige valget i et mangfold av muligheter. Den store utfordringen handler om avveiningen mellom inspirasjonen, impulsiviteten og at det skal fungere i orkesteret. – Men det er en fantastisk følelse når det ene tar det andre, og det bare flyter, sier Rolf.

Foto: Rikard Österlund

I verkene til Rolf finner man lett mye inspirasjon fra både rock og jazz. Det er ikke så underlig, siden Rolf har en periode som trompetist bak seg. Han har spilt både i ensembler for tidligmusikk, i rockegrupper og i jazzensemble. Men er han også inspirert av de klassiske komponistene.

Å, ja! Den klassiske musikktradisjonen har vært hovedfokuset mitt helt siden jeg som 12-åring begynte å gå i musikkavdelingen på Deichman og lånte bunker av partiturer: Bachs Brandenburgerkonserter, Beethovens og Tsjajkovskijs symfonier, Vårofferet, bare for å nevne noen få. Jeg leste partiturer og hørte på LP-er parallelt, fullstendig bergtatt av alle nye verdener som åpnet seg. Så det er mange komponister å ta av. Først og fremst på den ene side Bach, som umiddelbart griper en, men som samtidig er så kompleks at man kan vie et helt liv til å utforske hans musikk – og på den annen side den musikalsk revolusjonære Beethoven, som veltet det velbalanserte wienerklassiske sjakkbrettet og pekte fram mot romantikkens ekspansjon mot det emosjonelle og det grensersprengende. Mot vår egen tid vil jeg nevne Debussy og Ravel fremfor Schönberg og Berg, som jeg mistet litt da de ble 12-tone-komponister. Jeg ble nok mer inspirert av de to siste da de sto for en friere atonal ekspresjonisme. Og enda nærmre vår egen tid setter jeg Ligeti og Stravinsky høyt.

Hvilke av dine egne verk setter du høyest?

Det blir stille lenge. Det er sikkert som å svare på hvilken av barna man elsker mest. Og han har jo mye å være stolt av! – Jeg tror det må bli fiolinkonserten (som forøvrig er på albumet «Five Seasons», med Eldbjørg Hemsing, red. anm.). Og jeg håper Oslo-filharmonien kan sette den på programmet! Så har jeg lyst til å løfte fram «Manyworlds». Dette stykket ble til med det vi kan kalle «lekegrindsmetoden». Jeg har en forventning om en form, men har ingen klar formening om hvordan jeg skal komme dit. Så har jeg en rekke løsrevne musikalske biter eller elementer. Når jeg begynner å jobbe med dem, ja, så får elementene sitt eget liv: de forteller meg hvem som vil være sammen med hvem, og slik settes de sammen til en god formopplevelse. Noen romanforfattere opplever at personene får sitt eget liv og vilje under skriveprosessen, jeg kjenner meg igjen i det.

– Og når vi snakker om Oslo-filharmonien. Det er et fantastisk orkester, som jeg har mye å takke for. Jeg har satt enormt pris på det samarbeidet, og spesielt året som «composer-in-residence» i 2006/07-sesongen under Jukka-Pekka Saraste.

Når et orkester skal fremføre Beethoven, Brahms eller Mahler, kan komponisten av naturlige årsaker ikke være tilstede under innøvingen. Men sånn er det jo ikke med en nålevende komponist! Derfor er det naturlig å spørre Rolf om han er tilstede på oppføringer av hans verk. Og hvor aktivt ønsker han da å påvirke uttrykket?

– Jeg har selvsagt ikke mulighet til å være tilstede overalt i verden der mine verk oppføres, men jeg prøver alltid å være tilstede på en uroppføring av et bestillingsverk. Da samarbeider jeg gjerne med dirigenten og solisten om uttrykket. Men jeg opplever sjelden eller aldri noen fortolkningsuenighet. Dessuten, som komponist må man være åpen for ulike tolkninger av verket. Jeg opplever at jeg ofte blir dratt inn i solistens verden, som i Eldbjørg Hemsings og Alina Ibragimovas ulike tolkninger av fiolinkonserten.

