Styret i Oslo-Filharmoniens Venner har besluttet å finansiere innkjøp av fem nye kirkeklokker til orkesteret. Så er det helt legitimt å spørre: hva skal orkesteret med kirkeklokker? Observante konsertgjengere har sikkert lagt merke til at våre slagverkere fra tid til annen benytter såkalte «rørklokker». Dette er rør av metall som har en diameter på ca. 30–38 mm, der tonehøyden er bestemt av rørlengden. For å spille på instrumentet, slår man med en plast- eller treklubbe på toppen av hvert rør.
Rørklokker er vel og bra, men lyden av støpte klokker gir en helt spesiell ekstradybde og musikalsk dimensjon til en fremføring. I tillegg vil bruk av kirkeklokker tilfredsstille mange komponisters opprinnelige intensjoner: verkene er skrevetfor bruk av kirkeklokker! Lyden av klokker har en lang historie, og det er noe fundamentalt magisk med klokker som i flere tusen år har trigget den menneskelige fantasien og fremkalt en dyp, følelsesmessig respons. De har ikke bare vært brukt til å kalle til gudstjenester, men også til bryllup og begravelser. De har varslet om krig, angrep og naturkatastrofer, men også for å feire frihet og glede.
I oktober 2022 vil Oslo-Filharmonien fremføre Tsjaikovskijs Manfred-symfoni, hvor den én-strøkne A-klokken vil bli brukt. Dette vil være den første norske fremføringen som bruker kirkeklokker i stedet for rørklokker! Andre verk som løftes ved bruk av kirkeklokker i stedet for rørklokker, er f.eks. Mahler 2. symfoni, Sjostakosvitsj 11. symfoni, Vaughan Williams´ Sinfonia Antarctica, Strauss´ Also Sprach Zarathustra, og mange flere.
Oslo-Filharmonien har fra før tre kirkeklokker, i tonene Ess2, G2 og C3. Disse ble kjøpt inn under Mariss Jansons´ kunstneriske ledelse. Den gangen var Oslo-Filharmonien det første orkesteret i landet som hadde støpte kirkeklokker. Tonene Ess2, G2 og C3 var ikke tilfeldig valgt, fordi akkurat disse tre brukes i en rekke verk, som Berlioz´ Symphonie Fantastique, Musorgskijs Bilder fra en utstilling og Mahler 2. symfoni.
Men mange andre verk krever kirkeklokker i flere toner. Nå anskaffer orkesteret klokker i tonene Bb2, D3, F3, G3 og A3.Dermed kan man fremføre Mahlers 3. symfoni, som orkesteret fremfører 5. mai under ledelse av Klaus Mäkelä, med skikkelige klokker! Mäkelä har da også vært en ivrig pådriver for anskaffelse av kirkeklokkene.
Det er Nauen Klokkestøperi utenfor Tønsberg som skal produsere klokkene. Det er Nauen som har produsert de klokkene orkesteret allerede eier, og de produserer de nye på samme måte, noe som sikrer en egalitet i klang og stemming mellom klokkene. De er for øvrig internasjonalt kjent som særdeles dyktige klokkestøpere. Så er det hyggelig at de er norske!
Hvis du deltar på vennetreffet med Oslo-Filharmoniens Venner torsdag 10.3. umiddelbart etter konserten, kan du høre mer om klokkene og se og høre en av de orkesteret allerede har! Les mer om vennetreffet her.