Mandag 30. januar inviterte Oslo-filharmoniens Venner og Sveriges Ambassade til en kammerkonsert i den svenske ambassadenen. De ca 50 fremmøtte medlemmene av Venneforeningen fikk et flott opplevelse, både musikalsk og på andre måter. De «nye», herskapelige lokalene til ambassaden, som ble tatt i bruk i 2019, var vakre og en fin kombinasjon av nytt og gammelt. Etter at Maria af Klinteberg Herresthal, som representant for ambassaden, og Haakon Thaulow fra Venneforeningen ønsket velkommen, var det klart for konsert, også det en fin kombinasjon av nytt og gammelt.
Birgitta Johansson Halbakken, som opprinnelig er fra Sverige, innledet og fortalte om Valborg Aulins fantastiske talent og fascinerende historie. Å være kvinnelig komponist i utkanten av Europa på slutten av 1800-tallet var ikke enkelt, og hun gikk da også helt i glemmeboken. Det er først de senere år at hennes musikk igjen er brakt fram i lyset, til stor glede for bl.a. oss i Venneforeningen!
Vi fikk høre Aulins strykekvartett nr. 1 i F-dur, et verk som virkelig demonstrerte hennes kvalitet som komponist. Musikken spente over et bredt register, fra den morsomme, kreative 2. satsen (Intermezzo, Allegro Con spirit e capriccioso) til den harmoniske og velskrevne 3. satsen (Andante espressivo) og en drivende finale.
Jessie Montgomery representerer på mange måter den andre ytterligheten, fortalte Birgitta Johansson Halbakken. Montgomery er en ung, kvinnelig, amerikansk komponist, som vokste opp i et miljø med jazz og politisk aktivisme. I dag gjør hun stor suksess over hele verden. I fjor fikk hun oppført sine verk over 400 ganger i USA!
Kvartetten spilte hennes Break Away for strykekvartett, et stykke i fem deler. Vi fikk høre et spennende stykke samtidsmusikk, med morsomme dialoger mellom instrumentene, flotte, intense klanger og fascinerende bruk av strykerne. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Montgomery er blitt et stort navn!
De som gjorde denne store musikkopplevelsen mulig, var en herlig kvartett fra Oslo-filharmonien. Leah Andonov og Mariam Maghradze spilte fiolin, Birgitta Johansson Halbakken bratsj og Katharina Hager-Saltnes cello. Når man hører musikerne i dette nære, transparente formatet, skjønner man virkelig hvilke individuelle kvaliteter det er i Oslo-filharmonien, og hvorfor orkesteret rangerer som et av de ti beste i verden akkurat nå. Kvartetten spilte med teknisk briljans, stor formidlingsevne og en smittende spilleglede.