Til slutt, Rolf, hvilket råd har du til dem som ikke er fortrolig med samtidsmusikk?

– For det første: Ikke tro på myten om at man må vite en masse for å kunne «forstå» musikken. Kom med åpne ører og et åpent sinn, det er alt som skal til. Jeg vil anbefale at musikken høres live på konsert, i hvert fall som et første steg inn i «det ukjente». Det er ikke vanskelig, for det er utrolig mye som skjer på samtidsmusikkfeltet, nivået er høyt, og konsertene er godt besøkt. Og Oslo-filharmonien, med sitt trofaste og entusiastiske publikum, har en unik mulighet til å åpne nye og spennende dører for dem. Etter urframførelsen av «Strange News» kom et par bort til meg og takket meg for den sterkeste opplevelsen de hadde hatt i sine ti år som Filharmoni-abonnenter. Sånt gjør inntrykk, og det at min musikk når fram til musikere og lyttere er den viktigste grunnen til at jeg holder på med det jeg gjør, avslutter Rolf.

——-

Vi har bedt Rolf Wallin sette sammen en spilleliste med hans musikk. Gods fornøyelse:

YOUTUBE: 

Manyworlds, Ondine, Bergen Filharmoniske Orkester, John Storgårds. Boya Bøckmans 3D viero ble bestilt av OFO og urframført i Oslo Konserthus 2012. https://youtu.be/K6elnZTw0TM?feature=shared

Soundspeed, en kort fanfare bestilt av OFO til jubileet 2019. https://youtu.be/vNVWg5e-jgE?feature=shared

Ondine release-video av SSO-albumet: 

Five Seasons: Ondine Releases 3/2024: Wallin: Five Seasons, a.o. – Wei, Hemsing, Nielsen. https://youtu.be/xjje2Zbl9UM?feature=shared

Andre videoer med Wallin som ikke inkluderer orkester:

Scratch for amplified balloons – ChamberFest Cleveland (2021). https://youtu.be/2wR5PuofBxQ?feature=shared

The Otheroom, åpningsforestilling Ultima 2016, Oslo Rådhus. Musikere fra Ensemble Musikfabrik Köln, koreografiog dansere: Fieldworks. https://youtu.be/pAOkVU25N3Y?feature=shared

SPOTIFY:

Det meste her fins også på Youtune, men på Spotify får man bedre lyd.

Album: Oslo-Filharmonien, Act. https://open.spotify.com/album/0cN2T0XFUhiLzljEdsU5nI?si=SNlvsydETGqc52wZTDtAlA

Bergen Filharmoniske Orkester, Manyworlds. https://open.spotify.com/album/2wBfeSYzU5qQazmywF57Pk?si=i1b2V_8rSTuQCi6TtnlQ8A

Stavanger Symfoniorkester, Five Seasons: https://open.spotify.com/album/68hHrusZ1e6eg6NSRVIkPU?si=luIF5UUNSSips6UBX7USUw

Enkeltspor av kammer- og solomusikk:

Elegi, Tine Thing Helseth, Ensemble Allegria. https://open.spotify.com/track/536kbEwcOarDGS03l8VA3m?si=41cd320c43754028

Stonewave, del 3 (som var med på åpningsseremonien i Lillehamme-OL). SISU Percussion Ensemble. https://open.spotify.com/track/5QJZYpvTrsc0cQFkwLLN7U?si=5416a0ba6a844fea

Twine. SISU Percussion Ensemble. https://open.spotify.com/track/2f7SS654lSx5kZk6N6Sc1W?si=d92a4dd4fcb74bb3

Bjørn Petter Ulvær

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Få alltid siste nytt!

Abonner på vårt nyhetsbrev

og du vil få beskjed om nyheter, kommende arrangementer og andre tilbud til våre medlemmer. 

Få alltid siste nytt!

Abonner på vårt nyhetsbrev

og du vil få beskjed om nyheter, kommende arrangementer og gode tilbud.